Første sesong av Marvels Netflix-serie Daredevil slo meg i bakken med sin fantastiske skurk Wilson Fisk.

Vincent D’Onofrio var enestående i rollen som den morderiske psykopaten som vi fikk sympati for på grunn av hans trøblete barndom.

Å toppe Fisk ville vært umulig. Istedenfor å gi oss en ny skurk som ikke er like god, har serieskaper Drew Goddard og manusforfatter Bill Everett derfor droppet skurkeskikkelsen i sesong to til fordel for en skikkelig antihelt.

Nå er det nemlig flere enn Daredevil som fakker kjeltringer i Hell’s Kitchen, men istedenfor å sette byens kriminelle bak lås og slå setter The Punisher ei kule i skallen på dem som trosser loven.

Dermed er det duket for moralske dilemmaer og indre kvaler i sesong to av Daredevil, noe som fungerer svært godt i sesongens første halvdel.

Anmeldelse: «Daredevil S01» – En suveren superheltserie

Matt sliter med skyldfølelse og moralske kvaler rundt det å være Daredevil i sesong to. (Foto: Patrick Harbron/Netflix).
Matt sliter med skyldfølelse og moralske kvaler rundt det å være Daredevil i sesong to. (Foto: Patrick Harbron/Netflix).
Mindre, men bedre action

På grunn av fraværet av en ren skurk har denne andresesongen en annen tone enn den første sesongen. Dramaet på advokatkontoret er viet større plass, mens det er færre scener med Daredevil som fakker skurker om natta.

Til gjengjeld er actionsekvensene større og bedre koreografert enn i forrige sesong, med imponerende scener som nesten fremstår som én tagning.

Sesongen innledes av at en bande i den irske mafiaen blir bombardert av et heftig kuleregn som etterlater dem i en blodig pøl av ihjelskutte kropper.

Politiet tror første det er et gjengopprør, men det viser seg raskt at det kun er én mann som er ute etter å utslette byens avskum som er på ferde – The Punisher.

Matt, kompanjongen Foggy (Elden Henson) og assistenten Karen (Deborah Ann Woll) har hendene fulle av pro bono-saker for Hell’s Kitchens vanskeligstilte innbyggere, men når Matt får nyss om at politiet ikke har kontroll på situasjonen med The Punisher, må djevelmaska på igjen.

Jon Bernthal er strålende som The Punisher i andre sesong av Daredevil. (Foto: Patrick Harbron/Netflix).
Jon Bernthal er strålende som The Punisher i andre sesong av Daredevil. (Foto: Patrick Harbron/Netflix).
Moralske dilemmaer

I første sesong tok det en god stund før Daredevil kom i ordentlig nærkontakt med Fisk, men i sesong to introduseres Daredevil og Frank Castle, som er The Punishers virkelige navn, raskt.

Den store konfrontasjonen kommer allerede i løpet av de første episodene, noe som gjorde meg engstelig for hvordan spenningskurven skulle utvikle seg.

Spenningen faller imidlertid ikke fordi sesongen ikke bare handler om rivaliseringen mellom The Punisher og Daredevil, men mer om hvordan Matt Murdock takler rollen som byens beskytter.

Sesong to av serien stiller i større grad enn tidligere moralske spørsmål rundt det å ta loven i egne hender. Hvor mye er livet til en morder egentlig verdt? Er det innenfor å ta livet av noen hvis det hindrer vedkommende i å skade andre? Er det greit å være både dommer, jury og bøddel hvis det betyr at du gjør byen din til et bedre og tryggere sted?

Anmeldelse: «Jessica Jones S01» – En underholdende serie med en rå heltinne i hovedrollen.

Strålende skuespill

Slike spørsmål blir ofte stilt i superheltfilmer og tegneserier, men det føles likevel ikke som en klisjé i Daredevil. Et godt manus samt gode skuespillere er grunnen til at det ikke føles forslitt. Jon Bernthal (The Walking Dead, Sicario) gjør kanskje sin beste rolle noensinne med Frank Castle.

Frank er forstyrret, men målrettet, kynisk, men følsom, og Bernthal klarer å formidle de ulike lagene i rollefiguren på en strålende måte. Han er troverdig i alle ledd, samtidig som det er en fryd å se det kalde blikket i fjeset hans når straff skal deles ut.

Scenen der oppgjørets time er kommet mellom The Punisher og Daredevil er strålende skrevet, og sår på en effektiv måte et frø av tvil i Matt om rollen som Daredevil er den rette måten å bekjempe ondskap på. Hvor lik er han egentlig Frank?

Elodie Yung kler rollen som Elektra godt. (Foto: Patrick Harbron/Netflix).
Elodie Yung kler rollen som Elektra godt. (Foto: Patrick Harbron/Netflix).
Velfungerende tilbakeblikk

Daredevils moralske kode blir i enda større grad satt på prøve når en skikkelse fra fortiden dukker opp, nemlig Elektra. Matt har en fortid der han ikke var fullt så ansvarlig som han er nå, en side av ham Elektra ønsker å lokke frem igjen.

Elodie Yung kler rollen som den hemningsløse rikmannsdattera som i sin kjedsomhet er ute etter action, og som har viklet seg inn i et kriminelt komplott hun ønsker å stanse.

Gjennom Elektra blir vi også bedre kjent med Matt. Tilbakeblikk fra Matts tid på college gir oss et innblikk i hvem han var før han ble Daredevil og sier noe om hvorfor han tenker som han gjør.

Større ting i gjære

Det ser også ut til at det er Elektra som kommer til å drive handlingen i serien videre. Hun åpner Matts øyne for at den organiserte kriminaliteten i Hell’s Kitchen på ingen måte forsvant med Wilson Fisk, men ligger og ulmer under overflaten.

Halvveis ut i sesongen ser det ut til at Daredevil skal få større problemer å bryne seg på enn The Punisher, og den syvende episoden slutter med en skikkelig cliffhanger som gjorde meg veldig spent på fortsettelsen.

Etter å ha sett første halvdel av sesong to kan jeg konkludere med at Daredevil fortsatt er den beste superheltserien på markedet akkurat nå. Jeg krysser fingrene for at fortsettelsen blir like bra.

Hva synes du om «Daredevil»? Er sesong to like god som den første? Si din mening i kommentarfeltet!

Om SERIEN

Daredevil
  • Daredevil
  • Slippdato: 18.03.2016
  • Sesong: 2
  • Utgiver: Netflix
  • Serieskaper: Drew Goddard
  • Sjanger: Action, Drama, Eventyr

  • Truls Johnsen

    Endelig er ventetiden over.. Mange syns kanskje at sesong 1 var litt «treig», men personlig likte jeg at de tok seg litt god tid med å «komme til poenget». Det føltes riktig å dvele lenge ved prosessen Matt Murdock måtte gjennom for å bli DD. Jeg liker det, og føler at dette ligner mest på den DareDevil JEG vokste opp med og elsket i bladform. Nå var dette på 80-90tallet, og selv om Frank Lee er hjernen bak, føler jeg personlig at det var Frank Millers «touch» som gjorde DareDevil stor igjen. På 90tallet, med nye koster, ble DareDevil «ok», men personlig syns jeg at Frank Millers «gjenkomst» i 1993 miniserien «The Man Without Fear» er DD`s høydepunkt i bladform. Good times!
    Nå gleder jeg meg til sesong 2 og at Frank Castle (og Elektra!) skal dukke opp . Herlig. Glemt er Ben Affleck og Jennifer Garners SKAMFERING av konseptet… grøss og gru…..

    Takk for god anmeldelse Hedenstad! 🙂

    • Kos deg! Så gleder jeg meg til å høre hva du synes om sesongen når den er konsumert. 🙂

  • Jomar Bakkeli

    Gode nyheter: Daredevil sesong 2 er ute. Dårlige nyheter: Nå er det 10 dager familiepåske med ski, hytting og andre aktiviteter. Tror det er en bevisst dårlig spøk fra Netflix.

    • Haha, ja! Jeg skal få skvisa inn andre halvdel av sesongen i morgen formiddag før jeg drar på påskefjellet 😀

  • Geir Ødegård

    Det er så digg å lese slike omtaler skrevet av folk som både kan, og skjønner formatet. Til forskjell fra de tabloide omtalene man finner blant annet hos VG og Dagbladet. Godt jobbet Marte 🙂

  • Einar Gregorios

    Fant karakterene Foggy og Karen vanvittig irriterende, bare såvidt jeg klarte å se hele sesong 1. Får gi den et par episoders sjanse til…

    • Edstone1

      Anbefaler 3. episode.

    • Hugo Pedersen

      Hele enig i at spesielt Foggy er en vanvittig irriterende karakter, men klarer man å se forbi det er Daredevil en veldig god serie.

  • ValterAnton

    Foreløpig 5 episoder på S02. Dette er bra! Kommer nok igjennom i løpet av lørdagen. MARVELs DD er absolutt en «høydare» på Netflix. JJ blir nevnt og man føler universet i Hells kitchen på en spesiell måte. Enig med 5 på terningen.

  • Karsten S. Berg

    Jeg liker hele konseptet med Marvel-seriene. Som ValterAnton sier, nevnes Jessica Jones i en (litt kunstig) bisetning, og vi har allerede sett et glimt av Claire Temple i Jessica Jones. En sakte konvergens mot Defenders som jeg aner at det er verdt å vente på. Kan man håpe på en egen Punisher-serie, der første episode er historien om Jigsaw og Frank på Rikers og Punishers vei ut av fengsel? Pliiiiiis?

  • Gunnar Brekke

    «Djevelen fra Hell’s Kitchen har fortsatt den beste superheltserien.»

    Hadde dere ikke Jessica Jones (som jeg ikke orket å se ferdig) høyere oppe på listen over 2015s beste serier?

    • Joachim Lothe-Rikenberg

      Den listen var vel et samarbeid mellom alle journalistene her ikke sant? Så Marte kan jo fortsatt mene selv at denne er den beste.

      • Gunnar Brekke

        Ok da =)

        Jeg er forøvrig 100% enig med henne.

  • Nils_Svendsen

    Denne serien er overraskende god. Og Vincent D’Onofrio som Fisk var helt suveren i sesong 1. Første episode i sesong 2 virket lovende.

  • David Børresen

    Sett alt og meget fornøyd med det aller meste 🙂
    Eneste problemet er at de nå har brukt så mange høydepunkt fra tegneseriene at de burde gi seg etter sesong tre.

  • Olav Gundersen

    Sesong 2 var bra, men ikke så god som sesong 1. Mye pga Vincent D’onofrio som var så fantastisk som Fisk i sesong 1. Du merker det tydelig når han dukker opp igjen i midten av sesongen.

    Sesong 2 sliter også med litt for mange historier som veves inn i hverandre uten at de kommer helt i mål med noen av dem. Allikevel er nok netflix seriene de eneste superheltseriene som virkelig er verdt å bruke tid på, og da spesielt Daredevil.

  • 2ralf

    Hei Marte, og takk for nok en god anmeldelse

    Da er hele sesong 2 fortært. Må si jeg var litt skuffet. Jeg tror det handler om at rollefigurene ikke kommer helt til sin rett som «god» vs. «ond» – eneste unntaket er Fisk – han er knakende god.

    Personlig synes jeg det er litt for mye sentimentalitet rundt Punisher, men det reddes inn i de siste to episodene. Det samme gjelder Daredevil, i langt høyere grad, og spesielt når han tviholder på å være edel og heller få juling, og hvor setningen «I won’t let you kill him/them» rir som en mare gjennom hele sesongen. Det samme gjelder hans ambivalente forhold til Elektra, og forvirrede kjærlighets/vennskapsliv forøvrig. Jeg satt av og til igjen med en følelse av at han er en halvveis utgave av Batman (som heller ikke tar livet av noen, får også juling, men gjør det med stil).

    Karen var kanskje den eneste smarte her, og jeg skulle ønske hun fikk rom til å ta den enda lenger, og vist at «brains beats muscles». Således hører jo hun og Punisher sammen som hånd i hanske (for et par de hadde vært!), og de eneste «romantiske» scenene i filmen som ikke er verdt å spole over er når disse to samspiller. Alle andre kjærlighetsscener minner meg om Jane Austen, noe som i seg selv ikke er galt, men det passer ikke helt inn i Hell’s Kitchen Scenografien.

    Tatt i betraktning det labre tilbudet på superhelt-serier der ute, så er likevel Daredevil S2 verdt å få med seg.

    mvh Trond Alfsen

  • Ingrid

    Marvel altså! Jeg synes det er stor stas med et selskap som har en masterplan for alt de gjør 🙂

    Frank Castle fikk jeg virkelig sansen for, og scenene mellom ham og Daredevil, og med Karen var særdeles velspilte.

    Sesong 2 er kanskje ikke like intens som den første, men den tar for seg en god del moralske spørsmål som man ellers ikke tar seg tid til å utforske i sånne konsepter. Og det er jo tross alt gråtonene som gjør livet interessant 😀