Jigsaw er halvannen time med parteringsspenning som sikter på å underholde med kreative dødsmaskiner og forferdelige dilemmaer.

Og filmen klarer stort sett det den prøver på. Her serveres vi akkurat de samme ingrediensene som gjorde de syv forgjengerne til gode investeringer for produsentene.

Det er tilfredsstillende for fansen (og er du fan, så skal du selvsagt se denne), men de australske regissørbrødrene Michael og Peter Spierig klarer ikke mate ny kreativ energi inn i dødsdansen. Og når de heller ikke prøver å skremme publikum, så blir det noe tamt over Saw-film nummer åtte.

ANMELDELSE: Saw 4 – Grufullt og kvalmende, men ellers kjedelig

Det starter uhyggelig og blir raskt aldeles forferdelig i Jigsaw.(Foto: Nordisk Film Distribusjon AS)
Et escape room fra helvete

Jeg skal prøve å tråkke lett i handlingsbeskrivelsen for å ikke ødelegge noe for fansen. Politiet finner lik rundt om i byen. Metoden passer den gamle seriemorderen Jigsaw til punkt å prikke, og etterforsker Halloran (Callum Keith Rennie) og hans partner Keith Hunt (Clé Bennett) tror de har med en «copycat»-morder å gjøre.

Samtidig får vi se dødsårsakene i all sin blodige og kroppslige smerte. På en avsidesliggende låve har puslespillmorderen bygget et makabert escape room fra helvete – hvor fellene har utspekulerte løsninger og veien fra ilden til stekepannen er kort og meget brutal.

Skuespillet er jevnt over sjangergodt. Og selv om ideene og handlingen ligger noen hakk under originalen i både originalitet og intensitet, så er det fremdeles ok underholdning å hente ut av «franchise»-formelen.

ANMELDELSE: Stranger Things 2 – tilfredsstiller fanhjertet

Dødsmaskinene er skapt med en morbid oppfinnsomhet som er Reodor Felgen verdig. (Foto: Nordisk Film Distribusjon AS)
Som en blodtørstig Reodor Felgen

De som mener Saw-filmene er en form for torturporno får selvsagt en ny dose vann på mølla med film nummer åtte. Det legges igjen en solid porsjon Reodor Felgensk skaperkraft inn i de djevelsk kreative og blodtørstige dødsmaskinene, og de får mye av kameraets oppmerksomhet.

Men jeg er blant dem som mener at utspekulerte avstraffelsesmetoder har sin plass i den groteske delen av underholdningsfiksjonen. Og i likhet med gode sorte historier, fra Sweeney Todd via sadistiske Bond-skurker til tegneserieskaperen André Franquins Sorte sider, så er det fascinerende når den mørkeste fantasien slipper løs.

ANMELDELSE: Juleblod – Skrekkelig kjedelig skrekkfilm

Kvaliteten på dødslekene denne gangen er jevnt god. Drapsmaskinene henger sammen med ofrenes synder på fiffig vis, og akkurat her er filmen i det moralfilosofiske landskapet som gjør Saw-universet interessant – hvem skal straffe de som samfunnet ikke evner å stille til ansvar. Dødslekene er også skikket til å servere noen gode glis, for dem som evner å le av ironiske dødsfeller og «over the top»-splatter.

Dessverre klarer ikke manusforfatterne Pete Goldfinger (herlig etternavn for en som har diktet opp en dødsmaskin med laser) og Josh Stolberg (Piranha 3D) å holde filmens thrillerhistorie helt inn. På slutten sauses det hele til med noen simple valg som gir et par sviende selvmotsigelser og som søler bort et ellers ganske enkelt, men elegant utført overraskelsesplott.

Det ødelegger ikke for filmen som parteringsspenning, men det klusser til filmens klimaks når det gjelder både avsløring og moral.

Jigsaw har 18 års aldersgrense i Norge.

Om FILMEN

Jigsaw
  • Jigsaw
  • Slippdato: 10.11.2017
  • Regi: Michael Spierig og Peter Spierig
  • Utgiver: Nordisk Film Distribusjon AS
  • Aldersgrense: 18 år
  • Sjanger: Horror, Thriller

  • Sjarlatan

    Synes de to første var bra, men da det bare ble «torturporno» mistet jeg interessen. Dropper nok denne.

  • Mattis Finstad Hansen

    (Så denne som førpremiere under Den store kinonatta på Hamar, den 04.11.17)

    Eh, det er ikke så mye å si om Jigsaw egentlig.
    Nok en film i samme formel som de syv andre, bare utrolig tam og forutsigbar. Ikke skummel, ikke ekkel og bare nok et kapittel som kanskje burde vært avsluttet for tre-fire filmer siden.

    For all del; konseptet og sjangeren er det ingenting galt med. Det noe jeg setter pris på, både som film og tankeeksperimenter, men det kan gjøres så mye bedre enn dette, både bedre historie, grovere og mer kreativ, visuell stimuli og bedre skuespillere. Dessverre ble dette et litt småkjipt gjesp i lengden.

  • Aylar Von Kuklinski

    Gleder meg VELDIG til å se denne selv på fredag. Hadde muligheten til å se den i Bergen forrige helg da den hadde førpremiere, men i og med at jeg da var på besøk hos ei venninne som ikke hadde så lyst til å bli med, og jeg ikke var så keen på å gå for meg selv (siden jeg opprinnelig var der for å tilbringe mest mulig tid med bestevenninna mi) så ble det ikke noe av der og da.

    ELSKER de 7 første filmene. Klart, det er mer enn nok å kritisere for de som vil det da særlig hvis man er opptatt av at ting skal gi mest mulig mening, gode plott også videre. Men for slike som meg som først og fremst er ute etter den morbide og sadistiske underholdningsbiten så syns jeg Saw-serien er helt konge. Og utifra denne anmeldelsen virker det visst ikke som jeg vil bli skuffet av film 8 heller! ^^

    • Sigurd Vik

      Tror den vil fungere helt greit med det utgangspunktet ja:)

  • oudeis

    Selv på avsidesliggende låver har de lasere nå til dags altså, godt de kommer til nytte da

  • Jon_A_S

    Har ikke sett en eneste Saw-film ennå. Er de i det hele tatt verdt det? Jeg liker mine grøss litt mer subtile.

    • Vidar Olsen

      Jeg likte den første veldig godt, men timing og innstilling har nok en del å si. Jeg så den på tampen av en juleferie, litt kvalm av for mye kaker og lang tid med familie. Saw var akkurat da riktig medisin for å purge systemet.

      Subtil er filmene ikke. Mer horror enn grøss. Litt av spenningen ligger i så se folk måtte gjøre helt grusomme ting mot seg selv for å unngå noe enda verre. Så kan filosofere litt over om man hadde klart det selv, eller bare gosse seg over at man ikke er i den sitasjonen.

    • Jørgen Karlsen

      1, 2 og 3 er veldig gode filmer som graver dypt i psykologi mer enn glad vold. I eneren så er det maksimalt 10 minutter med brutale scener i en film som er over 90 minutter lang. Jeg hadde samme fordommene til de filmene men har i etterkant blitt stup forelska i musikken, stemningen og ikke minst storryen.

      • Jon_A_S

        Så det er en story? Det hadde jeg ikke forventa. Ut fra det jeg har lest, er dette bare blod og gørr med så vidt et hint av story. Ut fra det du skriver, kunne jeg kanskje like disse. Blir vel nødt til å gi dem en sjanse, skjønner jeg.

        • Jørgen Karlsen

          Eneren handler stortsett om en doktor og en privatetterforsker som prøver å finne ut hvorfor de er kidnappet og tvunget til å gjøre syke ting for å bli fri. Storyen går frem og tilbake i tid for å vise minnene til karakterene.

        • Crisp

          Den første Saw er absolutt å anbefale! Storyen er ikke det viktigste, men til å være nettopp så «enkel» så er den da også tilsvarende slående og intens, og da snakker jeg ikke nødvendigvis om det visuelle, men mer de menneskelige og psykologiske aspektene.
          Syns du skal se Saw (2004) jeg 😉

  • Børre Tafsemester Bjerkland

    Jeg elsker blod og splatter, og skal selvfølgelig se denne