Topp 5: FPS

Ordkrigen mellom Battlefield 3 og Modern Warfare 3 har preget spillverdenen det siste året, og på tirsdag blir krigen endelig varm.

FPS-sjangeren har i løpet av denne konsollgenerasjonen vokst seg ekstremt stor og sterk, og det som opprinnelig var en PC-nisje, har blitt så populært at begge disse spillene er blant årets største spillbegivenheter.

Battlefield 3: Får skryt fra internasjonale anmeldere

Et førstepersons skytespill (FPS) er, slik som navnet tilsier, et spill hvor kameravinkelen er lagt til synet på figuren du styrer.

Sjangeren har røtter helt tilbake til midten av 80-tallet, men ble gjort kjent gjennom klassikere som Wolfenstein 3D og Doom.

Mine valg er både begrunnet med ren nytelse så vel som innovasjon og betydning for sjangerens rolle.  Jeg har også gått inn for å skape variasjon ved å begrense serier og nært beslektede spill til kun én plassering.

Dette er som sagt en svært populær sjanger, så mulige kandidater var det mer enn nok av. Alt fra de eldste til det ferskeste kranglet om å komme med på listen.

Veteraner vil sannsynligvis savne klassikere som Quake, Hexen, Duke Nukem og Unreal, noe som er forståelig. Grunnen til at disse ikke nådde så høyt var at jeg som barn ikke ble noe særlig sjarmert av de mørke fiksjonene som ofte var synonymt med datidens FPS.

TOPP 5: Filmhistoriens tøffeste gønnere!

Jeg har aldri vært like sjarmert av et spill, som da jeg prøvde demoen til dette groteske og hypervoldelige skytespillet for første gang.

Våpenfølelsen var fantastisk og opplevelsen totalt hjernedød – på den gode måten. Det som løftet spillet opp til et helt nytt nivå var utviklerens ‘Ghoul’-system, som delte inn kroppene i 26 forskjellige soner.

Dette var i likhet med Rockstars Manhunt et svært kontroversielt spill, og ikke akkurat noe man viste frem til utenforstående for å fremme spillmediet.

ANMELDELSE: Bulletstorm – Det er kun din egen kreativitet som setter grenser!

Jeg spilte gjennom demoen omtrent 20–30 ganger, og når det fulle spillet kom ut rundet jeg det gang på gang.

Siden den gang har jeg ventet på et hjernedødt skytespill som kan måle seg med SOFs deilige og katarsiske spillbarhet, men dessverre ser det ut som om jeg venter forgjeves.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Hvis jeg hadde funnet frem dette spillet i dag hadde det sannsynligvis  ikke hatt så mye å by på, men det faktum at vi var villige til å spille med fire spillere på en 21 tommers TV, sier sitt om underholdningsverdien.

For mange var dette et av de første møtene med FPS-sjangeren, og spillet hadde dermed tilnærmet den samme rollen som Halo hadde for å spre skytespill til de siste konsollgenerasjonene.

Både enkel- og flerspillerdelen var utrolig gode, og smeltet godt sammen på grunn av de utallige juksemodusene som kunne låses opp.

ANMELDELSE: GoldenEye 007 – Kun for nostalgikere

At dette spillet ikke bare har én, men to gjenskapelser, sier noe om hvor sterk nostalgi som er knyttet til merkevaren.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Serien begynte som en skarp konkurrent til EAs Medal of Honor-serie, men gikk etter tre runder med Stielhand-granater og Thompson-gevær over til moderne tid.

Selv om formatet har blitt sterkt kritisert for ensformighet og repetisjon, la det første Modern Warfare-spillet mye av grunnlaget for moderne konvensjoner for dagens online-opplevelse.

Utviklingssystem og killstreaks er per dags dato forventede standarder i skytespill, og det var først i Modern Warfare at seriens småinnovasjoner ble sydd sammen til en større helhet.

LES OGSÅ: Politianmelder Call of Duty

Spillet var friskt, hadde et høyt tempo og et progresjonssystem som var svært avhengighetsskapende. Selv om jeg per dags dato har fått mer enn nok av denne oppskriften, var spillet en av sjangerens sanne milepæler.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Dette spillet var verken noe spesielt pent eller realistisk, men utrolig morsomt og ikke minst betydningsfullt. Fortellinga var satt til 1917, i en alternativ tidslinje hvor Tyskland ikke hadde involvert seg i krigen.

Mye av det vi karakteriserer som typiske Battlefield-elementer stammer fra dette spillet, og dette skyldes det faktum at skaperne bak Codename Eagle faktisk ble en del av Dice Illusions.

Store kart fylt opp til randen med både rullende og flygende kjøretøy, var en fantastisk sandkasse for lekne sjeler.

ANMELDELSE: Rage – Pent, vakkert og storslått

Luftakrobatikken tok til tider helt av, og det var ikke uvanlig å se spillere hoppe mellom to fly i fart. Den ikoniske blimpen var også en fantastisk detalj, som førte til heftige pistolkamper høyt opp i skyene.

Som nevnt over valgte jeg å kun gi én plassering til hver spillserie, noe som gjorde at Battlefield 2 måtte nøye seg med å bli representert av sin forgjenger.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Spill eller plattform? Hvis jeg skulle lage en liste over de beste spillmodifikasjonene hadde Half-Life stukket av med alle plasseringer.

Spillet i seg selv var nyskapende og genialt, men arven etter mesterverket har ikke bare gitt oss flere store suksessrike spill, men også den ledende pc-plattformen Steam.

SIN var imponerende for sin tid, men med Half-Life følte man virkelig at noe stort var i ferd med å skje.

Enkeltspillerdelen var resultatet av svært ambisiøst prosjekt, som lenge hadde vanskeligheter med å finne utgiver på grunn av de ekstremt høye målsettingene.

PROFIL: Gabe Newell – Pc-spillenes fremste forkjemper

Flerspillerdelen av Half-Life var god, men begrenset. Hva tilhengere gjorde for å videreutvikle spillet er derimot en stor del av moderne spillhistorie. Counter-Strike, Team Fortress og Day of Defeat begynte alle sine dager som enkle Half-Life modifikasjoner (Team Fortress var opprinnelig en Quake-mod. Takk til bruker rAWR for saksopplysningen).

(kommentarfeltet finner du under bildet)

TOPP 5: Vart-du-skremt-no?

Noen spill du savner? Eller kanskje du synes listen er alt for nostalgisk? Del dine egne forslag i kommentarfeltet!