Første sesong av Marvels Netflix-serie Daredevil slo meg i bakken med sin fantastiske skurk Wilson Fisk.
Vincent D’Onofrio var enestående i rollen som den morderiske psykopaten som vi fikk sympati for på grunn av hans trøblete barndom.
Å toppe Fisk ville vært umulig. Istedenfor å gi oss en ny skurk som ikke er like god, har serieskaper Drew Goddard og manusforfatter Bill Everett derfor droppet skurkeskikkelsen i sesong to til fordel for en skikkelig antihelt.
Nå er det nemlig flere enn Daredevil som fakker kjeltringer i Hell’s Kitchen, men istedenfor å sette byens kriminelle bak lås og slå setter The Punisher ei kule i skallen på dem som trosser loven.
Dermed er det duket for moralske dilemmaer og indre kvaler i sesong to av Daredevil, noe som fungerer svært godt i sesongens første halvdel.
Anmeldelse: «Daredevil S01» – En suveren superheltserie
Mindre, men bedre action
På grunn av fraværet av en ren skurk har denne andresesongen en annen tone enn den første sesongen. Dramaet på advokatkontoret er viet større plass, mens det er færre scener med Daredevil som fakker skurker om natta.
Til gjengjeld er actionsekvensene større og bedre koreografert enn i forrige sesong, med imponerende scener som nesten fremstår som én tagning.
Sesongen innledes av at en bande i den irske mafiaen blir bombardert av et heftig kuleregn som etterlater dem i en blodig pøl av ihjelskutte kropper.
Politiet tror første det er et gjengopprør, men det viser seg raskt at det kun er én mann som er ute etter å utslette byens avskum som er på ferde – The Punisher.
Matt, kompanjongen Foggy (Elden Henson) og assistenten Karen (Deborah Ann Woll) har hendene fulle av pro bono-saker for Hell’s Kitchens vanskeligstilte innbyggere, men når Matt får nyss om at politiet ikke har kontroll på situasjonen med The Punisher, må djevelmaska på igjen.
Moralske dilemmaer
I første sesong tok det en god stund før Daredevil kom i ordentlig nærkontakt med Fisk, men i sesong to introduseres Daredevil og Frank Castle, som er The Punishers virkelige navn, raskt.
Den store konfrontasjonen kommer allerede i løpet av de første episodene, noe som gjorde meg engstelig for hvordan spenningskurven skulle utvikle seg.
Spenningen faller imidlertid ikke fordi sesongen ikke bare handler om rivaliseringen mellom The Punisher og Daredevil, men mer om hvordan Matt Murdock takler rollen som byens beskytter.
Sesong to av serien stiller i større grad enn tidligere moralske spørsmål rundt det å ta loven i egne hender. Hvor mye er livet til en morder egentlig verdt? Er det innenfor å ta livet av noen hvis det hindrer vedkommende i å skade andre? Er det greit å være både dommer, jury og bøddel hvis det betyr at du gjør byen din til et bedre og tryggere sted?
Anmeldelse: «Jessica Jones S01» – En underholdende serie med en rå heltinne i hovedrollen.
Strålende skuespill
Slike spørsmål blir ofte stilt i superheltfilmer og tegneserier, men det føles likevel ikke som en klisjé i Daredevil. Et godt manus samt gode skuespillere er grunnen til at det ikke føles forslitt. Jon Bernthal (The Walking Dead, Sicario) gjør kanskje sin beste rolle noensinne med Frank Castle.
Frank er forstyrret, men målrettet, kynisk, men følsom, og Bernthal klarer å formidle de ulike lagene i rollefiguren på en strålende måte. Han er troverdig i alle ledd, samtidig som det er en fryd å se det kalde blikket i fjeset hans når straff skal deles ut.
Scenen der oppgjørets time er kommet mellom The Punisher og Daredevil er strålende skrevet, og sår på en effektiv måte et frø av tvil i Matt om rollen som Daredevil er den rette måten å bekjempe ondskap på. Hvor lik er han egentlig Frank?
Velfungerende tilbakeblikk
Daredevils moralske kode blir i enda større grad satt på prøve når en skikkelse fra fortiden dukker opp, nemlig Elektra. Matt har en fortid der han ikke var fullt så ansvarlig som han er nå, en side av ham Elektra ønsker å lokke frem igjen.
Elodie Yung kler rollen som den hemningsløse rikmannsdattera som i sin kjedsomhet er ute etter action, og som har viklet seg inn i et kriminelt komplott hun ønsker å stanse.
Gjennom Elektra blir vi også bedre kjent med Matt. Tilbakeblikk fra Matts tid på college gir oss et innblikk i hvem han var før han ble Daredevil og sier noe om hvorfor han tenker som han gjør.
Større ting i gjære
Det ser også ut til at det er Elektra som kommer til å drive handlingen i serien videre. Hun åpner Matts øyne for at den organiserte kriminaliteten i Hell’s Kitchen på ingen måte forsvant med Wilson Fisk, men ligger og ulmer under overflaten.
Halvveis ut i sesongen ser det ut til at Daredevil skal få større problemer å bryne seg på enn The Punisher, og den syvende episoden slutter med en skikkelig cliffhanger som gjorde meg veldig spent på fortsettelsen.
Etter å ha sett første halvdel av sesong to kan jeg konkludere med at Daredevil fortsatt er den beste superheltserien på markedet akkurat nå. Jeg krysser fingrene for at fortsettelsen blir like bra.
