p3.no » Tar med Fetisha på remix: – Gjør ikke så mye annet enn å skrike

Dagny – «Strawberry Dream»

Hitmaskinen slår til igjen! Denne gangen med en sukkersøt, håpefull låt i kjent Dagny-stil, som kommer til å lydlegge enhver håpløs romantikers sommer.

Nå om dagen er Tromsøværingen godt i gang med europaturné, men sørger likevel for at vi som ikke får sett henne live i Europas storbyer får litt musikk i spillelistene våre.

I «Strawberry Dream» tar Dagny oss med inn i et sommerlig romcom-lignende univers. «If I’m some kind of Bridget Jones, then you would be my Mark» sier Dagny i teksten, og synger om å tørre å prøve ut kjærligheten når sommeren kommer. Så til deg som er på utkikk etter en sommerflørt, kanskje dette er sparket i rumpa du trenger for å sende den ene meldingen.

Singelen er det siste ut fra artisten før albumet slippes. Å skulle toppe debutalbumet fra 2020 kan jo virke som en vanskelig oppgave. Men ut ifra singlene vi har fått til nå, som «Heartbreak In The Making», «Same Again (For Love)» og nå denne, tyder mye på at vi har all grunn til å glede oss.
Dagny med «Strawberry Dream» er ukas låt på NRK P3.

Kaja Stoltenberg
Musikkprodusent

Girl in red – «Phantom Pain»

Marie Ulven aka Girl in red har endelig sluppet sitt andre album «I’m doing it again baby».
På albumet har hun tatt sjansen på å videreutvikle uttrykket til artistprosjektet Girl in red, og la det vokse sammen med henne som person. Det er både gladere og mer profesjonelt.

Flere knallgode låter er allerede ute som singler, men Ulven har spart et av høydepunktene til i dag. «Phantom Pain» er en dansbar, intens og gledesspredende alternativ popbombe. Den minner om de nye låtene til Olivia Rodrigo, men med Ulvens karakteristiske småhese, men likevel fløyelsmyke stemme.

Den har plass til å eksperimentere med både språk og effekter, og ender i en effektopprevet, intens vokal. Men først og fremst er den en lykkebringende kjærlighetslåt som passer helt perfekt nå som våryre mai er rett rundt hjørnet.

Les hele anmeldelsen av Girl in reds dagsferske album her!

Sofie Granberg
Anmelder

Pasha + Fetisha Williams – «Oslo B»

I 2017 slapp Sachi (tidligere Andreyun) trap-låta «Oslo Bitches». Den mørke låta er en av mine favoritter fra norsk-kineseren. Derfor er det artig at bestekompisen Pasha nå har pimpet opp låta syv år senere.

Den nye versjonen av «Oslo Bitches» har unektelig en russebuss-vibe. Det er godt mulig at bassen fra denne kommer til å holde alle med soverom ut mot veien våken de neste ukene. Bor du i nærheten av Solli er du nok ekstra utsatt, sett i lys av teksten på førsteverset.

Som et potensielt genialt PR-grep har Rykkinn-artisten fått med seg Fetisha Wiliams på låta. Men det er mer Pasha + 1 enn motsatt denne gangen, for Fetisha gjør ikke så mye annet enn å skrike med på refrenget.

Espen Roness
Journalist

Isabelle Eberdean – «4 The Night»

Hva får du om du blander chill R&B-pop med jazzete saksofon og vibey afrobeat? Nei, jeg tenker ikke på Cleo Sol, Amaarae eller Victoria Monèt, men den nye låta fra Trondheimstalentet Isabelle Eberdean!

«4 The Night» er intim, nedpå og dansbar, og passer like godt til en dans med deg selv foran speilet som for en sen sommernatt på byen. Hele låta er en flørt, og setter du på denne på kveldens vors (eller nach) kan jeg garantere gode vibber i rommet.

Isabelle Eberdean er kanskje et nytt navn for mange, men viser nå at hun har kommet for å bli. Dette er rett og slett en skamsexy låt, og jeg gleder meg til å ta helg med denne på øret!

Ane Linea Solberg
Journalist, NRK P3

M4 + OnklP + Dio Mudara – «Ja»

Dio Mudara begynner endelig å få oppmerksomhet i hjemlandet, etter å ha erobret hitlistene i Polen. Produsentkvartetten har laget freestyles med flere norske rappere de siste månedene, men nå er det klart for album.

Sammen med M4 (medlem i T Section) skal de gi ut albumet «Ja, Vi Elsker» i mai. I dag kom første smakebit. På låta «Ja» har de fått med seg OnklP som blant annet leverer den fantastiske linjen «Ungen skal ha middag, jeg sa ja. Og det blir brente fiskepinner, det blir bra».

Det mest sexy med det norske språket er måten vi sier ord på innpust, og det er godt å høre M4 slå et slag for det her. Alt i alt en morsom og hard låt, med en fløyte-tung beat. To minutter med ren glede.

Espen Roness
Journalist

Hounds – «The Flood»

En filosofi jeg lever og ånder for, er at smerte, sårbarhet og sorg ofte skaper den vakreste kunsten. En helt ny artist har dukket opp i Urørtuniverset: Hounds, eller norsk-amerikanske Julie Berg. Vi vet veldig lite om henne, men jeg tror at det vi nå hører fra artistprosjektet, er starten på noe stort.

Debutsingelen «The Flood» er et smellvakkert oppgjør med en tung konflikt i hennes liv. Det skal kjempes gjennom, og det skal gjøres i dette forførende Boygenius/Phoebe Bridgers-universet.

Jeg ELSKER denne låta. Og jeg tror alt kommer til gå fint, så lenge Julie fortsetter med å skrifte til oss gjennom musikken hennes.

Jon Vu-Yen Nguyen
Prosjektleder i «Urørt»

Casiokids – «Brunsniggelen»

Dette er comebacket eg ikkje visste eg venta på. Casiokids har sluppe musikk for første gang på over ti år. Framleis er det psykedelisk elektronika og dansepop på menyen. Og dette har eg sakna.

Det er lenge sidan bængerane «Fot i hose» og «Finn Bikkjen!» (sistnemnde med kanskje tidenes norske låttekst) kom ut. «Brunsniggelen» viser likevel Casiokids frå den sida som alltid har gjort dei så uimotståeleg sjarmerande.

Her er teksten vel så syrete som «Finn Bikkjen!», og vi bevegar oss saumlaust frå ein sleip liten jævel av ein brunsnigel (som trass alt er eit levande vesen) til kakking av créme brûlée på ti sekund. Det gir ikkje så mykje logisk meining, men kjenslemessig forstår eg det.

Alt dette er blanda med fengande og tropiske tonar frå verdsrommet. Kalypso frå Kuiperbeltet, rett og slett.
Uansett kva ein vel å kalle det så kjem det på eit perfekt tidspunkt for folk som treng ein liten pick-me-up. For som dei syng så vakkert – lysa lyser lysare når verda er på det mørkaste.

Jesper Nondal
Journalist, NRK P3

Kalena + Whose rules – «24»

Det perfekte låtsamarbeidet dukket nylig opp på «Urørt» sine sider, og resultatet er en låt som kan være god å ha i baklomma inn mot en hektisk eksamenstid.

Den bergensbaserte artisten Kalena har flere ganger imponert både i duoen Goofy Geese, men også med dette soloprosjektet. Og med artist og produsent Whose Rules på laget i låten «24», har de virkelig truffet stemningen jeg vil ha i spillelistene mine frem mot sommeren.

Tankene går til artister og band som Boygenius, Holly Humberston og The Cardigans. Kalena sin unike stemme passer godt inn i drømmepop universet, og det føles helt naturlig og nesten som en selvfølge når Whose Rules sin stemme kommer inn. To artister som komplimenterer hverandre godt, stemningen smitter fort og jeg lar meg sveve med. Både uttrykket og teksten er beroligende, varm og behagelig.

«It’s not the end of the world if you don’t know it all, you’re just 24» er en fin linje å få servert og noe som er godt å bli minnet på. Det burde være obligatoriske avspillinger av denne her på flere studiesteder, skoler og jobber i løpet av dagen, for denne låten fungerer som en kur mot høye skuldre!