Lyden til F430 er det beste med denne filmen.

Somewhere er en varm og utrolig BRA film

Terningkast 6

jejeje,,, spolte meg nett gjennom denne filmen

Keiserinnens nye klær.

Hei, jeg heter Sofia Coppola og liker innmari mye bra musikk som heller mot independent og alternativscena. Dette putter jeg inn i filmene mine, der scenene er skutt sånn ca en kilometer unna der “handlingen” foregår. Det jeg egentlig gjør er å lage en halvannens time lang musikkvideo med alle mine favorittlåter (låtene er high class og noen ganger ukjente, men alltid kjente for musikk-kjennere). Jeg lagde en “film” om Marie Antoinette også, og sannheten er at rammen var hu der Anoinette, men bildet, det var musikken.

Fransk film inspirerer meg. Særlig filmer der ingenting skjer, med langsomme dvelende bilder, null sammenhengende dialog, men top notch estetisk uttrykk.

Jeg castet Stephen Dorff fordi han snakker relativt utydelig og lavt, og dette lager og forsterker det kunstneriske uttrykket jeg prøver å formidle. For eksempel i den actionfylte scenen der han kommer til innsikt om at det er littegranne kjedelig å bo på hotell, og leie inn de samme dølle strippetvillingene hver jeskla dag. Han prater i telefon med sin “venninne” og sier lavmælt og i subtil fortvilelse: “I’m not even a purse”. Her kan folk tolke i mange retninger. For det kan også høres ut som han sier at han not even er a person.

Slutten er tidenes mest originale. En åpen vei. En ensom mann. En forlatt Ferrari.

Hilsen Sofia C.

takk, da fikk jeg vite hvordan den slutta…

Ser frem til å se denne på kino. Coppolas filmer er, for meg ihvertfall, mer stemning og atmosfære enn noe annet. Ikke gidder jeg å se etter “dype meninger” og symbolikk; ikke gidder jeg å henge meg opp i historiefortellingen, men bare la meg rive med av bildekomposisjonene og musikken. Blir sikkert fint.

Hei, jeg er en egoistisk drittsekk ikke bryr meg om jeg ødelegger noe av filmopplevelsen for folk som har annen smak enn meg. Jeg liker ikke når ting jeg liker blir mainstream, det er så stress å finne nye ukjente ting ingen har hørt om som jeg kan like. Takk

IKKE SE DENNE FILMEN!

Jeg liker filmer i MANGE sjangere, så å si alle sjangere.. MASSE bra dramafilmer der ute også…
Men ikke denne.
Denne filmen er stort sett bare trist, og har så og si INGEN handling..
Handler bare som en skuespiller som lever et trist og tomt liv, med unntak av de gangene datteren er på besøk. Den har ikke noe plott, ingen spesiell moral, ingen spenningskurve, ikke noe vendepunkt..
Filmen bare varer, også plutselig er den ferdig, og man sitter igjen litt mer deppa enn man var da man begynte å se den.

Greit nok at filmen får frem at det finnes folk som sliter, og at hollywoodlivet ikke bare er gøy hele tiden. Men hvis man vet det fra før, eller ikke har behov for å bruke en og en halv time på å få vite det, så styr unna!

Jeg er sikker på at jeg kunne ha laget bedre film selv med mobilkamera.. Hvertfall når det gjelder underholdningsverdi. Man ser jo film for å bli underholdt. Dokumentarer er mer interessange enn det her, og det er nyhetene, sporten og været også.
Holder på å se BBS sin “south-pacific” dokumentarserie nå.. Underholdene OG lærerikt..
Denne filmen er bare ingenting, forutenom bortkastet tid, som man har absolutt ingenting igjen for.. De ferreste nordmenn kan kjenne seg igjen i en kjendistilværelse uansett. Men man kan kanskje lære at “hvis man blir kjendis, så må man prøve å ha det bra allikevel og ta vare på familien og vennene sine….”
Ganske basic for alle og enhver egentlig..