Narkotika er så mangt for ulike personar. Og få stader er dette meir tydeleg enn i filmens skildringar av rusmidler – her er det alt frå godslege, humrande kvardagsrøykarar til det ytterste helvete på jord.

I anledning Noregspremiera på We’re the Millers, komedien om fire personar som forkler seg som ein familie for å verke mindre mistenkelege som smuglarar – ein film Birger ikkje var så begeistra for – har me plukka fram fem filmar me meiner pensar rundt dei narkotiske midla – på fleire ulike måtar.

Boblarane var mange og fleirfoldige denne gongen. Blant dei som ligg ligg like under streken finn me blant anna The Big Lebowski, Pusher, Fear and Loathing in Las Vegas, Harold and Kumar goes to Whitecastle og mange andre.

Samtidig må ein heller ikkje gløyme kultklassikarar som Reefer Madness og norske Himmel og helvete – filmar som tek eit kraftig standpunkt mot rusmidler, men som etter kvart ender opp med å bli utilsikta sjølvparodiering.


Catherine Zeta Jones i Traffic (Foto: United International Pictures).
Catherine Zeta Jones i Traffic (Foto: United International Pictures).

Traffic (2000)

Andreas: Dette kunne ha blitt ein heilt anna film. Regissør Soderbergh hadde opphavleg prosjektet hjå 20th Century Fox, som krevde at Harrison Ford skulle få ei fremtredande rolle i filmen, og ei rekkje manusendringar.

Soderbergh nekta, og tok prosjektet til USA Films, som sa: Gjer det du vil!

Og det han ville var å lage eit krimdrama sett rundt grensa mellom USA og Mexico, som omhandlar smugling og verknadane av narkotika – ikkje sjølve misbruket – delvis basert på den britiske 80-talsserien Traffik.

– For someone my age it’s a lot easier to get drugs than it is to get alcohol.

Resultatet vart ei mangefasettert historie, med fantastiske skodespelarprestasjonar, og fire velfortente Oscar-prisar.

Saman med O, Brother, Where art thou og Matrix som kom ut på same tid var filmen òg ein trendstartar innanfor kraftig digital fargeendring. Ikkje skuld på Michael Bay for oransje og blåfargane i Transformers!

Anmelding: Mitt liv med Liberace: – Soderbergh gjør ikke narr av Liberace, men understreker hans stormannsgalskap


Enter the Void. (Foto: Cinematekene)
Enter the Void. (Foto: Cinematekene)

Enter the Void (2011)

Rune: Gaspar Noë lager kvalmende opplevelser, hans sanselige tilnærming til filmmediet tar fortellingene han skildrer langt inn i randsonene til den etablerte kunstfilmen.

Han har bare rergissert tre langfilmer. I I Stand Alone følger vi en slakters harmfylte og avgjørende dager. I Irreversible tvinger han seg nært inn på et overgrep i en grusom voldtekstscene, som varer ubehagelig lenge.

Enter the Void tar deg med inn i en verden av rus, av spirituelle opplevelser, til et menneske som mister grepet om virkeligheten rundt seg. Den sanselige opplevelsen er altoppslukende, og frastøtende.

– We promised to never leave each other.

Da jeg anmeldte filmen i 2011 kalte jeg den «et sant helvete». Og jeg avsluttet anmeldelsen med å si «Jeg elsker filmen. Jeg skal aldri se den igjen.».

Det utsagnet står jeg for den dag i dag.

Les også: Topp 5: Ubehagelige filmer


Cheech and Chong, her fra «Up in Smoke».
Cheech and Chong, her fra «Up in Smoke».

Up in smoke (1978)

Andreas: Sjølve gudfaren innanfor stonerkomedien – humor laga til, for og av marihuanarøykarar. Mange av sjangerens faste klisjear vart festa allereie her.

Marin Cheech og Tommy Chong, to standupkomikarar med sansen for å røyke jazztobakk, fekk etter lyst til å lage ein film basert på showet sitt. Lou Adler, manageren deira, og tidlegare produsent av blant anna Rocky Horror Picture Show slo til.

Det dei fekk ut av det var ein latterleg slapstick-komedie, der eit av plottelementa blant anna er at dei køyrer ein bil laga av marihuana – «fiberweed», som fiberglass av THC – over grensa frå Tijuana.

– Dope, drugs, weed, grass, toot, smack, quackers, uppers, downers, all arounders. You name it we want it!

Dei enfoldige bilistane ville jo berre ha litt pot, stakkars! Men neida, dei ender alltid i trøbbel. Eg trur ikkje eg er for langt inne i spoilerland når eg seier at dei klarar seg bra til slutt, det vart trass alt heile 11 filmar av denne gjengen. I fjor kom ein animert film, òg i tida som kjem er Up in Smoke 2 planlagd.

Les og hør: P3Dokumentaren «Grønn glede»


Trainspotting - Ewan McGregor. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Trainspotting – Ewan McGregor. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Trainspotting (1996)

Andreas: Komedier vert vel kanskje ikkje eigentleg svartare enn dette. For joda, Trainspotting er vel ei slags komedie – men når temaet det spinner rundt er heroinavhengigheit, og avrusning i Skottland, så er det mykje grums å ta tak i.

Opninga av Trainspottinger kanskje blant filmhistoriens kulaste anslag, og den vesle talen til hovudperson Renton har pryda mange plakatar sidan filmens kom ut i 1996.

– Who needs reasons when you’ve got heroin?

Om du ikkje har sett denne filmen, beklager eg, men ubehagelegheitene er til å ta og føle på. På ei toppliste over «Døde babyer i taket», så vil Trainspotting utan tvil nå toppen, og i tillegg ta alle resten av plassane.

McGregor gjekk hardt inn i rolla før filmen, gjekk ned 15 kilo, og gjekk til heimar for heroinmisbrukarar der han blant anna lærte å mekke brukardosar sjølv. På eit tidspunkt vurderte han òg å setje eit skot for å skjøne appellen, men ombestemte seg.

Tittelen, kjem frå boka filmen er basert på. I ei scene, som aldri kom med i filmen, møter psykopatiske Begbie sin forsvunne far, som spør om dei er ute og ser på tog – ein aktivitet som omtalast som «trainspotting».

Les også: Danny Boyle vil lage «Trainspotting»-oppfølger


Requiem for a Dream. (Foto: Artisan Entertainment).
Requiem for a Dream. (Foto: Artisan Entertainment).

Requiem for a dream (2000)

Marte: Hva skjer når narkotiavhengigheten blir så sterk at du er villig til å gjøre hva som helst for å opprettholde ditt eget misbruk? Det er noe regissør Darren Aronofsky utforsker i Requiem for a Dream.

Aronofskys bekmørke skildring av hvor dypt et menneske kan synke når narkotikaavhengigheten er det eneste som betyr noe i livet, er en svært ubehagelig film som gjør inntrykk. Det er umulig å ikke bli berørt av denne filmen.>

Jared Leto og Jennifer Connelly spiller et par som drømmer om å åpne en klesbutikk. I jakten på å få drømmen realisert begynner Harry og Marion å selge heroin for å tjene nok penger til å åpne butikk, og dermed blir drømmen til et mareritt.

For med salg fører også bruk, og etter hvert blir egne dopvaner viktigere enn spare kapital.

Samtidig som dette blir Harrys mor Sara (Ellen Burstyn), fortalt at hun har muligheten til å bli med på sitt favorittprogram på TV. For å slanke seg først besøker hun en luguber lege som gir henne en resept for amfetamin. Sara får dermed et eget rusproblem som snart spinner ut av kontroll.

En av filmens mest urovekkende scener er visualiseringen av hallusinasjonene Sara får når hennes virkelighetsoppfatning blir helt forvridd. Ellen Burstyn leverer en svært overbevisende rolleprestasjon og ble nominert til Oscar for beste birolle.

Requiem for a Dream er ikke en film det er gøy å se, men det er en filmopplevelse som virkelig går inn på deg. Har du ikke sett den har du en svært god, men også vond filmopplevelse foran deg!

Anmelding: Black Swan: – Aronofsky gir oss en distinkt følelse av paranoia

  • Alexander Karlsen

    Enig med 1er valget, det er litt av en filmopplevelse. Anbefales på det sterkeste. Hadde ikke sett Enter The Void ut av de andre på listen, men den så ut som en god film. Skal sees iløpet av helgen.

  • Jon_A_S

    «Hey man… Am I driving OK?» «I think we’re parked, man…» Klassiker. 😉

  • Guest

    Fear and Loathing in Las Vegas bør også nevnes.

    • metronomy

      Den er nevnt. Men helt enig- den burde vært på topp 5.

  • Tom F. Nucker

    «Det er mulig å ikke bli berørt av denne filmen.» Du mener vel det er «ikke mulig å ikke..» Dette er en film jeg bare ser en gang, den gjorde inntrykk ja.

    Fear and loathing er selvskreven i en slik top 5.

  • Jørgen Ward Søderstrøm

    En slikt liste uten Trainspotting eller Requiem for a Dream hadde vært katastrofe. Godt levert.

  • Jan-Arne Johansen

    Personlig ville jeg byttet ut 5plassen med SPUN, ellers en fin liste 🙂

  • Frode Sieppi Dahl

    Hvor er «Døden på Oslo S.»?

    • Jan-Arne Johansen

      Bra poeng, virkelig en god norsk klassiker ang dopmilijøet

  • David Børresen

    1. A scanner darkly
    Naked Lunch

    Enter the void
    Fear and loathing
    Nil by mouth

    • AkselAnkerHenriksen

      Naked Lunch og alle de andre, samd.

  • Bjørn Ove Strand

    Her er det mye bra film!

  • Joachim

    Litt pirkete men det er faktisk Begbie i boka som møter sin forsvunne far som spør om de ser etter tog. Ikke Renton. Et veldig sterkt øyeblikk der vi ser at tøffgutt Begbie er fortsett drittredd for faren sin selv om han er en gammel og svak mann.

    • RealJon233

      Pirker videre, det skal vel stå «Det er umulig», ikke «Det er mulig» – å ikke bli berørt av denne filmen (Requiem).

  • SivHagen

    HALLOOO! ER DET NOEN HJEMME???!

    Drustore Cowboy av Gus Van Sant, dopfilm nummer 1.

    Dette er strykkarakter Opsvik!

    • Heisann, her er det mange heime – hugs å ta av deg skoa, og kom inn! Herrefred for ein flott film Drugstore Cowboy er, men akkurat i dette tilfellet kom den ikkje med – eg fekk dog veldig lyst til å sjå den igjen.

      Less than zero skal eg ærleg innrømme at eg ikkje har sett – men godt poeng det om Downey Jr. oppførsel utanfor lerretet. Om det vert laga ein god dokumentar om livet hans, så hadde det kanskje vore verdt ein plass på lista.

      • SivHagen

        Hvis noen hadde samlet alle paparazzi-opptak av Downey Jr de siste 20 årene kunne vi fått historiens dopfilm. Men vurderte dere virkelig the Big Lebowski som en viktigere, eller mer utpreget dopfilm en Drugstore Cowboy? Eller glemte dere den bare?
        Veldig stor fan av den filmen selv og nå fikk jeg også lyst til å se den igjen.
        Mye god musikk i den også.

  • Stian S.

    «Bringing Out The Dead» av Scorsese kunne også ha havnet på lista!

  • Torgeir Rast

    Jeg synes det er veldig mange morsomme temaer dere tar opp i disse listene deres, men hvorfor begrense dere til bare 5? Det gjør jo bare at dere overser en hel haug av filmer som burde nevnes i samme hop.

    I tillegg til det alle andre har nevnt her i kommentarfeltet, burde ingen filmentusiast med respekt for seg selv glemme klasiske dopfilmer som:

    Reindeerspotting
    Weirdsville
    Fresh
    Superfly
    Go
    Scarface
    Blow
    Less Than Zero
    Rules of Attraction
    The Junkie’s Christmas
    Dead Ringers
    Holy Mountain
    Where the Buffalo Roam
    Idle Hands
    Pulp Fiction
    Limitless
    DMT: The Spirit Molecule
    2001: A Space Odyssey
    Altered States
    Basketball Diaries
    Easy Rider
    Human Traffic
    Half Baked
    How High

    • Det er eit par grunnar til at me begrensar oss til 5. For det første er det eit tal som er ok for å ha det essensielle innanfor eit tema/person/sjanger, og så vidare – som samtidig ikkje gjer det for uhandterleg (me har dog auka til 10 eit par gonger, når det har blitt for vanskeleg å sirkle inn 5).

      For det andre er kommentarfeltet minst halve opplevinga i slike artiklar for oss, og diskusjonen i kva som kunne/burde ha vore med på lista gjer sjølve saka betre – så lenge debatten er konstruktiv. Om me (i ytterste fall) hadde laga ei topp 100-liste kvar gong, så trur eg det faktisk hadde begrensa kommentarfeltet.

