– Det var et veldig bevisst valg å ta et stort steg vekk fra Control (Corbjins forrige film journ. anm.). Det er en annen sjanger, den ser annerledes ut. The American er satt i nåtiden, det er en fiksjonsfilm og den har mange ikke-engelske skuespillere.

Filmbonanzas Vegard Larsen møtte regissør Anton Corbjin i London i forbindelse med verdenspremieren på hans nye film The American. Corbjin, som tidligere jobbet som fotograf, fikk verdens oppmerksomhet med sin film om livet til Ian Curtis – frontmannen i det engelske bandet Joy Division.

LES: Birgers anmeldelse av Control

Se intervjuet, trykk på bildet i toppen av saken.

Handler filmen om det å få en ny start?

– Det er en film om forandring, om du kan fundamentalt endre livet ditt. Det er et overordent spørsmål, ikke bare innen biografiske filmer. Det å lage Control var en stor forandring i mitt liv, jeg forstod nok ikke hvor stor denne forandringen kom til å bli da jeg startet med å lage film. Det var viktig for meg i min alder å faktisk ta den beslutningen om å snu rundt.

The American - George Clooney. (Foto: SF Norge AS)
The American - George Clooney. (Foto: SF Norge AS)

– Jeg var fotograf i mange år da jeg var ung, jeg trodde jeg var en fotograf i alle fall. Etter to filmer har jeg begynt å forstå at jeg kanskje er en filmskaper – eller er i ferdig med å få en ny start som en filmskaper.

Du virker fascinert av ensomhet. Fotografiene dine viser dette, Ian Curtis var en einstøing og figuren til George Clooney i The American er ensom. Hvorfor er du interessert i ensomme menn?

– Det er noe jeg kjenner meg igjen i. Da jeg var ung var det noe jeg følte om meg selv også, og mange av de jeg har jobbet med har samme tankesett. Det er kanskje litt rart at de som velger rampelyset er slik.

Mer fra Filmbonanza: Seeranmeldelse av Boardwalk Empire

Er The American en personlig film?

– Selv om et prosjekt ikke er personlig til å begynne med, så blir det personlig mens du jobber med det. Spesielt med film, siden du bruker år på jobben. Som regissør er jeg involvert i alle sidene ved filmens skapelse, og da blir det en personlig film.

Hva gjorde at du falt for dette prosjektet?

– Det var flere ting jeg likte ved historien. Jeg likte settingen – idéen om at du kan ta oppbygningen til en spaghettiwestern og kombinere det med eksistensialisme og de viktige spørsmålene vi stiller oss selv.

Hva slags spørsmål er det?

Går det an å starte på nytt, løsrive oss fra fortiden. Kan vi endre oss selv?

Se det ni minutter lange intervjuet med Anton Corbjin her, helt uredigert.

I hovedrollen finner vi George Clooney, en mann som er kjent for smilet sitt. Her har vi han i en film hvor han nesten ikke smiler i det hele tatt?

– Jeg liker de sidene av George som folk ikke ser så ofte. Da jeg møtte han fortalte jeg at jeg liker de mørke sidene han har, det var det jeg ville ha i filmen og jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Du nevnte at du ser på dette som en ny begynnelse for deg, har du et mål med filmene du lager?

– Nei, ikke uten om at jeg vil lage noe som betyr noe, jeg vil ikke lage filmer som du bare kan kaste vekk. Jeg vil lage noe som er annerledes enn alt annet der ute, og denne filmen er det.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.