nrk.no

Viva (20) kan ligge våken om natta i frykt for å dø

En forkjølelse, magesmerter eller bare det å stå oppreist for lenge kan trigge helseangsten til Viva.

Hvis du har vondt i magen en dag, eller kanskje litt hodepine: tar du det med knusende ro, eller kan du tro at noe er alvorlig galt?

For 20 år gamle Viva Camilla Havstein fra Bergen er det sistnevnte.

Hun har brukt store deler av livet på å være redd for hva som kan være galt med henne.

– Når jeg først tenker på det, så kommer jeg meg ikke så lett unna. Det har gått veldig mye utover hverdagen min.

Og det er hun ikke alene om, ifølge en ny undersøkelse.

Trodde ikke på legene

Det er ikke noe som tilsier at Viva faktisk har en livstruende sykdom. Det skal også legene ha sagt, flere ganger.

Men hun klarer ikke helt å tro på at det er sant. Det negative tankespinnet tar overhånd. Noe jo være galt?

Viva husker godt den første gangen hun kjente på frykten for å være alvorlig fysisk syk. Hun gikk i fjerde klasse på barneskolen, og hadde vondt i magen. Legene mente at hun var frisk. Hun hadde bare litt magesmerter, og fikk med seg smertestillende hjem.

Men til tross for flere undersøkelser, klarte hun ikke å tro på at det ikke var noe alvorlig galt med henne.

– Jeg følte ikke at legene kom med en god nok forklaring. Jeg kjente på at det kunne være at jeg skulle dø.

Etter en liten stund gikk magesmertene over. Det gjorde også redselen for alvorlig sykdom. Men da hun begynte på ungdomsskolen, ble alt verre.

Viva står inntil en grå murvegg. Hun går med krykker. På bagen hennes er det illustrert en gul krusedull.
OVERTENKER: Viva går med krykker etter at hun nylig tråkket over under en stafett. Hun har vært engstelig for at også dette kan være noe verre enn det kanskje er. Foto: Gisle Jørgensen, NRK

På ungdomsskolen sleit Viva mye med høy puls. Hun kunne ligge og slappe av på sofaen, men likevel kjenne at hjertet banket raskt.

– Det gjorde meg ganske redd. Jeg trodde det var noe med hjertet. At det hadde fått en skade, og at jeg kom til å dø.

Viva visste det ikke da, men senere skal hun ha fått vite at den høye pulsen hun kjente på var angst.

– Det ble litt annerledes miljø på skolen, fordi vi splittet opp den gamle klassen. Jeg tror nok det hadde litt med saken å gjøre.

Siden den gang har angsten vært der. Som om den eier henne og ikke vil gi slipp.

Den kan komme når som helst og hvor som helst, men særlig på kveldene når hun skal legge seg. Da får hun tid til å tenke, og det kan bli vanskelig å sovne.

«Angsten dreper meg»

Nettsiden ung.no er statens informasjonskanal for ungdom. Her kan unge sende inn spørsmål og få svar fra fagpersoner.

Bare det siste året har de fått 340 spørsmål som inneholder ordet «helseangst». På toppen av dette kommer spørsmål der andre formuleringer blir brukt, som for eksempel «redd for å være syk».

Disse spørsmålene stilles av unge mellom 13–20 år, men aller mest av 20 år gamle kvinner. Her kan du se et lite utdrag:

  • Illustrasjon med gul bakgrunn der det står: "Er ganske bekymra for at det er noe farlig selv om jeg har vært mye til legen. - Jente, 17"
  • Illustrasjon med gul bakgrunn: "Hver gang jeg får symptomer på noe, tror jeg med en gang at det er noe alvorlig."
  • "Jeg fikk brått helseangst etter jeg leste om sykdommen ALS. Jente, 20"
  • Illustrasjon med gul bakgrunn der det står: "Jeg kan vri meg på badegulvet i tårer og skrik fordi angsten dreper meg. Jente, 20"

Anne Holter Bentzrød, senior helserådgiver for ung.no, forteller at de har sett en klar økning i antall henvendelser om temaet helseangst de siste tre årene. I 2021 kom det inn over 400 spørsmål mot litt over 100 året før. Siden den gang har antallet vært stabilt.

