Hvor langt kan en gå for å pushe et annet menneske til storhet? Det spørsmålet står sentralt i Whiplash, som gjennom intenst skuespillersamspill og lekre visuelle detaljer leverer en musikkfilm helt utenom det vanlige.

Andrew Neiman (Miles Teller) er 19 år og fersk trommestudent på jazzkonservatoriet Shaffer. Han lever et typisk søkende studentliv: Småplaget av medelever og akkurat sjenert nok til å sjarmere jenta i den lokale kinokiosken.

Men etter at han fanger oppmerksomheten til skolens eminente og fryktede dirigent, Terrence Fletcher (J.K Simmons), endrer tilværelsen kjapt takt og tempo.

Andrew (Miles Teller) i et av få øyeblikk av normal ungdomstid. På pizzadate med Nicole (Melissa Benoist). (Foto: United International Pictures)
Andrew (Miles Teller) i et av få øyeblikk av normal ungdomstid. På pizzadate med Nicole (Melissa Benoist). (Foto: United International Pictures)

Topp 5: Musikkfilmer – her er våre favoritter

Fletchers store mål er å drive fram den neste Louis Armstrong. Han tolerer kun det perfekte og tyr til sadistiske metoder for å få sine elever til å prestere sitt ypperste. Med psykopatisk presisjon tvinger han Andrew inn i en verden av verbal og fysisk terror, hvor kjærester blir unødige hindre og blodige krampeslitte fingre blir rutine. Etter hvert blir Andrew best i klassen, men også en ensom og ganske så uspiselig liten jazztrommis.

Fletcher: – There are no two words in the English language more harmful than good job.

En smak av HBO

J.K Simmons er uhyre god som lærermonsteret Fletcher. Han er fysisk dominerende og renner av seg de groveste fornærmelser med uhyggelig god timing. Når han en sjelden gang er mild og sårbar, er det kun for å skaffe seg informasjon han kan bruke for å knekke sine studenter i neste omgang. Han framstår rett og slett ganske lik nazisten Vernon Shillinger som J.K Simmons spilte i HBOs fengselsserie Oz.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Jazzmester Terrence Fletcher (J.K Simmons) skuer utover sine undersåtter (Foto: United International Pictures)
Jazzmester Terrence Fletcher (J.K Simmons) skuer utover sine undersåtter (Foto: United International Pictures)

Også unge Miles Teller imponerer, han leverer en troverdig trommeslager og treffer svært godt som den strebende og undertrykte eleven i samspillet med sin dirigent.

Whiplash har et herlig lydspor som blander gamle storbandklassikere og spretne trommesoloer. Men det er på bildesiden det virkelig svinger. Kameraet ligger tett på både hud og messing, og det klippes smakfullt mellom vakre oversiktsbilder og svetteperler på cymbaler.

Det er fullt forståelig at Whiplash allerede nevnes som en kandidat for beste klipp når Oscar statuettene skal deles ut i februar.


Filmbonanza møtte «Whiplash»-regissør Damien Chazelle i Sundance i 2014, da fortalte han om sine egne erfaringer som trommeslager.

Ikke etter oppskriften

Regissør og manusforfatter Damien Chazelle gjør også et friskt valg med historien. Det er nemlig flere musikkdueller mellom de ulike konservatoriene i filmen. Og der mange musikkfilmer, og for så vidt dansefilmer og idrettsfilmer, ville ha satset tungt på dramatikken i disse tvekampene, toner Whiplash ned dette opplagte dramaturgiske virkemiddelet.

Fokuset holdes hele tiden på dynamikken mellom lærer og elev, og filmen tar oss med ut i egenkomponert terreng. Det er forfriskende å sitte i kinomørket og ikke ane hvor ferden ender.

Hvilken musikkfilm er din favoritt? Del dine synspunkter i kommentarfeltet under lenkene.

Om FILMEN

  • Slippdato: 09.01.2014
  • Regi: Damien Chazelle
  • Utgiver: United International Pictures
  • Sjanger: Drama, Musikk

  • Einar Gregorios

    OK. Anmelderen har overbevist meg, denne skal jeg se…

  • Magnus

    DVDSCR-sesong, hjem å se Birdman, American Sniper, Into the Woods, Selma, Unbroken, Big Eyes (The Imitation game og Hobbiten 3 er også ute…)

  • Torleif K Raabøl

    Har jeg sett dette før i full metal jacket eller kaster jeg ikke bort tiden?

    • AreSolberg

      Ja, dette er Full Metal Jazz.

  • Garben

    Så i hovedsak er det samme type film som Shine?

    • MartinKristofferHykkerud

      Noe likt, men veldig ulik film. Whiplash er mer spenningsfilm nærmest. Var fullstendig utkjørt, både fysisk og psykisk, når rulleteksten kom.

  • Ivan Olsen

    Whiplash er en underholdende film, men åpenbart en eventyrfortelling.

    Anekdoten om Charlie Parker som gjenfortelles flere ganger i filmen, er ikke sann, og gode musikere blir ikke gode musikere ved å rævkjøres og mishandles, eller ved å øve seg til blods i isolasjon. Rollefiguren til Simmons er en karikatur, og skal man være ærlig så er jazzen i filmen temmelig middelmådig for en kjenner.

    Men allikevel er altså filmen svært underholdende, med flere morsomme og uventede vrier i handlingen som gjør den til noe annet enn den typiske lærer-elev-filmen.

  • RidderOst

    Min favoritt Musikkfilm må være «Jazz On a Summers Day»; en ALL-MUSIC stemningsrapport i fra Newport Jazz- Festival 1958! MAGNIFICENT!

  • Jomar Bakkeli

    Næh. Konseptet ‘knallhard mentor stiller tøffe krav men det ordner seg til slutt’ er da temmelig utvaska. Og jass er dass. Så står langt over denne ja.

    • Tord Langseter

      Hvordan vet du at det ordner seg til slutt?

  • Oliver M. Canstree

    Så den i går. Fantastisk film. Anbefales på det sterkeste

  • Intens sluttsekvens som sitter lenge, anbefales til alle musikkelskere (og filmelskere)!

  • Raja Dangdut

    Jeg har sett dette hele filmen her,, gratis `=>> http://netflixhd.net/movie.php?id=2582802

  • Gravlar Heimsund

    «Again!»

  • Håvard Strøm Ellingsen

    Har akkurat sett trommefilmen: «Whiplash». Anbefaler den ikke.
    Det
    er det jævligste pisset jeg har sett på lenge, musikk er ikke en
    sportsgren og ingen bandledere oppfører seg sånn. Tullefilm.no