Sex, synd og skam går hånd i hånd i Shame.
Regissør Steve McQueen har laget en inderlig sterk film med en skummelt velspillende Michael Fassbender i hovedrollen. Hans tolkning av en følelsesmessig forkrøplet manns indre oppvåkning er en uhyre sterk prestasjon.
Dette er en sånn film som sitter klistret bak øyeeplene dine lenge etter at den er ferdig.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av A Dangerous Method!
Hektet på skitten sex
Brandon (Fassbender) er en tilsynelatende vellykket mann. Han er en kjekk mann, er pent kledd, har en god jobb og fin leilighet på Manhattan.
Men han er også emosjonelt vrakgods som er hekta på sex. Pornoblader, pornofilmer, nettsex, horer og one-night-stands. Dess skitnere, dess bedre.
Men så flytter hans omflakkende søster Sissy (Carey Mulligan) inn i leiligheten for noen dager. Det starter en prosess der Brandons psykiske formkurve synker stadig dypere. Er han følelsesmessig fortapt?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Jane Eyre!
Hint fra fortiden
Tittelen Shame hjelper meg til å forstå Brandon. Alle hans handlinger kan forstås ut i fra skammen han føler.
Skammen over hvem han er. Skammen over sin egen seksualitet. Skammen over sin egen fortid.
Vi får ikke vite mye om den, men de små hintene filmen gir, kan tyde på at det har skjedd ting i søsknenes formative år som er medvirkende til deres personlige vanskeligheter i dag.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Behersket skuespill av stort format
Michael Fassbender spiller strålende. Brandon har den perfekte fasade. Kvinner finner ham ekstremt tiltrekkende.
Men hans persona utstråler også innestengt smerte. Det avsløres i små øyeblikk der Brandon mister grepet. Et flakkende blikk her. En liten tåre der. Dette er en oppvisning i behersket skuespill av stort format.
Om du ikke ble fan av Fassbender etter Hunger, Inglourious Basterds eller Jane Eyre, så håper jeg du blir det nå.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Inglourious Basterds!
Ny mening og tyngde
Også Carey Mulligan spiller rått og godt som Sissy, sin brors rake motsetning.
Der Brandon skjuler sine vansker med iskald presisjon, uttrykker Sissy sine følelser med imponerende innlevelse.
Hun presterer også å fremføre en av de mest forslitte sangene om The Big Apple, New York, New York, slik at den fremstår med ny mening og tyngde.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jobber sammen igjen
Filmens avslutning kan tolkes forskjellig. Historien gir ingen klare svar.
Men jeg kommer til å huske hvordan Brandons ansikt så ut, og hvordan det alene signaliserer hva som kommer til å skje med ham.
Michael Fassbender bekrefter at han er skuespiller i den absolutte toppdivisjon, mens Steve McQueen med sin andre film etablerer seg som en av verdens mest spennede regissører og manusforfattere.
Heldigvis skal de jobbe sammen igjen, på Twelve Years a Slave i 2013!