Hun kan ikke si hva som er årsaken til denne økningen, utover at koronapandemien også herjet samme år som antall spørsmål økte.

En fersk undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser at nær halvparten av de spurte mellom 18–29 år sier at de i løpet av de siste fem årene har vært så bekymret for egen helse at det har gått utover hverdagen deres. 11 prosent i samme aldersgruppe mener at de har overdreven helseangst.

Avlyser planer

Noen ganger kan det være vanskelig for Viva å tro på at det er angst hun kjenner på, og ikke at hun faktisk er livstruende syk.

Nylig var hun lærling i en jobb der hun måtte stå mye, noe som gjorde henne engstelig.

– Da fikk man ofte vondt i beina. Da tenkte jeg at hvis jeg skader meg nå, så kan det gå utover helsen min. Så begynte jeg å tenke veldig mye på det.

Viva ser rett i kamera med alvorlig blikk. På hodet hennes er det illustrert en gul krusedull. Denne skal forestille tankespinn.
TANKESPINN: Av og til kan tankene om egen helse være vanskelig å kvitte seg med. Foto: Gisle Jørgensen, NRK

Angsten kan til tider bli så altoppslukende at hun avlyser planer i hverdagen. Særlig dersom de hun skal møte har en forkjølelse. Da kan hun være redd for å bli smittet og bli «enda sykere».

Viva er ikke sikker på når denne angsten oppsto, eller hvordan.

Men da hun gikk på barneskolen døde farfaren hennes brått. De hadde et nært forhold, og dødsfallet gikk hardt inn på henne. Dette mener hun kan ha vært med på å utløse frykten for å dø selv.

Å google eller å ikke google

Å ha litt helseangst er sunt. For som Ingvard Wilhelmsen, spesialist i indremedisin og psykiatri sier i NRK-podkasten «Trygdekontoret»: «Det er derfor vi går til legen når vi skal.»

Men det er forskjell på å ha en sunn bekymring for egen helse, og det å ha overdreven helseangst – altså hypokondri.

– Noen klarer ikke å tenke på noe annet enn at de er redde for å dø.

Det sier Mari Skeibrok. Hun har erfaring fra fastlegekontor, og jobber i Ålesund som lege med spesialisering i barnesykdommer.

Mari Skeibrok ser smilende i kamera. Hun har gule kruseduller rundt seg, som en ramme rundt henne.
Foto: Privat

Mari har sett forskjellige grader av helseangst i alle aldre. Alt fra små barn til foreldre som har helseangst på vegne av barna sine.

– Det gjelder egentlig for alle symptomer som finnes. Magesmerter, blod i avføring, hodepine …

Hun forteller at overdreven helseangst, eller hypokondri, kan ramme hvem som helst. Ofte kan det komme av psykiske utfordringer personen har fra før. Men det kan også ramme dem som enten selv har vært alvorlig syke eller som har vært vitne til alvorlig sykdom i familien.

Enkelte kommer til henne kun for å bli beroliget. Andre kommer med smerter i kroppen og kan være uenige eller bli sinte dersom hun ikke finner noe fysisk galt.

Hvis du sliter mye med angst for egen helse, så har Mari noen råd til deg:

MARIS TIPS MOT HELSEANGST

TERAPI OG SELVHJELP:

Kjenner du på overdreven mye angst for å få kreft eller at noe kan være alvorlig galt når legen din gang på gang har sagt at du er frisk? Da kan samtaleterapi i form av kognitiv terapi hjelpe, sier Mari. Men det finnes også gode råd der ute i den store internettverden som kan hjelpe deg med å forstå årsak. For eksempel videoer som denne.

VÆR ÆRLIG:

Det er ikke sikkert du selv skjønner at du har helseangst. Men fortell legen din akkurat hva du tenker, og hva du er redd for. Snakk om hvor mye bekymringene opptar deg. Da kan fastlegen forstå deg bedre og kanskje gi deg en henvisning til psykolog. Da slipper du også å føle deg avvist fordi legen forteller deg at du ikke er alvorlig fysisk syk.

STOL PÅ LEGEN DIN:

Mari mener flere kan ha godt av å ha tillitt til legen sin: – Det finnes dårlige leger, men hvis du gang på gang blir fortalt at du er frisk, så må du på en måte bare velge å stole på det, råder hun.

Og til slutt: – Hvis du går og tenker på at du er syk hele tiden, så går du jo glipp av det livet har å by på.

Kilde: Mari Skeibrok, lege

Så var det dette med googling, da.

For, ja, du kan google deg syk, mener Mari. Du kan tolke symptomene dine feil, og du kan tro at du har kreft når du egentlig bare er litt sliten i hodet en dag. Dette kan forsterke angsten, sier hun.

– Hvis man søker etter farlige ting, så finner man jo det.

Men å google symptomer trenger ikke alltid å være negativt. I noen tilfeller kan det også berolige deg.

Men da er det viktig at du bruker troverdige kilder, og at du ikke er på jakt etter å finne en sykdom eller diagnostisere deg selv, sier hun.

– Ikke gjem deg bak det

For Viva sin del hjelper det som oftest å legge inn et søk på Google. Hun kan bli beroliget av det, fordi hun allerede har fryktet det verste.

– Jeg pleier å føle meg bedre av det. Jeg får en ro, på en måte. Samtidig vet jeg at det kan gjøre mer skade.

Viva holder i telefonen sin. Hun har søkt på "magesmerter", men store deler av telefonen har en gul krusedull over seg. Bildet er tatt fra bak skulderen hennes.
SØKER SEG FRISK: Viva sier det kan være todelt å google symptomer, men egentlig har det gjort henne mest godt. Foto: Gisle Jørgensen, NRK

Men med tiden har det blitt bedre for 20-åringen. Hun har begynt å gå til psykolog, går på folkehøgskole på Karmøy og trives generelt med tilværelsen.

Hun har også funnet teknikker som funker for henne, som det å være åpen om sine egne frykter og følelser. Både med familiemedlemmer, psykologen og venninner. I tillegg er hun aktiv i et lokallag for Mental Helse Ungdom.

Hun sier det fortsatt kan være vanskelig å forstå at angsten bare er tanker. Men hun klarer å skille angsten fra realiteten i større grad nå enn før.

– Jeg føler at det er mye bedre nå. Det tar ikke opp like mye av dagen min lenger.

Viva står ved en murvegg og smiler. På veggen står det "ha en fin dag".
ÅPENHET HJELPER: Viva ser lysere på livet nå. Foto: Gisle Jørgensen, NRK

Hun råder alle i samme situasjon til å tørre å åpne seg. Om det så bare er for en god venn.

– Det blir lettere når du snakker om det, enn hvis du ikke snakker om det. Ikke gjem deg bak det, eller skam deg over det. Si hvordan du egentlig føler det. Det hjelper veldig.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Da kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40, eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no

Røde Kors sin tjeneste Kors på halsen er for deg under 18 år. Telefon: 800 333 21. Skriv eller chat på nettsiden korspaahalsen.rodekors.no

Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no

Mental Helse Ungdom. Rettet mot unge voksne i alderen 18-36 år. Chattetjeneste på nett mandag til fredag fra klokken 18.00-21.00: www.mhu.no.

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.

Du kan også snakke med din fastlege.

Illustrasjoner og tekst: Mette Vollan, NRKP3

LES MER OM PSYKISK HELSE:

Siste fra P3.no: