Jeg har et spesielt sterkt forhold til figurene i Før midnatt. Etter Før soloppgang i 1995, ville jeg være Jesse, møte Celine på et tog og tilbringe et døgn med henne i Wien. I 2004 var jeg fra meg av begeistring over at de endelig møttes igjen i Paris i oppfølgeren Før solnedgang.

Men hva gjør de nå? Hva har skjedd? Ble de endelig et par? Regissør Richard Linklaters Før midnatt gir svar jeg har ventet på i 9 år, og gjør det i en dialogdreven delikatesse av en film.

Handlingen i Før midnatt foregår i Hellas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Handlingen i Før midnatt foregår i Hellas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Dramatikken ligger i ord, ikke i handlinger, og gjør dette til en flott avrunding av en særegen trilogi, som mer enn noen annen snakker sant om kjærlighetens vesen og dens utfordringer.

LES: Anmeldelsen av Julie Delpys 2 dager i New York

Slitasje i sikte

Det er umulig å anmelde Før midnatt uten noen avsløringer, så om du ikke vil vite noe før du har sett filmen, stopp lesingen nå!

Du har sluttet nå?

Jo da, Jesse og Celine ble et par, og har fått to jenter. De er på ferie i Hellas, der de besøker en forfattervenn og hans familie. Alle diskuterer livet og kjærligheten i alle dets fasetter.

Jesse og Celine virker lykkelige og tilfredse med tilværelsen og hverandre. Men bakom lurer utfordringene. Jesse sliter med avstanden til sønnen fra sitt første ekteskap i USA, mens Celine lukter på en ny jobb i Paris.

Er kjærligheten fremdeles sterk nok, eller er det slitasje i sikte?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Jesse (Ethan Hawke) og Celine (Julie Delpy) sjekker inn på hotell i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Jesse (Ethan Hawke) og Celine (Julie Delpy) sjekker inn på hotell i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Filmen handler om situasjonen mange par havner i. Hva skjer når den opprinnelige romantikken har avtatt og forholdet har normalisert seg i hverdagsmodus?

Paret, som en gang fremsto som evige elskende, virker plutselig ikke så stabile lenger. Den skarpe dialogen vitner om to intelligente mennesker i en livssituasjon der begge tolker den andres utsagn i verste mening, og bruker det som motargumenter i diskusjoner der ingen vil gi seg.

Jesse og Celine er på ferie i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Jesse og Celine er på ferie i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Filmen viser med tydelighet at selv ikke den sterkeste romansen kan motstå påvirkning av enkle problemstillinger.

Er filmen for  smart?

Hovedrollene spiller igjen av Ethan Hawke og Julie Delpy, som selv har skrevet manuset sammen med regissør Richard Linklater. Det er gjennomsyret av en dyp respekt for figurene og forståelse for deres livssituasjon.

Men er det en ting å sette fingeren på her, så er det at de fleste samtaler, diskusjoner og krangler er for smarte. Det er åpenbart at denne dialogen, men alle sine skarpe observasjoner, treffende poenger og avanserte anekdoter, kommer fra et gjennomarbeidet manus.

Men samtidig er det derfor jeg elsker disse filmene. De gir meg så mye. Jesse og Celines forhold sier så mye på så kort tid om hva det vil si å elske noen og hva det koster. Mange vil kunne kjenne seg igjen. Kvinner vil sympatisere med Celine, jeg holder selvsagt mest med Jessie.

Celine (Julie Delpy) med sine tvillingdøtre i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Celine (Julie Delpy) med sine tvillingdøtre i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

LES: Anmeldelsen av Sinister  med Ethan Hawke

Før midnatt er en perfekt avslutning på denne trilogien, som gjerne kan utvides med flere filmer, etter hvert som alle blir eldre. Det finnes fremdeles ting å si om voksne forhold.

Og det kan knapt gjøres bedre enn i denne filmen, som er smart, følsom og virkelighetstro i sin beskrivelse av småbarnsforeldres kjærlighetsliv.

