Årets beste norske låter

2013 var året da de uetablerte artistene viste seg frem her hjemme. Dette er de beste norske låtene fra året som har gått.

Nå er vi igjen kommet til den tiden av året da vi ser tilbake på det som har skjedd på musikkfronten, og det er på tide å stille de viktige spørsmålene. Hvilken låt er det som har brent seg fast? Hvilken artist er det umulig å se bort ifra? Hvilket album fikk oss til å glemme alt annet?

Vi i P3 Musikk skal de neste dagene oppsummere musikkåret 2013, og sammen har vi kommet frem til det vi mener er årets norske låt, årets internasjonale låt, årets norske album og årets internasjonale album. Er din favoritt med på lista?

Dette er årets beste norske låter:

 

1. Truls – «Out Of Yourself»

Etter en årrekke som indiesliter i bandene Lukestar og Truls & The Trees valgte Truls Heggero tidligere i år å relansere seg som soloartist, med et tungt gullkjede rundt halsen og en uttalt mer urban, for ikke å si r&b-leflende sound på menyen. Skjønt, urban og urban: Pop er nå engang pop, og Truls tok tidlig eierskap i popåret 2013 med den beint fram avsindige førstesingelen «Out Of Yourself», en låt der alle delene av låten isolert sett kunne vært refrenget.

Mannens englerøst løfter en allerede uimotståelig melodi mot de øverste sfærer – godt hjulpet av Mats Lie Skåres kyndige produsentfingre – og berører alle som kommer i dens vei. «Out Of Yourself» fungerer tilsynelatende overalt; på klubbgulvet, i bryllupet, alene eller sammen med noen i en seng, en julimorgen i parken eller i ørene på vei hjem fra byen natt til første søndag i advent. Det er en låt som vil vare – og varme – i uoverskuelig fremtid; en norsk klassiker uten utløpsdato.

Marius Asp

Se «Out of Yourself» med Truls og kor live fra P3 Gull!

2. Envy – «Am I Wrong»

Selv om Nico og Vince fikk sitt gjennombrudd med «One Song» i 2011, er det nok «Am I Wrong» som kommer til å stå igjen som låta som virkelig ga duoen innspass i de tusen hjem. Årets definitive sommerlåt har med sin slitesterkhet og ekstremt fengende melodilinjer gitt oss glede langt utover høsten – og er nå godt i gang med å varme opp vinteren i utlandet.

Marie Komissar

Se «Am I Wrong» live fra P3 Gull!

3. Emilie Nicolas – «Pstereo»

Det at en nytapning av en forsømt Dum Dum Boys-klassiker skulle bli en av 2013s mest gåsehudfremkallende låter, er mildt sagt overraskende. Det at sangen i tillegg introduserte det norske folk for et helt unikt talent har gjort «Pstereo» til en låt større enn originalen. Talentet heter Emilie Nicolas og hun besitter en stemmeprakt like elegant som hennes franske etternavn. Samtidig viser hun seg som en glitrende låtskriver ved å ta vare på originalens sterkeste kort – tekstlinjen «sammen er vi pstereo» – og videre gi låten en følelsesmessig og melodisk reinkarnasjon.

Tete Lidbom

«Pstereo» live fra P3 Gull:

 

4. Highasakite – «Since Last Wednesday»

2013 har vært det året der Ingrid Helene Håvik for alvor har blitt anerkjent som en av Norges mest markante, allsidige og beste vokalister. Hun har også, både med Highasakite og eget soloalbum, utviklet seg til en av våre aller beste poplåtskrivere og tekstforfattere. Mest interessant er den måten hun kombinerer en viss følelse av ubehag (hør hennes «Marianna» for direkte bevis) med catchy, lettnynnelige melodier. I Highasakite-sammenheng er «Since Last Wednesday» bandets beste eksempel på dét: Monumental, dyster pop med hitteft og stadionpotensiale.

