Filmtitler som Blastfighter vokser ikke på trær, og det er både en nervøs og en deilig følelse å sette en slik joker fra 1984 i spilleren.
Det første navnet som møter meg i fortekstene er Michael Sopkiw, helten fra 2019: After the Fall of New York, og selvfølgelig er også den italienske gjengangerskurken George Eastman med.
…når det skytes og drepes er Blastfighter på sitt beste.
Salgbar tittel
Rett-på-dvd-anmeldelsene her i Filmpolitiet foregår på den måten at vi følger med releasekalenderen og sender en epost til distributørene når vi ser noe vi kunne tenke oss å anmelde. Når jeg så tittelen Blastfighter nølte jeg ikke med å sende den eposten, men jeg visste ingenting annet om filmen enn tittelen. Derfor lar jeg meg overraske av kjentfolk på rollelisten.
Selvtektssnut
Under fortekstene til Blastfighter forstår jeg også at min mann Sopkiw har fått en litt snodig bart og at han slippes ut fra fengsel. Jeg ser at han får et spesielt våpen av en fyr og legger seg på et hustak for å skyte en statsadvokat, men han greier ikke å trykke på avtrekkeren.
Det viser seg at Sopkiw heter Tiger i Blastfighter og at han er en eks-purk som en gang i tiden tok loven i egne hender og røk i fengsel for det. Han reiser tilbake til hjembyen sin og havner i klammeri med de lokale heltene.
RETT PÅ DVD: Hands of Steel
Anmeldelsen fortsetter under bildet av Tom og Tiger’n.
Ekstremt brutale overganger
Regissør Lamberto Bava har lagt Blastfighter til nåtiden, og det tjener filmen på. Countrymusikken på lydsporet og friheten til å filme hva som helst uten å dekke det med aluminiumsfolie først gjør det lettere for regissøren å dvele ved vakre detaljer i virkeligheten.
Men samtidig blir det ekstremt brutale overganger fra godlynt country til futuristisk synthdrønn – italienerene legger ikke fra seg sci-fi-lydene så lett selv om filmen det angår foregår på omtrent samme tid som First Blood.
Fienden i filmen, de lokale heltene, kjører rundt med et lasteplan fullt av alle dyrene i skogen og tjuvjakter for en kineser som lager afrodisiak av dyreblærer og -nyrer og slikt. Høy Yee-haaw-faktor, med andre ord. I en sekvens står til og med en blind fyr og spiller banjo i en butikk.
RETT PÅ DVD: Alien Vs. Ninja
Anmeldelsen fortsetter under bildet av Tiger som skyter inn Blastfighteren sin.
Landbruksoppgjør
De lokale heltene ryker etterhvert skikkelig uklar med Tiger og det ender med et stort oppgjør ute i skogen. Men når oppgjørets time endelig kommer, har det drøyd altfor lenge og oppgjøret i seg selv varer så altfor kort.
For det er når det skytes og drepes litt skikkelig ute i skogen at Blastfighter er på sitt beste.
RETT PÅ DVD: Ironmaster
Når Tiger endelig får hentet Blastfighteren som jeg har ventet hele filmen på, blir det mannefall og alt som kan eksplodere, eksploderer i ett sett.
Sopkiw imponerer nok en gang med hoppingen sin, og han unngår for eksempel kuler ved å stupe kråke gjennom skogen.
Utestemme i annenhver setning
Blastfighter inneholder egentlig mye kult First Blood-materiale men samlet sett faller den sammen på sin egen forvirring. Det kvinnelige innslaget bruker utestemmen i annenhver setning og er i beste fall en dårlig skuespiller; folk sier én ting i det ene øyeblikket og noe helt annet i det neste; jeg merker at jeg trekker litt på skuldrene av filmen. Dessuten er oversettelsen ofte ute og kjøre:
– I cut down trees, worked my ass off.
– Jeg var her og felte trær og ødela ryggen
Vakker og morbid slutt
Avslutningssekvensen er fantastisk vakker og morbid, det skal den ha. Men dette er ikke et høydepunkt for hverken Sopkiw eller Eastman. Ikke for regissør Bava heller, håper jeg.
Ekstramaterialet er syltynt og inneholder et slideshow med dårlige stillbilder fra filmen og trailershow for filmene Inferno, Rats, New Barbarians (anmeldes snart her hos oss), Vigilante og Deep Red.
Trykk her for flere rett-på-dvd-anmeldelser!
Har du en mening om Blastfighter? Kommentarfeltet under er ditt!
