Thea skjønte ikke at hun var gravid før hun ble kvalm og plutselig besvimte på jobb.
Hun var ikke i tvil om hva hun ville gjøre, og etter sjekken på sykehuset hvor de fastslo hvor langt hun var på vei, fikk hun time til abort et par uker senere.
– Frem til aborten var jeg skikkelig dårlig, forteller Thea, som har valgt kun å ha fornavnet sitt med i denne artikkelen.
Hun skulle gjennomføre medisinsk abort, men måtte vente til sjette uke i svangerskapet. Denne grensen er lagd fordi det er først da legen kan se om graviditeten finnes i livmoren, og ikke utenfor.
I forkant av dagen googlet hun litt rundt for å lese om andres erfaringer. På nettet fremstod det enkelt:
– Det virket som at det bare var å ta en pille, og så er dét det, litt som å ta nødprevensjon.
Thea kjente ingen andre som hadde tatt abort. Hun husker heller ikke at de lærte noe som helst om hvordan abort kan oppleves på skolen.
– Jeg visste ingenting praktisk rundt det.
En scene fra en NRK-serie Thea hadde sett, skulle derfor bli viktig.
«Heimebane» ble avgjørende
– Abortscenen fra «Heimebane» var det eneste jeg hadde i hodet mitt om hvordan det kom til å være.
Da Thea kom på sykehuset til undersøkelsen, ba hun derfor om å få ta kirurgisk abort – ofte kalt utskrapning.
– Jeg skjønte at jeg ikke ville ta de pillene, sånn som hun i «Heimebane».
Se scenen fra «Heimebane» lenger ned i saken.
Svaret ble nei. Det handlet om risikoen som følger ved å legge folk i narkose og ressursbruken det krever, fikk hun beskjed om.
Det ble medisinsk abort med tabletter.
På sykehuset fikk Thea en tablett som stopper utviklingen av fosteret. Så måtte hun vente to døgn før hun kunne ta de neste tablettene. Disse føres inn i skjeden, og gjør at livmoren trekker seg sammen.
Vanligvis kan man ta disse tablettene hjemme dersom man er over 18 år, og har noen med seg. Men siden Thea bodde alene ønsket legen at aborten skulle skje på sykehuset.
Da dagen for aborten først kom, var Thea mest letta over at hun skulle slippe å være så kvalm lenger.
– Men jeg husker at jeg ikke var helt forberedt på hvordan det skulle bli, som det at du ligger på rom med noen andre som gjennomgår det samme. Det var kjemperart.
Etter planen skulle Thea bli skrevet ut samme dagen.
Men kroppen ville det ikke slik.
– Mest skånsomt for kroppen
Guri Bårdstu Majak er overlege ved Gynekologisk avdeling på Oslo universitetssykehus og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Hun forklarer hvorfor medisinsk abort stort sett er sykehusets anbefaling:
– Vi tenker at det er den mest skånsomme metoden for kroppen, rett og slett, sier Majak og legger til:
– Behandlingen har en suksessrate på rundt 95 prosent, som er veldig bra, og samlet er det derfor naturlig å tilby det som et første alternativ.
Overlegen understreker at kirurgisk abort også er et godt og trygt alternativ, men at kirurgi likevel alltid har en liten risiko ved seg:
– Når man åpner opp mellom skjeden og livmor, kan dette gi risiko for infeksjon.
Hun forteller at ved kirurgiske aborter bruker man et vakuumsug, som er nesten som en liten støvsuger. Denne metoden kan skape små arr inni livmoren, spesielt hvis man gjør det mer enn en gang, forklarer hun.
– Små arr betyr normalt ikke noe, men blir det mye vet vi at i sjeldne tilfeller vil det kunne gi problemer med å bli gravid senere, og det ønsker vi selvfølgelig ikke. Ved kirurgisk abort vil det også være en risiko for sjeldne komplikasjoner som skade på eller hull i livmorveggen.
Overlegen presiserer at kirurgisk abort ikke er noe man skal være redd for å få utført:
– For noen er dette absolutt det riktige valget. Det viktigste er dialog mellom pasient og behandler, og at man tar en beslutning sammen.
Hun understreker at ressursbruk absolutt ikke er, eller skal være, et tema i avgjørelsen om hvilken abortmetode som anbefales til pasienten.
– Det er hva som er medisinsk riktig for pasienten som styrer, og selvfølgelig hva hun ønsker selv. Dette er også understreket i lovverket rundt svangerskapsavbrudd, presiserer Majak.
For ordens skyld: Thea sin opplevelse med abort var ikke knyttet til sykehuset hvor Majak jobber.
Endring i planene
For Thea ble oppholdet på sykehuset lenger enn forventet.
