– Savner ikke sola og Italia

Marstein – «1877»

Hakk i hæl på sitt første soloprosjekt etter suksessen med Undergrunn, serverer den unge Marstein oss en EP med fem nye låter, deriblant den svært catchy «1877».

Låta flyter elegant av gårde i et deilig tempo og er perfekt å ha på øret når man vandrer gjennom et mørklagt bysentrum en kald vinterkveld. Jeg får også følelsen av å være på en mørk klubb med strobelys som blinker i takt med kicken, en følelse som går igjen i flere av låtene på EPn «Xania».

På «1877» har Marstein selvtilliten på topp. Han føler seg som Mozart og flexer på oss med å blant annet referere til sine to topp én albumplasseringer og suksessen med låta Frida Kahlo; «Jeg fikk både boksere og TikTok-ere til å skrike kun Frida Kahlo og meg», som jo på alle måter er imponerende i den unge alderen av bare 19 år.

Marstein savner ikke sola og Italia, og omfavner her vintermørket og et kaldere sound som er perfekt å ha med seg inn i årstiden som nå for alvor har meldt sin ankomst.

Marstein med «1877» er Ukas låt på NRK P3

Taran Cesilie Hofvind
Musikkprodusent i NRK P3

2Pack – «Kodak»

Den hellige treenighet har entret rommet – 2Pack er en gave sendt fra gud midt i novembersorgen. Introen i låta er usedvanlig lik Vaular og B-boy sin «GTA», kanskje ikke så rart, det er jo selveste Kvam som står bak spakene. Øvrige medlemmer: Angelo Reira og Linni. Episk!

En miks av Reiras dype stemme med raske rim over trallende piano girer enhver vandrende sjel opp!
Linnis myke, men harde, stemme flyter liksom fløyelsmykt ut i universet, som en mystisk, vis, guddom.

Ikke visste jeg at seks middelaldrende boys var det som skulle til for å gjøre meg troende, for i tillegg til trioen i 2pack, er det enda en solid trio som er med (utrop til Hazy som også slipper en legendarisk digg singel idag!!).

Dersom du også trenger en gudegave (eller julegave) får du den servert her!

Frida Wattne Lindland
Journalist

Rebbit + Damian – «Romanse»

Hvordan ville det hørtes ut om «P3 Gull»-aktuelle Ramón hadde samarbeidet med britiske Fred again?

Sikkert som en herlig mashup av ulike fløyer av musikkåret 2022, men det har jo dessverre foreløpig ikke skjedd. Mens vi drømmer videre om fantasi-featuren, finner vi faktisk noe som ikke er så lang fra det inne på «Urørt»-nettsidene.

Nykommerne R3bbit og Damian har skrudd sammen en finfin to minutter lang undergrunnspoplåt for klubben. Kontrasten mellom den såre romantikervokalen til nederlender-ålesunderen Damian Van de Merwe og den harde beaten til Sandnes-produsenten R3bbit er forlokkende, og gir appetitt på mer.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Daniel Obede + Makosir – «Top 3»

Daniel Obede har sluppet sin andre mikstape i år. «Under press lages» fra februar var solid, og ikke minst proppet med herlige fotball-referanser. Etter å ha gitt oss to nye låter hver uke i november, er endelig hele «Kald by, kaldere hjerte» nå ute.

Mikstapen inneholder flere knallharde låter, hvor Daniel fortsetter å utvikle sin distinkte sound. Den beste låta på det 25-minutter lange prosjektet spares helt til slutt. «Top 3» er et føkkings mesterverk!

Låta starter med et intet mindre enn 2,5 minutter langt vers fra Daniel. Her rappes det om å jobbe hardt og målrettet, og overkomme utfordringer man støter på i livet. Deretter stanser melodien og vi får servert Makosir sin varme stemme over en drømmende lyd.

Til slutt kommer Daniel tilbake og runder av en mikstape hvor vi har fått et interessant innblikk i hvordan et av Norges største raptalent tenker.

Espen Roness
Journalist

Resa Saffa Park – «Give It All You Can»

Ho må vel kanskje vere blant landets eldste 25-åringar, Theresa Frostad Eggesbø, der ho sikkert identifiserer seg meir med jazzsongarar eg aldri har høyrt om heller enn hennar jamnaldrande.

Men ofte er det nødvendig at det er nokon vaksne på jobb. Nokon som sørgjer for at ikkje all popmusikk vert forbruksvare og underhaldning, men heller lagar noko ein kan ha med seg ei stund.

Forbruk og underhaldning kan også vere bra greier, men av og til er det berre på sin plass med ei behageleg røyst over ein smått retro produksjon og eit levande lydbilete.

Apropos lydbiletet, går tankane mine til Mary Elizabeth Winstead og Dan the Automator-samarbeidet Got a Girl, og ein kvar som gir meg assosiasjonar til gamle Dan er good i mi bok.