Under årets Comic-Con i San Diego så jeg de to første episodene av Supernatural: The Anime Series, og etter den første visningen på Comic-Cons åpningskveld skrev jeg:
– Supernatural: The Anime Series vakte latter i salen på grunn av sin overdrevent dramatiske dubbing og overraskende kule avslutningsmusikk. En klassisk animeserie med mye stillstand og mørke, apokalyptiske bilder. Ikke noen publikumsfavoritt og heller ikke noe jeg kommer til å bruke mye tid på.
Japansk anime møter amerikansk midtvest.
Uengasjerende
Nå har jeg sett litt mer enn bare de første to, og jeg finner fortsatt ikke mye grunn til å bruke tiden på Supernatural: The Anime Series (eller STAS da, som jeg heretter forkorter til).
Jeg føler nemlig ikke noe engasjement for hverken figurene eller historien serien forsøker å fortelle meg.
Den komiske effekten dubbingen og musikken i serien har, forsvinner etterhvert. Serien er såpass mørk og dyster at den ufrivillige komikken drukner.
TOPP 5: Opprinnelser – En fabelaktig anime-sekvens!
Kulturene møtes i hvert fall
STAS kan beskrives som japansk anime møter amerikansk midtvest. Serien bruker bandet Kansas‘ klassiker ‘Carry On Wayward Son’ som avslutning på hver episode og handlingen foregår mye langs landeveien i en ’67 Impala.
Sesong én av animeserien samler de sentrale elementene fra de to første sesongene av opprinnelsesserien Supernatural, men elementene blir kvernet gjennom det japanske animestudioet Madhouse (Ninja Scroll) og kulturene møtes ikke helt på midten.
Eller kanskje det er nettopp dét de gjør?
SERIE: Supernatural S05
Taper kampen mot internett
STAS gir meg følelsen av å se på et ganske stort lerret med få variasjoner i. Fargene som går igjen er blå, grå, blågrå og gråblå. Når det blir action kommer små eksplosjoner av fosfor, rosa og gult.
Min oppmerksomhet trekkes mot andre ting i stua og jeg merker at STAS taper kampen mot surfing på internett.
Historiene i STAS fører meg ikke alltid noen vei, og jeg aner at en manusforfatter har sittet der og kokt ihop bi-historier for å fylle opp kravet om 22 episoder.
Noen episoder følger en slags rød tråd, men den overgripende historien om Sam og Dean Winchester, faren deres og hele sulamitten behandles ikke som noe særlig annet enn en kjip forhistorie de gangene serien sneier innom.
LES: – De gode manusforfatterne jobber i TV
Hva skådisene ‘digger’
Før hver episode forteller Jared Padalecki (Sam) og Jensen Ackles (Dean) meg hva de digger med den kommende episoden og om det er noe spesielt jeg må legge merke til. Disse gutta er skuespillere av yrke, og jeg tror egentlig ikke på et ord av det de sier før episodene.
Anmeldelsen fortsetter under bildet av guttenes første møte med mora på ti-femten år
I stedet for fenging: forvirring!
Jeg tror ikke dette er et dårlig produkt sett fra japansk side, jeg tror heller problemet oppstår når noe som er så amerikansk blir animert av erke-japanere og vurdert av en USA-kåt nordmann.
De kulturelle forskjellene og forventningene braser sammen og skaper forvirring i stedet for fengende overnaturlig horror-anime.
Jeg kunne godt tenkt meg å ha en slik anime å følge med på, men slik det ser ut nå må jeg nøye meg med å se rare ting på youtube.
Supernatural: The Anime Series er i salg fra og med i dag, 14.9.2011.
Har du en animefavoritt, kanskje? Tips oss og alle andre i kommentarfeltet!
