I 2010 ble vi med Steve Coogan og Rob Brydon på en kulinarisk reise i Nord-England i filmen/TV-serien The Trip. Nå er de to humorkollegene gjenforent, og denne gangen går turen til Italia.

I The Trip To Italy spiller den dynamiske duoen igjen fiktive versjoner av seg selv, og rundreisen, der de skal anmelde seks forskjellige restauranter, handler mer om deres vennskap og personlige utvikling, enn om selve maten.

Resultatet er en morsom film, med vakre bilder av Italias fristelser og landskap, med i overkant mye parodiering av Al Pacino og Robert De Niro.

Les også: Topp 5: Skodespelarar som speler seg sjølv

Mer tull enn mat

Brydon og Coogan reiser i fotsporene til kjente engelske romantiske diktere som Lord Byron, Shelley og Wordsworth, og besøker innspillingssteder for klassiske filmer som Roman Holiday og Voyage to Italy, når de anmelder restauranter for den britiske avisa The Observer.

I likhet med The Trip er oppfølgeren egentlig en miniserie på seks episoder klipt sammen til én film. I TV-serien besøker Brydon og Coogan én restaurant i hver episode, og besøkene er nødvendigvis kuttet en del ned på veien til kinolerretet.

Humoristenes småkjekling og vennskapelige krangling har fått størstedelen av plassen, foran selve matopplevelsene, og om det er det kulinariske aspektet du er mest interessert i kan du med fordel ta en titt på TV-serien fremfor filmen.

Anmeldelse: Philomena – Judi Dench og Steve Coogan i prisvinnende dramafilm

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Rob Brydon og Steve Coogan i The Trip to Italy. (Foto: Tour de Force).
Rob Brydon og Steve Coogan i The Trip to Italy. (Foto: Tour de Force).

For mye av det gode

Du må elske humoren Brydon og Coogan er kjent for hvis du skal like The Trip To Italy. Filmen består nemlig for det meste av samtaler mellom de to komikerne, der de harselerer med alt fra seg selv, til romantiske poeter og kjente skuespillere.

Regissør Michael Winterbottom har nok en gang gitt gutta fritt spillerom, og den improviserte praten er stappfull av referanser fra populærkultur og høykultur, samtidig som de to humoristene benytter enhver anledning til å vise frem sine evner til å parodiere.

Michael Caine, Robert De Niro, Al Pacino og Hugh Grant blir skamløst utnyttet, og det er hysterisk morsomt en god stund, men det blir for mye i lengden, og etter hvert gjesper jeg istedenfor å le.

Se et morsomt klipp fra filmen, der gutta parodierer Michael Caine og Christian Bale, her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Bra film, men best på TV

Coogan og Brydon er virkelig to tullinger på tur, men innimellom alt tullpratet ser vi ogå et glimt av menneskene bak komikerfasaden, og mot slutten av filmen blir det også tid til ettertanke.

Det er det ingen tvil om at The Trip To Italy helst bør sees som TV-serie. Det er da Steve Coogan og Rob Brydon sin humor virkelig får komme til sin rett. Parodieringen og småkranglingen vil bli artigere når den posjoneres ut over flere episoder – på film fungerer det helt greit.

Hva synes du om Steve Coogan og Rob Brydon? Si din mening i kommentarfeltet!

Om FILMEN

The Trip To Italy

  • Steffen A. Johnsen

    Syns den første (altså The Trip) var langt bedre. Følte det kunne bli litt i overkant på italiaturen.

    Parodi blir jo forøvrig helt feil ord å bruke. Etterligning blir da mer korrekt? På engelsk blir det «to do an impression of», ikke «to make a parody of». To helt forskjellige ting selv om målet som oftest er det samme: Få folk til å le. Mulig jeg tar feil, men det føles bare feil å bruke ordet parodi. De gjør begge en helt fantastisk Michael Caine, aller best vist frem i første The Trip:

    http://youtu.be/HFIQIpC5_wY

    Fantastisk 🙂

    • Hei Steffen! Ordet parodi betyr etterligning. Coogan og Brydon gjør jo også for det meste narr av alle de etterligner, så det synes jeg det er korrekt å kalle det en parodi.

      Forøvrig enig i at den forrige var bedre.