– Utfyller kvarandre meisterleg

Ponette + Torine – «Fake my feelings»

Påstand: Presangar er best når du ikkje forventar dei, og innhaldet deretter viser seg å stå til gleda over å få uventa presang.

Døme: Eg sat ikkje og forventa at Ponette og Torine skulle lage låt saman, men hjelpes kor interessert eg vart då låten ramla inn i innboksen. Og hjelpes kor begeistra eg vart då den stod til dei umiddelbare forventningane.

Det halvmørke Ponette-soundet er ikkje til å ta feil av. Og som så ofte før er det tydeleg at den atmosfæriske, men fengande poplåten er ein spesialitet. Torine bidreg på si side stort med den umiskjennelege Torine-attityden. Dei to spelar på styrkane sine og utfyller kvarandre meisterleg.

Ein særleg fin detalj er at dei to vokalistane vekslar på å ta refrenget undervegs, for så å synge det saman til slutt. Så absolutt eit enkelt og godt brukt produksjonstriks, men i dette tilfellet kjem det verkeleg til sin rett.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Undergrunn – «Klikk»

Jeg har ventet på produsenttaggene til Rik pappa og Loverboy siden april. Det er nesten en religiøs opplevelse å høre inngangen på en ny låt som ikke er et soloprosjekt fra en av de seks gutta. Kanskje litt vel fangirl å si, men hvem fangirler ikke over UG klikk?!!

For under ett år siden slapp de albumet som trollbandt Norge, og nå minner de oss igjen på at de er størst. I hvert fall ifølge dem selv (og undertegnede). Selv om de i «Klikk» snakker om å håve inn millies og ta ferie, håper jeg UG aldri tar seg fri.

Bøyer meg i støvet for nok en låt fra de selverklærte veteranene som kommer til å svi i stykker headsettet mitt frem til neste «hei rik pappa» ringer inn.

Frida Wattne Lindland
Journalist

Angelo Reira – «Sandviken Hotell»

En av Norges beste rappere er ute med det han omtaler som sin mest personlige låt. Her tar Angelo Reira for seg psykisk helse på et nivå jeg ikke har hørt før i norsk rap. Teksten er ment å være et gateperspektiv på psykiatrisk behandling.

Trond Angelo Eriksen, som han egentlig heter, rapper med sin gjenkjennelige mørke stemme. Det er likevel en ekstra nerve her. En følelse av at akkurat denne betyr litt ekstra for bergenseren.

Gyllent produsert av Amund Basmo. «Sandviken Hotell» er dedisert til alle som er innlagt på psykiatrisk i dag. Viktig og bra greier fra Angelo Reira!

Espen Roness
Journalist

Resa Saffa Park – «That’s Just How I Feel»

Theresa Frostad Eggesbø er en av Norges stadig flere skuespiller-artister, og du har kanskje sett henne som Saxa i «Ragnarok» eller Sonja i «Skam». Som Resa Saffa Park lager hun gjerne emosjonelle ballader, og dagsferske «That’s Just How I Feel» er et godt tilskudd til katalogen, i velkjent stil.

Låta har hun skrevet sammen med kred-elektronika-artisten Bård Berg, som også står oppført som produsent. Han er kanskje vanligvis kjent for å blande house og hiphop-beats, men på «That’s Just How I Feel» er lydbildet diskret istedenfor dansbart.

Sammen disker rett og slett Eggesbø og Berg opp med en vemodig vise om kjærlighet i beste Lana Del Rey-stil. Glamorøst, tidløst og vakkert.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Tøyen Holding – «Peaker, vin og sang»

«Du fikser ikke biffen med ditt plastbestikk», heter det i «Peaker, vin og sang».

På samme måte som tilhengere av engangsbestikk måtte takle overgangen til trebestikk, må Tøyen Holding fans tåle et album med færre låter som er åpenbare publikumsfavoritter.

Likevel mestrer Tøyen Holding noe engangsbestikkutviklerne aldri klarte: En overgang uten flis i munnen. Vi tar en pause fra pausen med en sang som tilhører nattens mulm og mørke, med Inspector Gadget frakken på og forstørrelsesglasset i lommen. Jeg undres, er det nå Tøyen Holding peaker?

På papptallerkenen venter i hvert fall en eksperimentell beat og et spennende lydbilde, og i pappkruset er det vin og attåt. Denne sangen blir med meg på neste hiphoptime.

Ingvild Sørnes
Journalist

Mave – «Daydreamer»

Blander du Emilie Nicolas, Sia og tidlig Lorde får du «Daydreamer». Dette er en miks jeg kan like særdeles godt. Mave har en helt rå attityde. Vokalen er skikkelig røff og suger deg inn fra første sekund.

Jeg absolutt elsker produksjonen av låta. Den er minimalistisk, mørk og kreativ. Spesielt lyden av de smått skumle og hviskende «Bam, bam, bam bammene» fungerer veldig godt. Er det ikke noe Eilish over stemningen her også a?

«Daydreamer» er en del av et større album som slippes i dag. «All the crap I shouldn’t say out loud» heter plata og inneholder hele 14 perler til. Alt er produsert og skrevet av Mave selv, eller Marita Vestad som hun heter, sammen med Peter Sørheim.

Gi albumet den kjærligheten det fortjener. Det er virkelig noen ordentlige sjelfulle låter her.