I en nær fremtid koker den politiske situasjonen sør for USAs grenser over.
Ghost-skvadronen har fått en teknologioppgradering fra tidligere spill i serien, og må kjempe mot terrorister som vil angripe friheten.
Fantasiløs fortelling, og figurer med et følelsesliv som en brunost skaper en lite engasjerende spillopplevelse. Godt er det at flerspillerdelen er litt bedre.
Soldat, først og fremst
Jeg setter et skarpt skille mellom mediene film, spill og TV, og innholdet i dem. Spillmediet har, som syndebukk, vært oppe til diskusjon flere ganger det siste året – en unødvendig øvelse. Det vi skal diskutere er voldsinnhold i skjermmedier generelt.
Diskuter spillet i kommentarfeltet nederst i denne saken
Samtidig kan man stille seg kritisk til de overtydelige hyllestene av amerikansk militær overlegenhet i mange actionspill. Holdningene som forfektes av Ghost Recon: Future Soldier sin historie fremstår først som lattervekkende glorifisering, før det hele får en merkelig bismak av kulturimperialisme. At det amerikanske militæret sponser, i stor stil, skytespill (og actionfilmer) som fronter «riktige» holdninger er ingen ukjent sak.
LES: Call of Duty: Black Ops 2 kommer i november
Hvorvidt du velger å lese denne anmeldelsen i lys av dette, eller om du velger å se på det hele som en useriøs Chuck Norris-film er opp til deg.
Amerika er under angrep. Krigen er kommet «hjem». Ghost-spesialsoldater på patrulje angripes i det farlige grenseområdet mellom USA og Mexico. Karteller, organisasjoner og land i Mellom- og Sør-Amerika samarbeider for å sprenge ting på det nordamerikanske kontinentet.
En skitten bombe detoneres – og følgelig kastes krigsrett, fornuft og menneskerettigheter over bord. Resten av seilasen i Ghost Recon: Future Soldier er én lang testosteronutblåsning av kuler, krutt, teknologi og drap.
Jeg overlater her ordet til en av de tre soldatene på laget, som formulerte spillets kjerneverdier så fint: «Let’s go hunting.»
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Dronekrig
Det er lite nytt i Ghost Recon: Future Soldier, et tredjepersons actionspill hvor du følger figuren over den høyre eller venstre skuldra. Med på laget har du tre intetsigende muskelmenn med en hang til å grynte frem rappe kommentarer.
Skal du sikte med våpenet ditt, byttes det hele om til førstepersonsperspektiv. Du må samle våpen, ammunisjon og sikre stadig nye områder ved å drepe absolutt alle terrorister i området. Du kan bare håpe at sivilbefolkningen kommer seg i sikkerhet, de løper ofte omkring med hendene over hodet med intelligens tilsvarende en hodeløs kylling.
Bruken av droner, allerede i dag en viktig og kontroversiell del av moderne krigføring, skaper variasjon i spillkampene. Sensorer er også en viktig faktor i hvordan du utformer taktikken på slagmarken.
Den første og mest vanlige du får ta i bruk, er en sensorgranat. Den gir deg oversikt over fiender i nærheten, selv om de skulle befinne seg bak vegger.
Langs din vei, enten det er i Nicaragua, Nigeria, Pakistan, Russland eller Norge (!), er det overraskende mange tilfeldig plasserte forsyningsbokser. Selv om du har kastet rundt deg med ekstremt dyre sensorgranater, ligger det ALLTID fem nye og venter på deg rett rundt svingen.
Dette gjør den nye teknologien lite spennende, om du ble tvunget til å spare på hver eneste en, ville spenningen med å bruke granatene vært mye høyere.
Først når du kan ta kontroll over droner for å utforske slagmarken viser spillet at det skiller seg ut, det er spennende å styre små droner for å samle inn informasjon eller utføre snikangrep. Samtidig får det meg til å reflektere over måten slike droner brukes i reell krigføring, noe nyhetsreportasjer ikke har klart i samme grad tidligere.
LES: GTA er den store samtidsromanen
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Droner til tross, i Ghost Recon: Future Soldier mister jeg interessen altfor fort. Følelsen av å ha spilt spill som dette før presser seg på, og det har jeg.
Dette Tom Clancy-spillet har ikke en god historie, mens teknologiaspektet redder spillet fra middelmådigheten.
Etter å ha logget på både konsollens nettjenester, må du også logge inn på Ubisofts egen UPlay-server. Slike tredjeparts registreringer skal hindre piratkopiering og bruktsalget av spill, men oppleves altfor ofte som en ekstra barriere mellom spiller og spillet. Når du først er inne, oppleves flerspillerdelen akkurat som ventet. Lagspill, konkurranser, bruk av teknologiske verktøy og ødeleggbare omgivelser skaper en spennende dynamikk.
I hver flerspillerkamp roteres det mellom ulike mål, og etter hvert som du samler erfaringspoeng låses nye våpen og egenskaper seg opp.
Det er på sin plass å poengtere at spillet ikke er dårlig, selv om jeg bruker mye spalteplass på kritikk. Det er anonymt og ikke bedre enn lignende titler på markedet. Er du på jakt etter et spill der Tom Clancy-navnet faktisk betyr noe, vil Ghost Recon: Future Soldier skuffe.
DEBATT: Hva betyr et terningkast?
Har du spilt Ghost Recon: Future Soldier? Sleng inn dine synspunkter i kommentarfeltet.