– Det er en liten andel av befolkningen som pillene ikke fungerer på, sånn at når du tar tablettene, så kommer ikke alt ut. Og de vet ikke hvorfor, forteller hun.
– Jeg skjønte at det skulle bli jævlig vondt, men jeg skjønte ikke hvor ille det skulle bli. Til slutt fikk jeg morfin.
Thea trilles fra flermannsrom til enkeltrom og overnatter på sykehuset. De følgende dagene får hun de samme tablettene mange ganger.
Hun er jevnlig på ultralydsjekker for å se om det er igjen rester av graviditetsvev i livmoren.
– Når de ser at ikke alt er ute, så holder de deg der fordi det kan bli infeksjon, forklarer Thea.
Slik fortsatte det i tre dager, men hun følte seg godt ivaretatt underveis. Jevnlig tittet det innom vennlige fjes i hvite uniformer som utbrøt «åh, er du her enda» og sjekket at alt var bra med henne.
– Jeg satte stor pris på sykepleierne, de behandla hele greia med mye verdighet. De må også komme og sjekke hvor mye du blør underveis. Det var veldig invaderende – men de var gode på å håndtere det, forteller Thea.
– På dag fire fant de ut at jeg måtte opereres. Det er det de kaller utskrapning. Da må du få narkose og hele pakka.
Etter operasjonen følte Thea aller mest på lettelse:
– Det er ikke en veldig dramatisk historie i det hele tatt. Alt i alt var det nesten en positiv opplevelse. Sykepleierne var såpass omsorgsfulle, og jeg følte meg så sett.
Usikkert hvorfor medisinsk abort ikke alltid fungerer
– Normalt sett fungerer denne behandlingen veldig godt, det er viktig å få fram, sier overlege Guri Bårdstu Majak.
Det finnes imidlertid ingen sikker forklaring på hvorfor abort med tabletter i noen tilfeller ikke fungerer som det skal, forklarer hun.
– Vi tror det skjer litt oftere hos de som har vært gravide før, de som har tatt abort før og hos de som har kommet litt lenger i svangerskapet.
Majak understreker at disse sammenhengene ikke er helt sikre. Derfor kan ikke legene på forhånd si med sikkerhet til pasienten at de har en risiko for at behandlingen ikke fungerer, forklarer hun.
Klipp: NRK. Video redigert av Herman Falck How, NRK P3.
En viktig forutsetning for at medikamentell abort med tabletter skal fungere, er at den første tabletten får virke i minst 24 timer, opplyser Majak.
Overlegen forklarer også at det er forskjellig fra pasient til pasient hvor stor dose de trenger for at behandlingen skal være vellykket.
Dette er årsaken til at de som gjennomfører medisinsk abort ved sykehuset kan bli gitt flere runder med tabletter, sier Majak.
Viktigheten av å være åpen
Hadde ikke Thea sett «Heimebane», hadde opplevelsen garantert blitt en annen, tror hun:
– Jeg var veldig glad for at jeg hadde sett den scenen, for det var akkurat så ille. Jeg husker at jeg tenkte masse på det, at jeg var veldig takknemlig for den avbildningen.
Etter aborten gikk tankene til hvordan opplevelsen kunne vært for noen som ikke var så sikker på avgjørelsen sin i forkant:
– Jeg er glad det var meg, for tenk å være tvilende og gå i mange dager uten at det funker. Jeg tror det hadde vært ganske miserabelt.
Thea er opptatt av å være åpen om opplevelsen sin:
– Jeg vil prate om det fordi det har skjedd så mye i USA i det siste.
USAs høyesterett har opphevet dommen Roe mot Wade, som har sikret amerikanske kvinner retten til selvbestemt abort. Nå er det opp til hver enkelt delstat å avgjøre om abort skal være lov eller ikke.
Dette har påvirket kvinners rett til å ta abort i mer enn 20 stater, viser en oversikt laget av The Washington Post. Noen stater har redusert antall uker ut i svangerskapet man kan ta abort, mens i 16 stater har abort blitt tilnærmet forbudt. Oppdateringer om abortsituasjonen i USA kan du få her.
– Det er viktig at abort ikke er tabubelagt i samfunnet, for da blir det plutselig forbudt, mener Thea.
Alle bilder: Erlend Lånke Solbu, NRK
Hei!
Så kjekt at du har lest saken min.
Tidligere har jeg skrevet om Hilma som spontanaborterte som 17-åring, Yunus som handler alt utenom sokker og undertøy brukt og Kine som bor i Norges eldste kollektiv.
Har du tips til noe jeg bør skrive om?
Send gjerne en mail til ingvild.sornes@nrk.no!
LES MER HER:
