Jeg blir ikke sint av We’re the Millers, bare litt trist. For her har gode krefter gått til spille.

Jeg synes hovedrolleinnehaverne Jennifer Aniston og Jason Sudeikis i utgangspunktet er morsomme skuespillere, men de er utstyrt med et dårlig manus og slett regi. 

Jennifer Aniston forsøker seg som narkosmugler i We're the Millers (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS).
Jennifer Aniston forsøker seg som narkosmugler i We’re the Millers (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS).

Filmen greier hverken å nå lattertoppene den forsøker å bestige, eller hjertelaget den later som om den har. Flere merkelige påfunn og anstrengte bifigurer gjør dette til en feilslått reisekomedie.

LES: Anmeldelsen av Identity Thief

Smugler narko i bobil

Narkolangeren David (Jason Sudeikis) må innfri gjeld ved å smugle et parti marihuana fra Mexico til Denver, og får ideen om å bruke en familie i bobil som dekke.

Han får med seg nabodama Rose (Jennifer Aniston), en stripper som trenger penger, nabogutten Kenny (Will Poulter), som trenger foresatte og gatejenta Casey (Emma Roberts) som trenger tak over hodet.

Men smuglerforsøket skal selvsagt ikke gå helt etter planen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Det blir farligere enn ønsket for Emma Roberts, Jennifer Aniston og Jason Sudeikis i We're the Millers (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS).
Det blir farligere enn ønsket for Emma Roberts, Jennifer Aniston og Jason Sudeikis i We’re the Millers (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS).

Hva som skjer videre er liten vits i å avsløre her, men de møter flere figurer underveis, noen av dem uinteressante, andre blir grusomt overspilt og overtydelige.

De havner i dumme situasjoner som kanskje kan ha virket morsomme på papiret, men som bare er teite foran kamera.

For eksempel når de gjemmer en pakke dop i et teppe, og noen tror det er en baby, og så later de som om det er en baby den neste timen. Det er for dumt.

Aniston bruker kroppen sin

Jennifer Aniston er kanskje en smakssak, men jeg har fremdeles gode minner fra Friends. Det sier imidlertid sitt, når hennes aller morsomste øyeblikk i filmen er et planlagt Friends-relatert tabbeklipp før rulleteksten.

Ellers får hun imponert med sine poledance-evner, men disse scenene er kun for å vise kropp, ikke for å være morsomme eller drive handlingen fremover.

Will Poulter (Son of Rambow) spiller Kenny i We're the Millers (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS).
Will Poulter (Son of Rambow) spiller Kenny i We’re the Millers (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS).

Jason Sudeikis er et hyggelig filmfjes, og har god komisk timing, men akkurat som Aniston, greier han ikke å være bedre enn manuset tillater.

LES: Anmeldelsen av Due Date

Jeg ser hva regissør Rawson Marshall Thurber forsøker å gjøre med We’re the Millers, nemlig å skape en roadtrip-film med et bankende hjerte bak rå humor.

Men jeg får ikke noen emosjonell reaksjon av de tynne figurenes relasjon til hverandre. Og jeg ler ikke av overtydelige vitser uten gode poenger. Selv forsøkene på å tøye grenser blir tamt her.

Denne filmen har jeg sett for at du skal slippe.

Om FILMEN

We’re the Millers
  • We’re the Millers
  • Slippdato: 20.09.2013
  • Regi: Rawson Marshall Thurber
  • Utgiver: SF Norge AS
  • Sjanger: Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.