I fjor kapret fantasy- og superheltfilmer flere av plassene på listen over årets beste filmer. Selv med premiere på både Hobbiten: Smaugs Ødemark og Thor: Dark World, hvor begge fikk terningkast 5, er det en helt annen type film som dominerer årets toppliste.
Seks av ti filmer forteller på et eller annet vis historier fra virkeligheten. Enten er de basert på virkelige hendelser eller så undersøker de virkelige hendelser. Det er ingen tvil om at de autentiske fortellingene har gjort sterkest inntrykk i 2013.
2012: Årets beste filmer – sjekk hele lista her
Å kåre årets beste filmer er en risikabel affære. Innad i Filmpolitiets redaksjon har vi diskutert kraftig og kjempet for våre personlige favoritter. Men i bunn og grunn er dette en subjektiv liste, som vil irritere og provosere mange.
Sånt har vi kommentarfeltet for. Der kan du fortelle oss hvor store idioter vi er, samtidig som du kan bevise din egen fortreffelige filmkunnskap med din egen topp 10-liste.
Silver Linings Playbook
At Jennifer Lawrence virkelig kan spille, så vi allerede i gjennombruddsfilmen Winter’s Bone i fjor (2011 journ.anm.). I Silver Linings Playbook viser hun at hun har et talent langt over middels, og er ikke redd for å ta utfordringer.
Filmen er feelgood om feelbad. Og sannelig om jeg ikke storkoste meg med resultatet!
Den forteller en søt historie uten å sukre, og kan i tillegg til Lawrence og Coopers gode rolleprestasjoner by på en Robert De Niro i storform, i hans beste rolle på årevis.
Da Lawrence ramlet på vei opp på Oscar-scenen for å motta prisen for beste kvinnelige hovedrolle i Silver Linings Playbook viste hun at hun er en stjerne ulik de fleste andre. Hun skjønner selvironi, hun er drivende dyktig, hun vet hva som skal til, og hun oppleves som en ekte person der hun står på scenen med verdens øyne festet på seg.
Samarbeidet med Bradley Cooper og regissør David O. Russel fortsetter heldigvis med en av Oscar-favorittene i 2014: American Hustle.
Ikke glem å få med deg et av filmårets beste sjansemøter mellom Lawrence og en freidig Jack Nicholson her.
Jennifer Lawrence: – Det er skummelt å bli nominert til Oscar! | Se intervjuet her
Zero Dark Thirty
Dyktige Jessica Chastain er et solid midtpunkt. Som ung, ambisiøs og målrettet kvinne i et brutalt og mannsdominert miljø, kan hun på mange måter minne om Clarice Starling i Nattsvermeren.
Filmens klimaks er et effektivt filmet stykke CIA-historie, som troverdig eller ei, kommer til samme resultat som CIA hevder den virkelige operasjonen hadde.
Jeg skriver «hevder», fordi vi har jo ikke sett et eneste bevis på at Osama bin Laden faktisk ble drept av amerikanske Navy SEALs-soldater. Men OM det skjedde, er Zero Dark Thirty en ganske sannsynlig beretning om hvordan det gikk til.
Flere av årets beste filmer er basert på virkelige hendelser. Få har vært mer omdiskutert enn Kathryn Bigelows fortelling om hvordan CIA fanget og tok livet av den beryktede terroristen Osama bin Laden.
Få vet hva som egentlig skjedde, kun CIA selv, men Bigelows film skildrer på troverdig vis hennes versjon av hvordan det hele foregikk.
Filmen var nominert til hele fem Oscar-priser under utdelingen i februar 2013, men vant til slutt kun én for beste lydredigering. En pris som kuriøst nok ble delt mellom Zero Dark Thirty og James Bond-filmen Skyfall.
Kathryn Bigelow til NRK: – Det skal følast som det verkeleg hender framfor deg | Se intervjuet her
Runes største filmøyeblikk i 2012:
Edda Magnason, i biografifilmen Monica Z, er en åpenbaring som den svenske jazzvokalisten Monica Zetterlund.
Jeg ramlet inn på en kinovisning ved en tilfeldighet og lot meg fange av hennes historie. Oppveksten og veien til stjernestatus skildres intenst, men det største øyeblikket er når hennes gamle far hører på en gammel radio i barndomshjemmet.
Mens tårene triller hører han sin egen datter direkte fra New York sammen med pianisten Bill Evans. Jeg gråt litt jeg også.
ANMELDELSE: Monica Z – et verdig portrett av en svensk legende
Rush
Som seg hør og bør, er Rush full av susende Formel 1-sekvenser med høy fart og spektakulære krasj. Men det blir aldri overdrevent.
Fotograf Anthony Dod Mantle viser riktignok en Formel 1-cockpit fra alle mulige vinkler, også innenfra, men holder likevel kameraføringen på et realistisk nivå. Det vil si at jeg tror på det jeg ser, og oppdager svært få tilfeller av åpenbar digital triksing.
Det er med på å gjøre Rush til en fantastisk bilfilm, med sterke og interessante mennesker i fokus.
Spenningen, konkurransen, farene, damene og festene. Livet som Formel 1-sjåfør var som å leve på en annen planet i storhetstiden til sporten på 60-, 70- og 80-tallet.
Rivaliseringen mellom britiske James Hunt (Chris Hemsworth) og østerrikske Niki Lauda (Daniel Brühl) blir effektivt skildret av Ron Howard i Rush.
Spesielt Brühl fortjener oppmerksomhet for sin rolle som Lauda, som allerede er nominert til både SAG- og Golden Globe-prisen for beste birolle.
The Master
Filmen skyr skandalene og sensasjonene, nevner ikke mye vi i dag kjenner som scientologi, og tar seg tid til å skildre Freddie Quells (Joaquin Phoenix) møte med lederen for den kvasireligiøse bevegelsen «The Cause», Saken. Men parallellen til scientologi er åpenbar.
Dette er ikke en film som vil fylle kinosaler, selv med uovertrufne tidsbilder av USA på 1950-tallet, og intense skuespillerprestasjoner. Under overflaten berører regissør Paul Thomas Anderson mange temaer, og driver skarp kritikk av det amerikanske samfunnet spunnet rundt identitet, fordommer, krigstraumer og lidelse.
To til fem år passerer mellom hver film fra regissør Paul Thomas Anderson. Det er det mulig å se, også rent visuelt, i filmene hans.
The Master var den første filmen siden 1996 som ble filmet på det gamle og eksepsjonelt dyre 70mm-formatet (tatt opp på 65mm, journ.anm.). Dette er ikke digital teknologi, men blant de største kommersielt tilgjengelige typene filmruller som er mulig å bruke. Klassikere som Lawrence of Arabia er filmet på samme måte.
Resultatet er en film med et bevisst forhold til eget medium, men også en film hvor Joaquin Phoenix får mulighet til å forme en filmfigur som er kompleks og vanskelig. Hans beste rolle siden Walk the Line.
Birgers største filmøyeblikk i 2012:
Jeg fikk seriøst bakoversveis av Guillermo Del Toros vanvittige monsterfilm Pacific Rim!
Det første slaget mellom en gigantisk kaiju og en jevnstor robot omgitt av frådende hav er filmatisk actiongull av ypperste slag. Storskalafølelsen sitter fra første sekund når monsteret dukker opp av vannmassene og utstøter et enormt brøl, for like etter å bli angrepet av filmens helter i en utrolig tøff robotkonstruksjon med ekstreme krefter.
Pacific Rim nådde ikke helt opp på årets topp 10-liste, men var ikke langt unna. Og den første slagscenen, og for så vidt mye av det som skjer senere i filmen, overgår alt av det jeg har sett av effektfull action i 2013!
ANMELDELSE: Pacfic Rim – en effektfest uten like
Django Unchained
Quentin Tarantino utfordrer oppfatningen av Amerikas slavehistorie med en film som – i en stil regissøren allerede er kjent for – radbrekker westernsjangeren.
Selv med sine noe ujevne kvaliteter er Django Unchained en film som er både relevant og utfordrende – den forteller en jævlig slavehistorie på utradisjonelt vis med nesten alle sjangergrepene vi kan vente fra en spagettiwesternfilm.
Nesten tjue år hadde gått siden sist da Quentin Tarantino kunne gå opp på scenen og motta prisen for beste manus under Oscar-utdelingen i januar 2013. Noe som er vanskelig å forstå med tanke på hans unike rolle i amerikansk populærfilm de siste årene.
Ved å radbrekke western-sjangeren har regissøren skapt en enestående – og uvanlig – skildring av slavetiden.
Nå viser det seg at Tarantino koste seg så mye Django Unchained-arbeidet at han vil lage en western til. Det er ikke oss imot.
Før midnatt
Filmen er en perfekt avslutning på Linklaters serie av kjærlighetsfilmer, som gjerne kan utvides med flere, etter hvert som alle blir eldre. Det finnes fremdeles ting å si om voksne forhold.
Og det kan knapt gjøres bedre enn i denne filmen, som er smart, følsom og virkelighetstro i sin beskrivelse av småbarnsforeldres kjærlighetsliv.
Du må gjerne se den som et enkeltstående verk, men få gjerne med deg de to første, også, for fullt utbytte av Jesse og Celines historie!
Ethan Hawke og Julie Delpy spiller ikke bare sine figurer Jesse og Celine – de lever dem og ånder dem på en måte skuespillere sjeldent gjør.