      Når det er sagt: Me hadde mange av filmane dine med i avstemninga (me valde å ikkje ha med dokumentarar, bla.), og mange av dei er lett å argumentere inn på både ei topp 5, topp 10 og topp 100-liste 🙂

    • David Børresen

      Tar du med Holy mountain og 2001 skal jeg ha med Dune 😀

      • Tiger Blam

        Jeg tok med Holy Mountain fordi regissør Jodorowsky var under innflytelse av LSD når han utviklet manus, og ga skuespillerene psilocybin under innspillingen. Og jeg tok med 2001 fordi den handler om å utvide bevistheten og var Kubriks forsøk på å skape en film som hadde samme effekt som LSD, og at den ble en suksess delvis fordi hippier oppdaget hvor kult det var å være påvirket når man så de siste 20 minuttene.

        Nå er det lenge siden jeg har sett Dune, så jeg husker ikke om det var noe ut utstrakt dopbruk i den, annet enn at Paul Atreidis til slutt drakk av vannet som gjorde ham til en profet, eller noe….?

        • David Børresen

          Alt handler om Spice 😉
          Som gir visjoner, som gir lengre liv, som gir rituell rus, som utvider bevissthet, som gir nye evner … som er den ene ressursen galakseimperiet dreier seg rundt.

          Så jo, endel dopbruk.

          • Tiger Blam

            Hehe, ok, ser den. Spesielt siden «it gives you the ability to fold space» =)

  • Magnus Bruheim

    Vær så snill å si at det finnes flere enn meg som syntes at Requiem for a dream var en møkkafilm.

    • SivHagen

      Sorry, jeg synes den er knakende god, men den ble også kåret som nummer to av de mest ubehagelige filmene av Filmpolitiet, så det skulle bare mangle at noen mislikte den sterkt.

      • Magnus Bruheim

        Det var ikke fordi den var ubehagelig at jeg mislikte den. Det var vel mer det at jeg syntes den prøvde for mye å være ubehagelig uten å greie å berøre meg. Filmen blir for stilistisk og teatralsk. Spesielt scenene med moren.

        • SivHagen

          Ser hva du mener. Veldig typisk Aronofsky men også veldig typisk Hubert Selby Jr (som har skrevet boken). Med kjennskap til Selby Jr og hans svært mørke humor og sosialrealisme synes jeg egentlig Aronofsky ble perfekt regissør til å portretere denne nedoverspiralen av en film, selv om humoren kanskje forsvant, eller druknet litt. Filmteknisk (og spesielt klippingen) er det mange regissører som senere har tatt fra denne filmen. Jeg tror det er en film man enten blir fascinert av eller irritert av. Jeg vet ikke om jeg hadde likt den like godt hvis jeg ikke allerede hadde vært fan av Hubert Selby Jr.

        • David Børresen

          Jepp, en film jeg ikke så ferdig, ikke på grunn av ubehag, men irritasjon over plagsomme virkemidler.

    • jepp. dritt å møkk.

    • Petrus

      WTF!!!

    • Ingrid Reinholdtsen

      Personlig rangerer jeg ‘Requiem for a Dream’ som den aller jævligste (og en av de beste) filmen(e) jeg noensinne har sett. De siste 20 minuttene gråt jeg ukontrollert fordi alt rett og slett bare var så grusomt og jævlig og destruktivt at jeg helst bare ville slå av, men jeg ble bare sittende hypnotisert og se på at disse menneskene ødela seg selv. Kan hende dette ble forsterket av at jeg så den alene midt på natta da jeg var 20, og jeg ser ikke bort fra at jeg ville fått en annen reaksjon i dag, men jeg har absolutt ingen planer om å se den igjen noensinne.

      Jeg skjønner dog poenget enkelte andre under her kommer med, at det er en sånn film man enten elsker eller hater/syns er veldig pretensiøs/prøver for hardt. Jeg havner da naturlig nok i elsker-kategorien, men jeg har ingen problemer med å se at andre ikke vil bli truffet av den i det hele tatt.

  • Mightyunknown

    Requiem for a dream er en vanvittig skremmende film, mens som er vanvittig bra.

    Man skal skjerme seg dersom en ikke vil se en film, om mennesker som egentlig kan sies å være klein gal.

