Forelskelse kan snu livet på hodet. Er du heldig, blir forelskelsen til noe mer. Men det forutsetter at du tør å si fra om hva du føler.
Noen er faktisk forelsket i flere år uten å si et eneste ord om det.
Solfrid Dullum Aker (26) har alltid vært en håpløs romantiker. Hun har aldri hatt vanskeligheter med å forelske seg.
Problemet har som regel vært at hun ikke har turt å si det.
– Du føler at du er i en boble. Uansett hvor lyst du har til å sprekke den, så får du det bare ikke til, sier Solfrid.
Endret personlighetstrekk
Hun var forelsket i en klassekamerat i alle de tre årene på ungdomsskolen. For mange er det gjerne både gode og vonde minner som dukker opp når de tenker tilbake på sin første store kjærlighet.
For Solfrid er det mest vondt.
– Det var som å gå gjennom et brudd hver eneste dag. Å dra hjem fra skolen var helt forferdelig, jeg ville jo være med han hele tiden. Det var et tomrom der, som ikke ble fylt med mindre jeg var i nærheten av han.
Dessverre var det ikke så lett for hennes utkårede. Hvordan skulle han kunne gjengjelde en kjærlighet han ikke visste fantes? Solfrid hadde jo aldri sagt at hun tenkte på han dag og natt. Noen hint etterlot hun seg derimot.
– Jeg hatet egentlig Volvo, men plutselig var det favorittmerket mitt.
Et kompliment var nok. Sa han at hun hadde fint hår en dag, ble det hennes nye favorittfrisyre. Kommenterte han genseren hun hadde på seg, ble det samme genser hele uken.
Solfrid ville bli interessert i det samme som han. Hun ville høre på samme musikk og like den samme sporten. For henne var det viktig at de hadde noe felles.
Når natten kom, gikk ofte dagens hendelser gjennom hodet som en karusell. Solfrid kunne gå gjennom alt tusen ganger.
Hvorfor sa hun det? Hvorfor snakket han så mye med en annen jente? Hvordan hadde det vært å holde hender?
– Jeg dagdrømte masse. Ulike scenarioer utspilte seg i hodet mitt. Tenk om han kommer bort og kysser meg! Alle mulige klisjeer som man ser i filmer, ønsket jeg meg. Men det skjedde jo aldri.
Fra en dagdrømmer til en annen
Marie Rognli Rodahl (22) har stort sett vært forelsket i skjul. For henne vekker minnene om avstandsforelskelse gode følelser.
Hun var forelsket i to år, og i likhet med Solfrid sa hun det aldri til den det gjaldt. Man skulle kanskje tro at det var to vonde år, men Marie hadde sin egen måte å håndtere forelskelsen på.
– Jeg er veldig fantasifull. Det ble nesten som en egen verden, noe som gjorde at jeg ikke var så veldig trist. I hodet mitt skjedde jo det jeg ønsket meg uansett.
Helt siden sommerfuglvingene først begynte å slå i magen til Marie, har hun vært veldig reservert. Det var ikke naturlig for henne å fortelle om forelskelsene. Selv om dagdrømmene fylte et slags behov, så var det ikke bare derfor hun valgte å ikke si noe.
Både Marie og Solfrid husker en tid der selvtilliten var på bunn.
Hvorfor er jeg ikke bra nok? Hvorfor får andre den oppmerksomheten jeg trenger og ønsker?
Glorifisering og frykt for avvisning
Psykolog Wenche Kjenner tror at vi ofte setter den vi er forelsket i, på en pidestall, noe som vil påvirke hvordan vi ser oss selv.
Hun mener at det er helt normalt å endre personlighetsuttrykket utad når man er forelsket, som for eksempel interesser og stil. Det vil gjøre at man gjerne fanger oppmerksomheten til den det gjelder, og kommer enda nærmere.
Man ønsker ofte å ha noe felles, å dele noe med vedkommende.
– Når man er stormforelsket, danner man seg ofte et bilde av personen, et bilde som ikke alltid stemmer. Denne glorifiseringen kan gjøre det enda vanskeligere å dele de følelsene man sitter inne med.
Wenche tror at vi er livredde for å bli avvist.
Blir man forelsket i ung alder, kanskje også for første gang, kan forelskelsen kjennes ut som det viktigste i hele verden.
Psykologen tror derfor det ofte er lettere å være forelsket kun på avstand.
Man har så høye tanker om vedkommende at man ikke tør å dele det man har på hjertet. Dette kombinert med frykten for avvisning kan gjøre at mange aldri velger å fortelle om forelskelsen i det hele tatt, mener hun.
– Tar forelskelsen helt over uten at du klarer å fortelle det? Da er mitt beste råd å lufte det med noen. Si det til en venn, et familiemedlem eller en kollega. Hvem som helst. Får du det ut, blir det ofte litt mindre, råder Wenche Kjenner.
Angrer på at hun ikke sa ifra
Marie angrer ikke på at hun holdt tett om hva hun følte. For henne gikk forelskelsen over da noen andre dukket opp.
De gode minnene og følelsene er det hun husker best, det vonde har nærmest blitt glemt.
Solfrid, derimot, har ikke den samme tankegangen.
For over ti år siden satt Solfrid og beundret en gutt i klassen. Hun tenkte på de fine øyene hans og på det fine håret hans. Profilbildet hans på Facebook lastet hun ned, slik at hun kunne ha det helt for seg selv.
I dag skulle Solfrid ønske at hun hadde sagt noe den gangen, sånn at hun slapp å ha det hengende over seg – slik at hun ikke trengte å lure på hva som hadde skjedd og hvordan ting hadde blitt.
Og viktigst, hva han hadde svart? Men mye har skjedd siden ungdomsskolen. I dag er Solfrid gift og har fått en datter.
– Jeg møtte faktisk han jeg var forelsket i på klassereunion nå nylig. Herregud, tenk at jeg var forelsket i deg! Det var min umiddelbare tanke, ler Solfrid.
MER OM DATING OG KJÆRLIGHET:
