– Jeg er 27 år, selv om det ikke ser sånn ut, sier Stian.
Han peker på de grå hårstråene som har lagt seg mellom de mørke.
– Hadde jeg ikke gått til psykolog, ville det nok vært enda flere små grå, ler han forsiktig.
Stian er en overtenker. Det har han vært så lenge han kan huske.
Å overtenke betyr å tenke for mye på noe, mer enn det som er formålstjenlig, ifølge ordboka.
Det kan være vanskelig for en ikke-overtenker å forstå dette fenomenet, men la oss bli klokere sammen:
– Det er som et tankekart med tusen ledd. For hvert sekund som går, blir det bare flere og flere ledd, beskriver Stian.
27-åringen forklarer at overtenkinga ofte går ut på å være selvkritisk og krisemaksimere situasjoner. Enten grubler han over noe, eller så bekymrer han seg.
Overtenkingens to spor
Det er nettopp disse to sporene overtenking kan deles inn i – i hvert fall hvis du spør psykolog Elise Hansen Stokke (28).
Grubling (fortidsretta) og bekymring (fremtidsretta).
Stokke jobber i Lysne psykolog i Oslo og kan spesielt mye om unge mennesker, angst og stress.
– Jeg tror vi alle overtenker i større eller mindre grad, men mennesker formes både av genetikk og gjennom erfaringene vi gjør oss i livet. Noen er født mer tenkende.
Å overtenke er ikke en psykisk lidelse.
Men Stokke sier at dersom du får andre plager som går utover relasjoner, hverdag og jobb i stor grad, nærmer du deg kanskje en psykisk lidelse.
Et TikTok-søk på «ADHD», «anxiety» eller «autism» kan fort overbevise hvem som helst om at de har en av disse diagnosene, men selvdiagnostisering er sjelden en god idé. Mistenker du at du har en diagnose, bør du ta kontakt med fastlegen din.
Stokke mener det ofte er to grunner til at vi overtenker:
- Vi tenker at «om jeg bare tenker nok på dette, vil jeg komme på en løsning til problemet», eller
- vi forsøker å unngå å overtenke, og nettopp derfor gjør vi bare mer av det.
Begge tankemåtene bidrar til å opprettholde overtenking, som jo ikke er bra for oss, ifølge Stokke.
Lager sin egen realitet
Trafikken stoppet Stian fra å komme tidsnok til intervjuet med P3.no. Slikt kan bli grobunn til overtenking. Men Stian forsikrer om at det går fint.
Han er godt forberedt og har tenkt gjennom alt som gjennomtenkes kan.
Stian er mild og hyggelig og ser ut som en helt vanlig kar. Han sier ikke mer enn han må, men hevder han er mer pratsom i trygge omgivelser.
Inne i hodet skjer det likevel alltid mye.
I sosialt lag hender det at Stian kommer på en morsom kommentar, men tidsluken vitsen er morsom i, blir gjerne borte på den tiden Stian bruker på å tenke gjennom hvorvidt han skal si det høyt eller ei.
Han forteller at han overtenker sitt eget utseende, snakkemåte og hvordan han opptrer overfor andre. Når han kommer hjem, tenker han over alt han har sagt i løpet av dagen og hvordan det kan ha blitt tolket av andre.
– Det er slitsomt. Veldig slitsomt.
Derfor oppsøkte Stian en psykolog som kunne hjelpe han med overtenkinga.
Stian er rolig, snakker lavt.
– Når jeg har snakket med familien om overtenking, sier de jeg skal gi mer faen, men det er veldig vanskelig. Det er litt som å ikke tenke på en rosa elefant når du få beskjed om å ikke tenke på en.
Alenetid forsterker Stians overtenking, for ingen kan bekrefte at tankene ikke stemmer.
– Det er dritvanskelig å skille mellom de tankene som er hensiktsmessige og ikke. Man lager ofte sin egen realitet, forklarer Stian.
Ironisk nok er skyene mørke når Stian forteller P3.no om hvordan overtenking kan gjøre hverdagen ganske kjip. Om bare en liten time meldes det om lyn og øsende regn.
Selvsabotasje
Stian synes det er vanskelig å slutte å overtenke. Slik opplever mange det, bekrefter psykolog Stokke.
Likevel er det akkurat det Stian har forsøkt på i mange år.
Stian mener at videoer på TikTok om mental helse har lært han mye.
For bare noen uker siden var nemlig Stian ett av nesten 300 navn i kommentarfeltet til en TikTok-video.
I videoen fortalte en ung person om hvordan overtenking kan ha en negativ innvirkning på forhold.
Det kjenner Stian seg igjen i. Han sier han har lett for å sabotere for sine egne forhold fordi han er redd for å miste vedkommende.
– Jeg går i forsvarsmodus uten at jeg trenger det. Det ender med at jeg avslutter relasjonen fordi jeg selv er redd for å bli forlatt, sier Stian.
I kommentarfeltet på TikTok-videoen gir de fleste sin medfølelse til TikTokeren, og veldig mange kjenner seg igjen i det som blir sagt.
P3.no har utvekslet meldinger med flere fra blant annet dette kommentarfeltet, for å finne ut hva folk flest gjerne overtenker.
DETTE OVERTENKER FOLK:
- June (25): «Jeg overtenker ofte om folk egentlig liker meg og at jeg er redd for at folk skal tenke at personligheten min er for mye.»
- Ida (25): «Eg overtenker ting angående hvordan andre tenker om meg og hvordan andre ser på meg som person. Føler meg aldri bra nok for noken!»
- Edot (23): «Overtenker ekstremt ting jeg skal gjøre nå som artist, for eksempel spille konsert, møte nye folk jeg skal jobbe med, hva jeg sier og gjør rundt nye folk, når det ofte ikke er så ille som jeg bygger det opp til å være i hodet mitt!»
- Emilie (24): «Jeg overtenker om folk egentlig liker meg.»
- Tuva (22): «Eg overtenke mest om eg e bra nok for venna, familie eller typen, om typen/venna kjem til å forlate meg for noken andre, om eg e pen for andre, overtenke masse om meg sjøl og dei rundt meg rett og slett.»
- Kristine (19): «Jeg overtenker mye om det å være en ‘feil’ overfor andre og meg selv, og at jeg ikke er bra nok.»
Å tenke på tankene
– Jeg synes du er en ålreit type. Klarer du å tro på det?
– Det må jeg jo bare tro på, men før ville jeg ikke det, svarer Stian.
Han legger hendene i fanget og løfter forsiktig på munnvikene.
– Jeg har utviklet meg bra de siste fem årene. Det handler om bevisstgjøring. Man må klare å jobbe med tankene og se seg selv utenfra. Det hjelper også å snakke til seg selv som om man var sitt eget barn.
– Rådet blir vel å tenke på hva du tenker, sier han og ler.
Stian innså at det aldri kom noe godt ut av de tusen tankene som spant i hodet hans på én og samme tid.
Psykologen hjalp han derfor med å lære seg å skille mellom nødvendig og unødvendig tankevirksomhet. Nå kjenner han igjen tankespinnet og har derfor blitt flinkere til å luke bort det som ikke er konstruktivt.
Det betyr ikke at Stian har sluttet å være en overtenker, men han synes han har blitt bedre.
En gang imellom glir likevel Stians rygg ned lags karmen til kjøkkendøra til rumpa treffer gulvet og panna knærne.
Det er det én grunn til:
– Jeg overtenker mest når jeg er sulten. Det er så sykt enkelt å fikse, men likevel så vanskelig. Derfor hender det jeg får en breakdown på kjøkkenet.
Vanskelig å snakke høyt om
Psykolog Stokke forteller at noen synes det er vanskelig å snakke høyt om at de overtenker fordi de ikke tror det er så vanlig.
Men sannheten er at det er helt vanlig, ifølge Stokke.
Hvis du er en av dem som overtenker, har Stokke fem verktøy som kan hjelpe deg.
FEM RÅD TIL EN OVERTENKER
- Sett av et tidspunkt i løpet av dagen der du får gruble og bekymre deg. Du skal forsøke å ikke overtenke utenfor det gitte tidspunktet. Tips: Ikke velg et tidspunkt rett før leggetid, for denne stunden kan skape stress i kroppen.
- Jobb med de negative tankene og vær kritisk til om de er sanne eller bra for deg. Hvis de ikke er sanne eller bra for deg, trenger du ikke ofre dem mer energi.
- Aksepter tankene dine. La tanker komme og gå uten at du hekter deg på dem.
- Se for deg tankene dine på for eksempel en sky og la skyen sveve av gårde.
- Finn nye måter å tenke på som er mer konstruktive. Spør deg selv om det finnes en nyttigere måte å tenke på enn slik du gjør nå.
Verktøyene over kan se enkle ut, men Stokke sier det krever møysommelig jobbing for å få det til dersom du sliter med overtenking.
– Jeg må tenke logisk
Stian har erfart at han fort kan bli lei av seg selv dersom han bruker for mye tid på å tenke over ting han aldri får bruk for.
Derfor øver han fremdeles hver dag på å være bevisst på hva han tenker.
Et råd til andre overtenkere synes han kan være å forsøke å tenke på seg selv slik du tenker på andre. Stian sier det for eksempel er svært sjelden han overanalyserer hvordan folk går kledd eller hva de sier.
– Jeg må tenke logisk, og da vet jeg jo innerst inne at det går bra.
Tekst og foto: Linea C. Søgaard
Endring, 18. august kl. 12:23: Et navn som ble nevnt i en tidligere versjon av saken er nå fjernet.
MER SOM DETTE:
SISTE FRA P3.NO:
