– Jeg har hatt sex med 1036 menn.
Dette forteller luksusprostituerte Belle uten å mukke til en potensiell kjæreste. Secret Diary of a Call Girl bekrefter det mange kanskje har trodd – at knulling som levebrød kan komplisere kjærlighetsforhold.
Rollesjonglering
Hannah Baxter (Billie Piper) er en oppegående, selvsikker, vittig og karismatisk London-jente som tjener til livets opphold og vel så det på å selge kroppen sin som eskortepiken Belle de Jour. SDoaCG forteller historien om hvordan hun sjonglerer disse rollene samtidig som hun pleier sosiale forhold som venn, søster, datter, elsker og kanskje til og med kjæreste.
Å avsløre at dette ikke nødvendigvis er lett skulle ikke komme som noen voldsom spoiler.
Tredje sesong åpner med at Belle møter opp inkognito på lanseringa av memoarene hun skrev i sesong to. Hun har altså fått en ny rolle å sjonglere – den som forfatter. Forholdet mellom henne og redaktør Duncan (James D’Arcy) er noe av det som binder episodene i sesong tre forholdsvis tett sammen, og gjør at serien nytes best i sin helhet.
Bestevenn og ekskjæreste Ben (Iddo Goldberg) er fortsatt med, det samme er kollega Bambi (Ashley Madekwe) – nå etter hvert med kjæresten Byron. I tillegg flytter Belles nyseparerte søster inn, lykkelig uvitende om hva som betaler for leiligheten hun nå kræsjer i.
LES: En serie jeg er glad jeg har sett: Koselig med peis!
Et møkkete Sex and the City
Secret Diary of a Call Girl er en litt møkkete variant av Sex and the City. Belle snakker rett som det er direkte til seeren på samme måte som Carrie Bradshaw hadde for vane å gjøre i seriens barndom. Uanstrengt og humoristisk sexprat, en hovedperson som både har fortellerstemme og gir ut erfaringene sine på trykk, til forveksling lik kamerabruk og overrepresentasjon av glamorøse mennesker gjør sammenligninga uunngåelig.
Men New York er ikke London, og sexblogging er ikke prostitusjon – dermed stopper likhetene der.
Vil du ha flere referanser? Værsågod: SDoaCG umoraliserende omgang med prostitusjon kan minne om Weeds lettbeinte tilnærming til et ikke nødvendigvis like lettbeint tema. I tillegg er selvfølgelig «selv om man gjør ekstreme ting til daglig er man et vanlig menneske»-aspektet som vi kjenner godt fra blant annet Sopranos, Breaking Bad og Sons of Anarchy en viktig del av miksen.
Pipers serie
De 22 minutter lange episodene går fort, noe som vanligvis er et tegn på at en serie i hvert fall ikke er kjedelig. Det er da heller ikke Secret Diary of a Call Girl. Vissheten om at serien er basert på memoarene til en faktisk luksushore fra London (Brooke Magnanti) gir tyngde til handlinga, og følelsen av at man får et innblikk i en ukjent verden.
Klassiske britiske tørrvittigheter, kurant dialog, og sist men ikke minst Billie Piper er også med på å gjøre dette til en serie man lett kan se tre episoder på rappen av.
For ikke la deg lure av at rollelista inneholder flere navn, dette er ene og alene Pipers serie. Der resten av karaktergalleriet rett som det er fremstår som flatt og totalt uinteressant, lykkes Piper til fulle med å gi Belle dybden hun trenger for at serien skal være severdig.
Jeg tviler ikke et sekund på at dama er den karakteren serien prøver å fremstille – en sterk og smart kvinne som velger å selge kroppen sin fordi hun tjener en mill i året på det. Samtidig evner hun å få frem forskjellene på Hannah og Belle godt, noe som kommer særlig til uttrykk i en meget god scene der hun selv skal kjøpe sex som et ledd i bok-researchen sin.
Les: Sneier innom de fleste tabuene vi har: Family Guy S09
Glamorøst – ikke enkelt
Måten serien fremstiller prostitusjon på har riktignok falt enkelte tungt for brystet. Her er det nemlig få løfta pekefingre, og prostitusjon som sådan blir ikke akkurat granska fra sosiopolitiske perspektiver. Enkelte har også hevda at serien kan gjøre unge jenter lystne på å sjekke ut yrket selv.
Men nå har det seg sånn at Secret Diary of a Call Girl først og fremst handler om én persons erfaringer – ei dame som har tjent millioner på å gjøre noe hun ifølge seg selv trives med.
Så la nå serien handle om det, da – uten å gjøre den ansvarlig for alle dem som faktisk har fått livene sine ødelagt av verdens eldste yrke.
SDoaCG fremstiller livet som luksusprostituert som noe glamorøst, men langt fra noen dans på roser. Belles problemer med å kombinere kroppssalg med normale kjæresteforhold er en evig kamp, en kamp der kjæresteforholdene har en tendens til å tape.
Så om serien ikke nødvendigvis kritiserer eller moraliserer angående prostitusjon, oppfatter jeg at det ligger en kommentar angående den overflodavhengigheten som gjør at Belle velger bort normale samliv i bunn. Uten at dette på noen måte preger SDoaCG.
Uansett er Secret Diary of a Call Girl god underholdning. Ikke glimrende, til det er karakterfloraen for svak i sum, men god.