Jørgen Hegstad

5. Kvelertak – «Kvelertak»

Rogalendingene har begeistret Norge og verden med deres uimotståelige blanding av klassisk rock n’ roll, black metal og punk. Det selvtitulerte sporet, som er hentet fra Meir, er ikke noe unntak. Det er hardt og fett, men også tro mot Kvelertaks melodiøse tilnærming. Übereffektivt, rett og slett.

Skjønte du ikke storheten i denne låta før, så skjønte du det nok da de spilte på taket av Sentrum Scene under P3 Gull.

Ali Soufi

6. Atlanter – «Aye»

I januar satt jeg i kontrollrommet i studio K15 på NRK og hørte på Atlanter spille live i Lydverket på P3. Vi hadde invitert dem på grunnlag av førstesingelen «Kaktos» fra debutplata Vidde som fortsatt var to måneder unna platekjøperne. Da de satte i gang med låt to for kvelden ble jeg sittende å måpe i de 6 minuttene og 50 sekundene som var førsteinntrykket av «Aye». Hypnotiserende kraut miksa med afropoppende og duellerende gitarer under en mer insisterende vokal enn Jens Carelius er kjent for på egenhånd. Siden den kom tidlig, er nok dette den norske låta jeg har hørt definitivt mest på i løpet av året. AaaYE!

Amund Grepperud

7. Arshad Maimouni – «Definere meg»

Et uskrevet blad for de aller fleste, men i sommer droppet r&b-håpet Arshad Maimouni en av de mest fengende låtene som har rotert på norsk radio i år. Kuttet, i all sin midtempo-aktige prakt, tar opp det å bli forhåndsdømt og det er strålende levert. I februar spiller Maimouni på by:Larm og vi gleder oss til å sjekke ut 19-åringen med den distinkte stemmen når han står på scenekanten.
Les intervju med nykommeren her. 

Ali Soufi

8. Lars Vaular – «Ingenmannsland»

Hele Norges Lars Vaular fortsetter å bli bedre og bedre både som rapper og tekstforfatter. «Sporet befinner seg i møtepunktet mellom en midtempo-ballade og et filharmonisk orkester som spiller for harde livet», skrev vi da vi anmeldte bergenserens varierte 1001 Hjem. Lars Vaular, som stadig beveger seg ut av sin opprinnelige sjanger, er herlig nonchalant på «Ingenmannsland». Et herlig stykke musikk som kommer til å tåle tidens tann.

Ali Soufi

9. Cashmere Cat – «Aurora»

For en drøy uke siden mottok den 26 år gamle New York-bosatte haldenseren Magnus August Høiberg prisen for Årets nykommer under P3 Gull – en utmerkelse som knapt sjokkerte de som har fulgt den fremadstormende DJen og produsenten ut av gutterommet og ut i den store verden.

Cashmere Cats musikk er da også av et internasjonalt format, ettertrykkelig bevist gjennom sterke remikser av Lana Del Reys «National Anthem» og 2 Chainz’ «No Lie». Som soloartist har han både en sterk signatur og et finstilt øre for tegn i tiden, og på singelen «Aurora» viser han fram begge disse kvalitetene – dette er musikk for den mørke utkanten av dansegulvet, like deler fengende og egenrådig, subtil og direkte, umiddelbar og slitesterk. Fremtiden lyser for denne katta.

Marius Asp

10. King Midas – «Snow»

I en perfekt verden ville vi kanskje ventet med årsbeste-listene til noen dager utpå nyåret. Da ville trolig også King Midas’ nye album Rosso – et av norsk popmusikks gledeligste comeback noensinne, og bandets aller mest helstøpte plate – tronet enda høyere på de ulike oppsummeringene enn den faktisk gjør.

Singelen «Snow» kom imidlertid allerede i mars, og den har ikke rukket å gulne siden da. Snarere tvert imot: Sangen oppsummerer konsist og elegant alle grunnene til å elske Ando Woltmann & co. – filmatisk og mørk pop som grådig lepjer i seg fra øverste hylle av musikkhistorien blir verken mer overbevisende eller bedre enn dette.

Marius Asp

 

Listen er stemt fram av P3s musikkjournalister på nett og radio.