Tiden flyr, og nå spiller Jack Nicholson og Morgan Freeman gamle menn som skal dø. Men likevel er ”Nå eller aldri” alt annet enn depressiv.
Dette er en livsglad film om hvordan livet leves av to som vet de ikke har lenge igjen. Historien står i konstant fare for å drukne i sine egne tårefylte klisjéer, men den er velment, velspilt og velregissert.
Alt vel, altså.
Ikke sannsynlig, men fornøyelig
To menn får dødsdommen samtidig på et sykehusrom. Carter (Morgan Freeman) skriver en liste over ting han ville likt å gjøre før han dør. Romkamerat Edward (Jack Nicholson) er steinrik, og overtaler Carter til å bli med på en reise for å oppfylle lista.
Det blir en reise som får dem til å innse visse sannheter om seg selv og hva som er viktig i livet. Det er ikke det minste sannsynlig, men fornøyelig likevel.
God kjemi i bittersøte scener
Filmens moralske sannheter vil ikke komme overraskende på noen. Penger: ikke viktig. Familie: veldig viktig. Men Nicholson og Freeman har en god kjemi sammen. De gjør flere bittersøte scener som er både triste og morsomme samtidig.
Dette er litt av en line å gå på, men regissør Rob Reiner balanserer godt. Jeg vet de finnes kynikere som vil hate denne filmen, men jeg synes det er godt å få bekreftet litt livsvisdom, selv under omstendigheter det er litt vanskelig å tro på.
Best for seniorpublikum?
”Nå eller aldri” vil kanskje fungere best for et seniorpublikum. Når du er i 20- eller 30-åra virker døden som regel altfor langt unna i tid til å ta særlig hensyn til.
Men filmens budskap har i hvert fall klangbunn hos meg: lev livet med en innstilling som om hver dag var din siste. Det går an å etterleve dette også uten å være fantasillionær som Nicholson er i denne filmen, men da hadde det kanskje ikke blitt en like underholdende film?
