Fennesz - The Black Sea

Stillferdig storhet

Fennesz: Black Sea [Touch/Musikkoperatørene] Fennesz nærmer seg perfeksjon på sitt fjerde album. Vinteren, denne forhatte årstiden som tvinger oss inn i ulltøy og eksistensialisme, er rett rundt hjørnet. På plussiden har vi kakao, skigåing (om det skulle være din greie) og ikke minst tid. Tid til å faktisk høre på alle platene vi tar med […]

Fennesz: Black Sea

[Touch/Musikkoperatørene]

Fennesz. Foto: Promo
Fennesz. Foto: Promo

Fennesz nærmer seg perfeksjon på sitt fjerde album.

Vinteren, denne forhatte årstiden som tvinger oss inn i ulltøy og eksistensialisme, er rett rundt hjørnet. På plussiden har vi kakao, skigåing (om det skulle være din greie) og ikke minst tid. Tid til å faktisk høre på alle platene vi tar med oss hjem i løpet av året, som vanligvis blir liggende i en skammens bunke ved siden av platespilleren. Det er bare å pelle av plastikken og slippe stiften på åpningssporet, for hva annet har vi egentlig å drive med? Vintertiden gir meg også både ro til og ønske om å lytte til langt mindre umiddelbar musikk, og det er der østerriske Fennesz‘ fjerde album Black Sea kommer inn i bildet.

Jeg velger å tro at den nå 45 år gamle elektronika-artisten har en plan med å gi ut dette albumet akkurat nå. Christian Fennesz’ gjennombrudd kom nemlig med den langt varmere Endless Summer i 2001; en gitarbasert affære som mange påsto lånte fra harmoniheltene Beach Boys, dog begravd under tepper av glitsj-lyder, ambiente korfigurer og malende gitarer.

Black Sea fremstår umiddelbart kjøligere – selv om albumomslag og tittel kanskje farger førsteinntrykket vel mye – men det er liten tvil om at østerrikerens hjerte pumper taktfast fra første sekund. Og på lik linje med noe av den beste musikken fra åttitallet, der iskald elektronikk møtte sakrale ambisjoner, er det også her en mer krevende form for føleri som presenteres. Musikk som varer lenger og fortsetter å gi sterke inntrykk flere år etter sin utgivelse.

«Black Sea»:

Fennesz – «Black Sea»

Tittelsporet åpner albumet, anført av hvit og nesten havaktig støy, med enkle gitarslag som antyder hva som senere skal komme. Prosesserte orgellyder glir inn og bidrar til vakre undertoner uten videre sørgmodighet. Black Sea beveger seg derfra videre inn i syntetiske passasjer der mann og maskin kommuniserer nærmest perfekt, og uten å gå inn på detaljer – for det trengs virkelig ikke – skapes det etter hvert en helhet som tar pusten fra en. En uvanlig følelse, mildt sagt.

Uten å si noe mer: Black Sea er kanskje årets album. Slokk lyset og lytt.

Erlend Mokkelbost

Platen er i salg fra mandag 24. november.