Alle spillserier utvikler seg. Ei heller er det uvanlig at etablerte franchiser havner i identitetskriser.
Trender påvirker spillbransjen, og mens det ett år er ‘in’ med rollespillelementer er det et annet år ‘in’ med samarbeidsmodus. Spillutviklere forsøker å tilpasse seg dette så godt de kan, det fører at et spill i en serie kan være veldig ulikt et annet. I Resident Evil-serien sitt tilfelle har utgiveren Capcom forsøkt mye rart opp igjennom årene, denne gangen vender de tilbake til røttene.
Resident Evil: Revelations gir meg akkurat den historien jeg forventer fra et overlevelsesspill, men sliter med å finne seg til rette på Nintendo 3DS-konsollen.
Sistnevnte her kommer jeg tilbake til, men aller først – en kjapp oppsummering av historien.
Tilbake til røttene
Jill Valentine og Chris Redfield, hovedpersonene fra det første spillet i serien (1996), har akkurat grunnlagt antiterrororganisasjonen BSAA (Bioterrorism Security Assessment Alliance). Den kjenner vi fra Resident Evil 5 (2009), og spillets fortelling plasserer seg midt imellom historiene i dette spillet og Resident Evil 4 (2005).
Et biokjemisk terroristangrep på en cruisebåt i Middelhavet gjør at Jill og Chris må rykke ut, samtidig truer organisasjonen Il Veltro med å infisere verdenshavene med et mutert utgave av T-viruset.
Borte er det store actionfokuset, og igjen draes du inn i mysteriet. Om bord er det mye som ennå ikke er kjent, det er mye du må oppdage. Jakten på spor er det som tar mest tid, avbrutt av noen ganske enkle puslespill. Tiden går med på å leite deg igjennom lange korridorer, noe som er litt merkelig med tanke på at handlingen foregår på et skip.
SNIKTITT: Mass Effect 3 – en spennende start på slutten
På båter er det ikke slik at en lang gang fra utsiden leder via kjøkkenet, via lageret, via broen, til trappene som endelig tar deg et steg dypere i skipets mørke. Er det først snakk om et ‘survival horror’-spill, så er jeg overbevist om at å la spilleren selv velge hvor han/hun skal lete etter spor en bedre løsning. I Resident Evil: Revelations er ganger og passasjer er ofte blokkert – du må ta lange runder rundt på hvert eneste dekk.
DEBATT: Hva betyr et terningkast?
Grunnen til at du må følge disse lange korridorene er for å finne spor (oftest nøkler). Og akkurat disse sporene er viktig for spillopplevelsen i Resident Evil: Revelations. Inne i førstepersonsvinkel, kan du bevege konsollen rundt for å avsløre nyttig informasjon. Bevegelsessensorene i konsollen gjør at spillbildet flytter seg rundt, en god bruk av 3DS’en sine egenskaper.
Spillet klarer likevel ikke å kun holde seg til konsollens funksjoner, og må ty til ekstrautstyr for å formidle spillopplevelsen optimalt.
Ekstra styrestikke
Med i esken til Resident Evil: Revelations finner du en plastdings med en ekstra styrestikke på høyre side. Slik kan spille actionspill slik du gjør på en hjemmekonsoll (eventuelt PSVita).
Den ekstra styrestikken er plassert langt til høyre, slik at selve konsollen blir liggende til venstre i hendene dine. Det føles billig, plastfølelsen er sterk.
PROFIL: Suda51 – verdens rareste spilldesigner
Foran er avtrekkerknappene (R og L) forstørret slik at det skal være lett å sikte og skyte. Resident Evil: Revelations forsøker å innføre tredjepersons actionspill på 3DS-konsollen, ikke helt vellykket etter min mening.
Du kan også spille spillet uten denne ekstra plastdingsen, men la meg være ærlig. Du må bruke den for å spille spillet slik det er designet.
For meg peker dette spillet på begrensningene Nintendo 3DS-konsollen har. Den er ikke laget for hverken FPS-spill eller skytespill ala Mass Effect eller Gears of War. Ei heller forventer jeg slike spill på akkurat denne konsollen. Og forresten, dette ekstrautstyret gjør konsollen gedigen – et ganske så negativt punkt når det kommer til bærbare konsoller.
VIDEOANMELDELSE: Resident Evil: Afterlife 3D – trenger mer trøkk
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Imponerende grafikk
PSVita viser oss at det er mulig å levere HD-grafikk i et bærbart format, men Nintendo strekker seg langt med sin 3DS-konsoll.
Teksturene er overraskende detaljerte, det er smart bruk av lys/mørke for å skape stemning, og det er ikke minst meget god bruk av 3D.
Dybdeeffekten går inn i skjermen, og er ikke sjenerende på noe vis. Med et par hodetelefoner på, er det ikke noe problem å leve seg inn i den dramatiske historien – trass konsollens størrelse.
ANMELDELSE: PSVita – les vår vurdering av den nye konsollen her
Ikke riktig spill til 3DS
Historien, sammen med spillopplevelsen, får meg til å tenke på 90-tallet. Resident Evil: Revelations får meg rett og slett til å tenke på de første spillene i serien, noe som selvsagt er en positiv opplevelse. På en annen side; det er ikke store ambisjoner om å formidle noe mer med fortellingen.
Ser du forbi de tekniske problemene til spillet, og er en som har spilt Resident Evil tidligere vil du likevel du få servert en god og spennende spillopplevelse. Nostalgifølelsen er god, men kanskje sannheten er at dette ville vært et bedre spill på en annen konsoll.
(PS: Det japanske navnet på spillserien er mye morsommere; Biohazard – eller med japansk uttale: Baiohazādo)
Er du enig eller uenig? Har skytespill en plass på en konsoll som Nintendo 3DS? Legg inn din mening i kommentarfeltet.