  • Ronny Ougendal

    «Requiem for a dream» er jo absolutt mørkeste sosialrealisme. Dystopi. Jeg synes bare den ble for overdrevet. Minte litt om en påkostet «Himmel og helvete» eller «Reefer Madness», rene propagandaen. At den rankes som nr. 1 er uforståelig for meg. «Fear & Loathing» er vel en soleklar ener for min del. «Scarface» MÅ jo også blant topp 5

  • stklokka

    Enig i at Fear and Loathing er høgt oppe på lista, men requiem for a dream er mykje bedre pga budskapet sitt. Kick ut traffic og cheech and chong, eller Half Baked ellerHow High. Personlig liker eg også ringenes herre.

  • Amberstone

    Midnight Express er en sterk film som kanskje burde være med på en slik liste og som tåler tidens tann bemerkelsesverdig bra. Forøvrig kvalifiserer et ti-tyvetalls filmer, og det vil vel være preferansene til den enkelte som gir top five lista

    • Janovitsj

      Howard Marks’ Mr Nice er og fin 🙂

  • joakim

    Fear and loathing og Pusher 1-2-3?

  • Velferden

    Helt enig ang 1.plassen med Requiem for a dream. Men en som er klar nr 2 for meg er

    filmen til Leonardo diCaprio, The Baskeball Diaries. Helt fantastisk film det også.
    Leo spiller helt sinnsvakt bra i den filmen.

    http://www.imdb.com/title/tt0112461/?ref_=nm_flmg_act_22

  • Vill

    Min topp 4 ville vært:

    4. Spun.
    3. Candy.
    2.Trainspotting.
    1.Requiem for a dream.

    • Jeg tenkte også på Candy, og var litt overraska over at ingen andre hadde nevnt den.

  • edith

    kva med » den siste revejakta «?

  • Petrus

    Oslo, 31. august er bedre enn alle disse, and then some.

  • Paul1gz

    Ingen har nevnt Christiane F., filmen som ble vist på skoler i Norge på 80-tallet til skrekk og advarsel. Har sett den igjen som voksen, og den er fortsatt veldig bra og ganske sjokkerende. David Bowie er med som seg selv.

  • Lars Hansen

    Litt forutsigbar førsteplass, men likevel helt grei plassering. Ville selv satt Oslo 31. August på topp (og jeg er ikke kjent for å promotere norsk film).

  • Hans Erik Joner

    Hvorfor er ikke Pulp Fiction her?? En soleklar topp 3.

    • Roberth1234

      Det er ikke en ren dopfilm, handler en del om det ja, men det er ikke hovedpoenget med filmen.

  • GodAften

    Hva faan?! Hvor er Fear and Loathing?! nr.1 no question

    • overbakkerogberg

      Verry Truth!!! No. 1 ★★★★★ of 5 :))

    • overbakkerogberg

      Fårstår man den, så ler man seg halvt i hjel av noen av scenene…men dette er vel på en måte en komedie, den er ikke så dyster som de andre. ★★★★★

  • Stravinsky

    A clockwork orange, Oslo 31. August, Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo og Midnight Express

    • AOK

      Det er vel ikke dop/narkotika som er sentralt i A Clockwork Orange… heller melk.. Enig i at Oslo 31.August BURDE vært på lista.

      • I boka Clockwork Orange selgjer baren mjølk i staden for alkohol slik at òg mindreårige får inngang til staden. Men alt dei snakkar om som er oppi mjølka er absolutt rusmidler og «designerdop» av ulike slag, det er ikkje heilt uskuldig mjølk 😉

  • Ka2

    Fear and loathing skulle vært bytta ut med Enter the void. ETV dreier seg egentlig ikke om dop og rusbruk fordet om det brukes litt DMT i de første 20-30 minutta, for det er de 2 neste timene i hovedpersonens spirituelle reise i etterlivet som er hovedfokus i denne filmen. Den hadde passet bedre inn på ei liste over spirtuelle filmer eller ei liste over ubehagelige filmer (om det ikke eksisterer enda). Fear and loathing er en passe ubehagelig og mye større rus film som viser stort forfall i blandings bruk/misbruk, i tillegg til at den også er knakende morsom.

  • overbakkerogberg

    Takk for uvanlig artikkel, men burde ikke denne filmen; Fear and Loathing in Las Vegas, være blant de beste??

    Hvorfor er den ikke vurdert?

    • Captain_Kid

      De nevner den som bobler, sammen med en av mine favoritter: The Big Lebowski…Men hva med Dude, where’s my car? med klassiske sitat som «and theeen…», Den store revejakta, Slipp Jimmi fri, Pulp Fiction (endel dop, men kanskje ikke dop-film?), muligens True Romance, mye dreier seg om dop og langere, men ikke så mye om bruk (med unntak av Brad Pitts fantastiske rolle i filmen)…. som NRK sier under: de har begrenset seg til 5 for at vi skal klage og skape spennende diskusjon 🙂

      • Roberth1234

        Fear and Loathing in Las Vegas er jo en ren dop film. Hvorfor drar du inn masse filmer med dopbruk i?

        • Captain_Kid

          Du spurte hvorfor den ikke var vurdert, og jeg presiserer at det står øverst at den er bobler på lista. Da er den vurdert, men nådde ikke opp på deres liste.

          Nå har jeg ikke sjekket om det er en spesifikk kategori som har klare definisjoner av dopfilm, men slik jeg forstår det er det filmer hvor dop er et stort tema, en viktig pådriver for handlingen og hvor du ser et dopmiljø fra innsiden. Således fremmet jeg flere filmer enn de som ble nevnt i artikkelen, som jeg synes fortjener omtale. Om du er uenig i at disse fortjener plass i en slik diskusjon, må du gjerne argumentere i mot 🙂

  • Smileybones

    Merkelig at ikke Christiane F. er med på denne listen. Den er hvertfall min nr 1. i denne kategorien.

  • kikifallet

    Enig med Marthe. Gåsehud over hele kroppen.. Soleklar vinner!

  • Alexander0178

    Mine favoritter er nok Fear and Loathing, Enter the Void og Trainspotting.

    Veldig fin liste!

  • Niding igjen

    Hva med Spun?

  • Rune Folkestad

    The Basketball Diaries?

  • Terje Ruyter

    latterlig liste, hvor er Easy Rider og Limitless?

  • Magnus Gonzo

    Birger vil bli svært skuffet over denne artikkelen.

  • C_v_K

    Hmm. Har alle her glemt The Salton Sea?

  • Blow og Fear and loathing burde vært her. Limitless er også vanvittig kul.

  • Nå har jeg bare sett de to øverste plasseringene, men til gjengjeld er de også veldig bra. Requiem for a Dream er uten tvil en av mine favorittfilmer gjennom tidene, og den er like (ubehagelig) bra hver gang. For ikke å snakke om at den har et av de beste soundtrackene som finnes. Enten folk har sett filmen eller ikke så er det umulig å ikke ha hørt Lux Aeterna, eller ihvertfall en variant av den i det minste.

  • magnarStoroy

    Av norske filmar bør i alle fall hard asfalt, døden på Oslo s og den siste revejakta vere kandidatar, og kanskje også dokumentarfilmen om Tyrilikollektivet. Crankfilmane med favoritten Jason Statham er om rus på sitt vis. Eyes wide shut og Boogie nights bør kvalifisere for denne lista. Dette er ikkje av mine favorittsjangrar, så fleire av dei som er nemnt til no, og som eg har sett, likte eg ikkje, men eg likte easy rider.

  • Fossum

    Det ER rart at «Fear and Loathing..» ikke er her, men strengt tatt handler den boka og filmen (som fantastisk nok er så godt som identiske) om noe mer. Så en ren dop-film/bok er det jo ikke.
    Det vil være det samme som å si at boka/filmen American Psycho er en ren draps-film.

    -men, likevel, den burde vært her ja. På toppen.
    Selv om Johnny Depp overspiller noe jævli hele tida, så var faktisk Hunter Thompson sånn i virkeligheten.
    Uten sidestykke hans beste prestasjon.

    • Nei, det vert jo eigentleg ikkje overspeling når det strengt talt var Hunter Thompson som overspelte rolla i sitt eiget liv. Fascinerande fyr.

  • AG Skytter

    «Withnail & I» og «Scarface» burde vært på lista

  • frepperfrans

    Hvor er SPUN ?

    http://www.imdb.com/title/tt0283003/

    Ser folk har nevt; fear and loathing in las vegas (så da velger jeg å fremheve en annen film)

  • Audun Caspersen

    Veldig fin liste det her. Jeg slenger meg nok også på at Fear & Loathing burde få plass i topp 5, men det er vanskelig å si hvilken film den skulle erstattet. Av andre dopfavoritter vil jeg nevne (allerede nevnte) Spun, Blow og Basketball Diaries, samt Half Baked (hysterisk morsom) og Panic In Needle Park. Kan man kalle Narc en dopfilm? 🙂