Denne uka har mange sittet med sofaputa godt trukket opp i fanget i forbindelse med premieren på Trekant. Kanskje Norges flaueste program for tiden, og noe du absolutt ikke ser sammen med foreldrene dine.

Se Trekant her!

Akkurat dét er grunnen til at ukas Topp 5 handler om filmer du IKKE ser sammen med foreldrene dine.

En retninglinjene som er lagt for ukas liste er at den skal inneholde filmer som ikke nødvendigvis hadde ord på seg for å inneholde drøye eller pinlige sexscener.

Du leier ikke Ken Park eller Shortbus på videosjappa når det er filmkveld hjemme med mor og far i stua. Så dum er man bare ikke.

Har du hatt traumatiske filmopplevelser med dine foreldre? Vi vil gjerne høre om (og godte oss litt over) ydmykelsen. Skriv i vei!

5:

Jenta som lekte med ilden (2009).

Filmatiseringen av Stieg Larssons Millenium-trilogi har vært en av de største filmeventyrene i Nordisk skala de siste årene. ALLE så dem jo. Det gjorde jeg også, på kino, sammen med (hold deg fast) farmor, farfar, onkel, pappa, og et søskenbarn.

Den andre filmen i serien lar oss bli bedre kjent med Lisbeth Salander, og viser oss blant annet en heftig scene med henne og elskeren hennes Miriam Wu. Den er vill, erotisk og sensuell, og i mitt panikkrammede hode tar den ALDRI slutt.

Jeg tør ikke annet enn å stirre på Lisbeth og Miriam som kysser, slikker, vrikker og vrir seg nakne på tregulvet. Fra start til slutt klarer jeg ikke å tenke på annet enn hva i guds navn farmor synes om dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Jeg skal bare ha vill lesbesex med elskeren min på parketten før jeg setter i gang med mesterhackinga mi. (Foto: Nordisk Film)
- Jeg skal bare ha vill lesbesex med elskeren min på parketten før jeg setter i gang med mesterhackinga mi. (Foto: Nordisk Film)

Hva syntes Filmpolitiet om Millenium-trilogien? Sjekk ut anmeldelsene av
Menn som hater kvinner
Jenta som lekte med ilden
Luftslottet som sprengtes

4:
A History of Violence (2005).

Viggo Mortensen ble mange kvinners drømmemann etter Ringenes Herre-triologen, og gjorde sitt for å ta suksessen videre til A History of Violence. Her spiller han familiemannen som over natta forvandles til en Dirty Harry-lignende slosskjempe, og som samtidig viser at han kan dundre vettet av kona si, når enn det måtte være. Jeg så filmen da den kom i 2005 sammen med tjue andre 16-åringer i forbindelse med en helgesamling knyttet til en av de mer spesielle fritidsinteressene jeg hadde på den tiden.

Også her kunne man virkelig kjenne på hva øredøvende stillhet vil si. En hel sal gapte idet Viggo Mortensen velvillig lot tunga finne veien gjennom både hovedinngangen og bakdøra til sin kone.

Bedre ble det ikke da den andre sexscenen som utspilte seg, var en reaksjon på at de to befant seg i dyp sorg, og det som var kleint i den første scenen bare ble jævlig i den neste.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ja, det er disse to som er stjernene i scenen med heiagjengkostymet. (Foto: New Line Cinema)

3:
Monster’s ball (2001).

Den sterke historien om en rasistisk fengselsvakt som forelsker seg i den etterlatte enken etter mannen han nylig har vært med på å henrette, hørtes ut som en gripende afffære.

Det var den også. Det som gjorde filmen til en traumatisk opplevelse var å se en dampende og nærmest psykotisk sexscene mellom Halle Berry og Billy Bob Thornton sammen med foreldrene mine. “Make me feel good”, stønner Halle Berry før hun nærmest fortærer Billy Bob i uhemmet lyst. Vill, rå og naken sex, usminket og klumsete. I sofaen, halvveis på vei ned fra sofaen, på gulvet, forfra, bakfra…

Det var noen stille minutter hjemme i stua akkurat den kvelden.

Mer Topp 5?: Her er de beste pornofilmordspillene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Halle Berry og Billy Bob Thornton viser seg fra sine beste sider i Monster´s Ball. De sidene er nødvendigvis ikke like artig å beundre sammen med foreldrene dine. (Foto: Lionsgate Films)

Flause eller fantastisk? Les anmeldelsen av Monster’s Ball her

2:

Og mora di også! (2001).

Den meksikanske Y tu mamá también så jeg etter å ha blitt tipset om den søte (og nå veldig kjekke) Gael Carcia Bernal, som blant annet spilte Che Guevara i Motorsykkeldagbøkene. Den forteller historien om to unge (kåte) gutter som legger ut på en slags roadtrip sammen med den eldre og langt mer erfarne Ana. Sammen skal de finne seg selv, oppdage spennende sider ved livet, og det skal vise seg at de oppdager spennende sider ved hverandre også.

Ana tar nemlig på seg oppgaven med å lære disse guttene opp i en av voksenlivets store gleder. (Sex, for de som ikke tok den) Dette blir dermed en reise i uelegant tafsing, jokking, klining, pulings, og en rekke tidlige sædavganger.

På stående fot kommer jeg på tre scener jeg aldri mer vil se med mindre jeg er alene. Jeg foreslår du gjør det samme. Filmen anbefales for all del på det varmeste, bare ikke se den med dine nærmeste.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er en hel del klumsete jokking og stønning i denne meksikanske smørja. For de som liker det. (Foto: Anhelo Producciones)
Det er en hel del klumsete jokking og stønning i denne meksikanske smørja. For de som liker det. (Foto: Anhelo Producciones)

Les Birgers anmeldelse av Motorsykkeldagbøkene

1:
Den blå lagune (1980).

Den blå lagune blir vel ansett som en slags klassiker. En fin familiefilm om menneskets utvikling og den fantastiske og merkelige overgangen fra barn til voksen. To barn ender opp på en øde øy etter et skipsforlis, og er fullstendig overlatt til seg selv. Vi følger dem fra barn til tenåringer til unge voksne, med alle hormonene og utviklingene som følger med. De kjenner ikke til konsepter om hverken kjærlighet, sex, eller intimitet, så dette er noe de må finne ut av selv.

Og det gjør de, så til de grader at jeg ønsket på et tidspunkt at sofaen bare skulle svelge meg, slik at jeg forsvant fra stua og denne forjævlige situasjonen.

Høydepunktene oppsummeres gjennom replikker som: “Jøss, for en merkelig følelse jeg får i kroppen når jeg ligger naken oppå deg”. “Er det godt hvis jeg tar på deg her, eller gjør sånn med tunga mi?”

Har du noen verre? Legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Å se Den blå lagune sammen med foreldre kan nesten regnes som ekstremsport (Foto: Columbia Pictures Corporation )

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.