Du må gjerne se den som et enkeltstående verk, men få gjerne med deg de to første, også, for fullt utbytte av Jesse og Celines historie!

Om FILMEN

Før midnatt
  • Før midnatt
  • Slippdato: 06.09.2013
  • Regi: Richard Linklater
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: Before Midnight
  • Sjanger: Drama

  • Mats4

    Dette er en fantastisk filmserie. Before Sunrise og Before Midnight er veldig gode filmer, men Before Sunset er ren filmkunst og den beste i serien etter min mening.

    Selv om hver film kan ses uten å ha sett de andre, anbefales de imidlertid å ses i rekkefølge for å forstå hele sammenhengen.

    • YngvilOR

      Einig, Before Sunset er ei perle. Dei enkle, lange og samanhengande sekvensane i Paris sine gater er så utruleg fine. Rein filmkunst.

      • Mats4

        Enig. Enkelte scener er bisarr bra filmet og den holder deg fanget i stolen fra begynnelsen og slipper aldri taket. Det føles nesten ikke som om filmen har kommet ordentlig i gang før det hele var over, og man fikk bare lyst til å rive seg i håret for å få se hva som skjer videre. Og når oppfølgeren og den siste filmen i serien, åtte år senere leverer så blir det EPIC.

  • Christoffer

    Gleeeedeeer meeeeg! En av filmene jeg har sett mest frem til i år.

  • Tora Hansen

    Norge er en stat der noen får betalt av staten (NRk) for å skrive pubertale omtaler av filmer. HI HI, gleder meg!!!!!!!

    • Neo

      Er du bitter fordi ingen betaler deg for å skrive pubertale kommentarer rundt om på nettet?

  • Johannes Georgsen

    «Men er det en ting å sette fingeren på her, så er det at de fleste samtaler, diskusjoner og krangler er for smarte. […] Men samtidig er det derfor jeg elsker disse filmene.»
    Hvis filmen ikke var for smart for Birger Vestmo så skal det gå bra.

  • Mats4

    Det var det jeg skulle skrive videre. Den brilliante slutten hvor Jesse (Ethan Hawke) tar opp temaet tidsreise for andre gang i filmserien. Når denne scenen begynte og jeg husket dialogen i en av de første scenene i den første filmen, så fikk jeg forfrysninger ned over ryggen fordi den var så genial. Jeg liker at ting blir satt opp tidlig i filmer, for belønningen blir så mye større når man på slutten av filmen skjønner poenget. Det at referansen er fra en av de første scenene i den første filmen som ble lagd for over 20 år siden, og blir henvist til etter 298 spilleminutter gjør at jeg respekterer denne filmserien så enormt mye. Den forventer noe av publikum, nemlig at man følger med. Jeg liker også at poenget også er litt vagt og gir rom for egne tolkninger og at det ble presentert på en smakfull men elegant måte og ble ikke matet inn med teskje.
    Spoilers coming up!
    Jesse ville redde Celine fra en hypotetiske framtid hvor hun var fanget i et gradvis avtakende ekteskap, men så de endte opp i den nøyaktig samme livssituasjonen de begge forsøkte å unngå. Filmene var på mange måter den tidsreisen Jesse foreslo, og et liv som Celine kunne levd dersom hadde tatt sjansen på en spontan og sterk kjærlighet. Catch 22 var at de endte opp nøyaktig samme plass som de forsøkte å unngå og kanskje er det det som også var budskapet i filmene, at kjærligheten ikke er like problemfri og perfekt som man ønsker og at selv den sterkeste kjærligheten vil avta fra den høyden den en gang kanskje var på.

  • jazzhus

    «Jesse og Celines forhold sier så mye på så kort tid om hva det vil si å
    elske noen og hva det koster. Mange vil kunne kjenne seg igjen.»

    Hva med å lese Olav Duun?