Å skildre barns indre følelsesliv på film er ingen enkel oppgave. Men regissør Spike Jonze har gjort et modig forsøk, og lykkes enestående godt i å formidle en liten gutts angst, savn og ensomhet.

«Til huttetuenes land», med originaltittelen «Where the wild things are», og basert på en bok av Maurice Sendak, er forbausende rørende, med tanke på at de fleste figurene er digre kosetroll. Den tar opp noen av barndommens store spørsmål og erkjennelser, og gir oss innsikt i et fantasirikt barns logiske sans.

Dette høres kanskje tungt ut, men jeg lover deg at «Til huttetuenes land» er en vidunderlig film!

Konge i fantasirike

Den lille gutten Max (Max Records) har et tidvis hissig temperament. Kanskje fordi far har flyttet, familieidyllen har sprukket, og han oversees. Mor (Catherine Keener) har nok med å få endene til å møtes, mens storesøster er mer interessert i å henge med jevnaldrende enn å ta seg av lillebror.

Så Max biter mora si og rømmer. Han ender opp i et fantasirike der han overbeviser de digre skapningene som bor der om at han er deres nye konge. Så går han i gang med å skape seg sin egen trygge tilværelse.Carol og Max i "Til Huttetuenes land" (Foto/Copyright: Sandrew Metronome).

Hvordan barn føler

Det jeg liker best med filmen er at all dialog, alle handlinger og alle motivasjoner springer ut fra et barnesinn i all sin skjønne naivitet.

Figurene omkring Max sier noe om hvem han er og hva han tenker. Hans frykt og usikkerhet, men også hans mot og godhet, gjenspeiles i dem. Filmen gjør noen skarpe observasjoner om hvordan det kan være å være barn, og viktigere, hvordan det kan føles!

Carol og Max i "Til Huttetuenes land" (Foto/Copyright: Sandrew Metronome)

Uttrykksfulle trollfigurer

Max Records imponerer stort som Max, og minner meg om de yngste utgavene av både Christian Bale og Haley Joel Osment. Max er for ung til å vite, eller bry seg om, hvordan han skal gjemme sine følelser. Han uttrykker alt han føler for omverdenen, iallefall for de som er villig til å se ham.

Enda mer overraskende er det å oppleve uttrykksfullheten til filmens geniale trollfigurer. Det hjelper også med gode stemmer fra blant andre Forest Whitaker, Lauren Ambrose, og spesielt James Gandolfini som Max sin beste venn, Carol.

Vakker film om barnesinn i krise

Klumpen i halsen meldte seg flere ganger da jeg så «Til huttetuenes land». Den minnet meg på at barndom kan være et fantastisk eventyr, men også ha sine vonde sider, og være full av ubesvarte spørsmål som man ikke tør stille.

Spike Jonze skal ha all ære for å ha laget en vakker film om et barnesinn i krise. Kanskje synes jeg dette fordi jeg har barn selv. Denne filmen får meg til å ville passe ekstra godt på dem.

Om FILMEN

Til huttetuenes land
  • Til huttetuenes land
  • Slippdato: 11.12.2009
  • Regi: Spike Jonze
  • Utgiver: Warner Bros. Pictures
  • Sjanger: Drama, Eventyr, Familie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.