I det siste har Charlie Sheen fått mye av både det ene og det andre. p3 spør om vi ser Sheens undergang og Banden har innlemmet ham i sin Hall of Fame. Hvordan det når er og ikke er, har Charlie Sheen gjort et sterkt inntrykk på meg, og det gjelder for resten av Filmpolitiet også.
LES: Gratis The Sheen Team skrivebordsbakgrunn!
New York-gutten som vokste opp i California har hatt flere kallenavn på film enn de fleste; «Happy», «Dick», «Wild Thing», «Fats», «Topper», «Dan», «Ditch», «Jack», «Charlie», «Jake» og «Art», og det hele begynte med rollen som lillebroren til Patrick Swayze i Red Dawn: filmen som får en oppfølger i inneværende år.
I Red Dawn var Swayze og Sheen ‘Wolverines’; en gjeng geriljasoldater som saboterer for de invaderende kommunistene, og klimakset består av Swayze og lillebror Sheen som iverksetter et selvmordsangrep på det lokale Sovjetiske hovedkvarteret og etterlater seg en menge lik i snøen før de redder seg i sikkerhet over Rocky Mountains.
Nå snakker vi åttitallet. Sheens gylne tiår. Og fra Red Dawn i 1984 skulle snøballen rulle seg stor og episk.
Filmene vi har rangert fra Charlie Sheens absolutt beste til femte beste følger dessverre ikke kronologisk rekkefølge, det hadde vært både skremmende og unødvendig. Derfor hopper jeg nå fra Red Dawn og fire år frem i tid, til 1988.
Young Guns
Og vi kan høre Bon Jovi. Den fantastiske låta med samme navn som filmen er et av filmhistoriens beste eksempler på filmen og låta som går hånd i hånd. – Som Anders så fullstendig korrekt sier det i kommentarfeltet, har ikke Bon Jovi noe med den første Young Guns-filmen å gjøre, og låta har ikke samme navn som filmen, men heter derimot Blaze of Glory. Et klassisk eksempel på at filmene og musikken flyter inn i hverandre i hukommelsen min. Takk for oppfriskingen, Anders!
Young Guns kjennes i dag som mitt første møte med westernfilmen, selv om mora mi var stor Kevin Costner-fan og dermed lot meg se Danser med Ulver ganske tidlig. Young Guns kom før både John Wayne og Clint Eastwod for min del, og de rufsete støvbandittene med tvilsom (men smittsom) moral gjorde at jeg umiddelbart la min elsk på sjangeren.
Se traileren under. Hør fortellerstemmen si: «Emilio Estevez, Kiefer Sutherland, Casey Siemaszko, Dermot Mulroney, Lou Diamond Philips …. Charlie Sheen». Frysninger?
– Vil du ha mer Young Guns, sjekke dette klippet der Billy the Kid skyter en dusørjeger.
Wall Street
Helt ærlig: denne filmen så jeg for første gang i fjor, og derfor overlater jeg til Birger Vestmo å skrive noen bevingede ord:
«Wall Street ble alle aksjemegleres favorittfilm i 1987. De skjønte ikke at Oliver Stone angrep alt de sto for! Eller…de skjønte det, men brød seg ikke. Charlie Sheen var fremdeles ung og grønn, og var perfekt som den troskyldige oppkomlingen som ble tatt under børshaien Gordon Gekkos vinger. Sheen er publikums øyne i historien, og gjør en fin rolle i det som var kanskje hans siste virkelig store kinofilm!»
ANMELDT: Wall Street 2: Money Never Sleeps
Se traileren for Wall Street ved å trykke på bildet under:
Hot Shots!
Spør meg hvor mange ganger jeg har sett Hot Shots!. Jeg har ingen anelse, men poenget er at jeg med hånda på hjertet kan si at denne filmen var en av vennene mine i oppveksten. Jeg var ingen Viggo Venneløs altså, men det var fort en kilometer til kompisene, gjerne flere, og når vi endelig fikk oss VHS-spiller ble det fort til at kontakten med kjøtt-og-blod-kompisene dreide om bytting av videoer på skolebussen.
LES: Topp 5: Filmvåpen!
Jeg kan når som helst høre Valeria Golino si «Topper!» og Lloyd Bridges si et eller annet nonsens med militærstemme. Hot Shots! parodierte Rambo, Top Gun, Rocky og Supermann på en måte som ga originalene ny dimensjon og jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør å se den om igjen i dag.
Hvis du trykker på bildet under ser et av de få bra Hot Shots!-klippene på originalspråket på Youtube. Det går mest i tyske og franske varianter. Som en Youtubebruker skriver:
«OMGI ‘ve been from French hot shots, to Spanish, to Czech, to Italian, what’s freaking next???«
Navy SEALs
Denne filmen var lenge den beste filmen jeg hadde sett, og jeg så den for første gang sammen med en kompis som alltid, av en eller annen grunn «hadde den på vhs». Helte- og skurkebildet var annerledes den gang. Jeg tok alltid amerikanernes parti, og alle som gikk i filler og noe som kunne minne om arabiske klær og snakket med rar aksent, var fiender og kunne ryddes av veien.
Spesielt husker jeg hvor lei meg jeg ble når Gud, den høye beskytter og snikskytter i SEAL-teamet, ble skutt og drept. Når jeg nevnte scenen for Birger, kunne han fortelle at Gud ble spilt av Bill Paxton, noe jeg var fullstendig uvitende om. På den tiden jeg så disse filmene hadde jeg ikke noe IMdb– eller Wiki-forhold til skuespillerne, jeg bare så filmene og var jeg heldig kunne det hende jeg fanget opp navnet på en skuespiller eller regissør.
Navy SEALs var søkkvåt i fargene – hele filmen var mørkeblå og svart, akkurat som en film ville vært hvis den ble dresset opp i SEAL-uniform, kastet i Middelhavet og rullet i Beiruts gater på åttitallet.
Trykk på bildet under og se traileren hvor Sheen reiser seg i en cabriolet i fart og sier «I’m sorry guys, but I cannot be a part of this funeral prosescion. Se you lateeeeeeeeeeeeer!» før han hopper ut fra brua bilen kjører på og lander i kanalen. #tigerblood!
Platoon
Dagens liste tar et sprang fra den usaklig patriotiske Navy SEALs til den systemkritiske og samvittighetsfulle Platoon, hvor Charlie Sheen viser at han er en skuespiller å regne med. At filmen er blant de suverent beste krigsfilmene som noensinne er laget, gjør heller ikke noe.
LES: Topp 5: Oliver Stone
Denne filmen gir hint om at Sheen kan være down and out akkurat nå, men at alt pratet om #winning og #tigerblood kanskje kan ha noe for seg. Mickey Rourke var en gang der Sheen er i dag, og jeg håper disse to deler flere egenskaper enn bare å rulle seg i utforbakke.
Trykk på bildet under for å se Sheens samvittighetstale fra Platoon.
Flere topp 5-lister? HER. Kommentarer til lista? Bruk kommentarfeltet under! God helg!