Snart tjue år etter den første filmen, Før solnedgang, har de to skuespillerne inngått et kreativ samarbeid med regissøren Richard Linklater.
Sammen har de utformet det dialogtunge manuset som mer enn noe annet er en hyllest til kjærligheten og forholdet – og utfordringene som følger.
Andreas sitt største filmøyeblikk i 2012:
Arild Østin Ommundsens «éinmannsprosjekt» Eventyrland er endå ein Sørvestlandsfilm frå mannen bak Monstertorsdag og Mongoland.
Silje Salomonsen spelar Jenny, ei kvinne som har mista alt etter at ei lyssky gjerning gikk til helvete, men likevel innehar eit sterkt håp. Scena der ho graver i eit – metaforisk og bokstaveleg – myrtjern for å få gifteringen sin attende igjen er blant det mest rørande i heile filmen.
Salomonsen er gift med regissør Ommundsen, og det var deira giftering som vart kasta i myra. Det forklarar kanskje den realistiske desperasjonen etter å finne den att.
ANMELDELSE: Eventyrland – vonde sirklar set spor
Gravity
Helt fra begynnelsen fører regissør Alfonso Cuaron meg inn i historien med lange og virtuose kamerakjøringer, som danser rundt figurene som en romsymfoni.
Synet av jorda er så uendelig vakkert at jeg nesten skulle ønske filmen kunne tilbringe enda mer tid der før helvete bryter løs. Men når spenningen først tiltar, greier jeg nesten ikke vente på neste utvikling.
Filmen gjør verdensrommet til en fascinerende arena for et høyst menneskelig drama. Og dessuten er dette er det nærmeste jeg kommer til å være astronaut.
Ved siden av en forførende filmfortelling, som nesten utelukkende foregår i bane rundt jorden, imponerer de tekniske kvalitetene i Gravity stort.
Å se filmen i det nylanserte lydsystemet Dolby Atmos, kombinert med regissør Cuarons effektive og kontrastfulle bruk av 3D, er en sanselig opplevelse.
Opprinnelig var det meningen av Robert Downey Jr. skulle spille rollen som astronauten Matt Kowalski, en oppgave som til slutt gikk til George Clooney. Mens både Natalie Portman og Scarlett Johansson ble vurdert før Sandra Bullock til slutt fikk rollen.
Og for å være ærlig. Vi er glade for at resultatet ble slik vi nå kan se på lerretet.
Jakten
Filmen skal være inspirert av flere overgrepssaker, blant annet Bjugn-saken fra starten av 1990-tallet, og viser hvordan et helt samfunn kan gripes av hysteri når en slik mistanke dukker opp.
Jakten påstår verken den ene eller det andre i disse sakene, men skildrer hvor vanskelig det kan være å forsvare seg mot overgrepsanklager.
Historien er av typen man kan relatere seg fullt og helt til, men håper man slipper. Denne filmen tok tak i meg, rystet meg, rørte meg, og gjorde meg rasende og tankefull.
Mads Mikkelsen spiller stadig oftere i amerikanske produksjoner, men det er med den danske filmen Jakten han har imponert sterkest i 2013.
For sin rolle som Lucas ble han tildelt prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes. Og som Oscar-kandidat til prisen for beste utenlandske film er det bare å slå fast at Danmark er en av forhåndsfavorittene.
Thomas Vinterberg: – Bjugn-saken var en av flere saker som inspirerte filmen. | Les intervjuet her
Martes største filmøyeblikk i 2012:
Årets tristest film? Kanskje. Årets sterkeste filmopplevelse for min del? Hel klart. Å se Rebell er som å kjøre en kniv inn i ryggmargen — det er mildt sagt en vond erfaring.
Rebell handler om en jente som kidnappes av opprørsgeriljaen i Kongo og tvinges til å bli barnesoldat. Den kullsvarte historien fortelles av den unge Komona, som læres opp til å drepe, dypt inne i den kongolesiske jungelen.
Komonas beretning om livet som barnesoldat satt dypt i sjela lenge etter jeg hadde sett filmen. Det er ikke en historie du glemmer med det første.
ANMELDELSE: Rebell – sterkt om en barnesoldats skjebne
Captain Phillips
Følelsen av desperasjon og hjelpeløshet er like stor denne gangen, mens handlingen raser av gårde med involverende kameraarbeid og fortreffelig klipperytme mot et nervepirrende klimaks.
Bare av og til føler jeg at Henry Jackmans musikk blir litt for tilstedeværende, og overdøver spenningen i stedet for å underbygge den.
Men ellers er Captain Phillips en fryktinngytende neglebiter fra virkeligheten, med en knallsterk hovedrolle av Tom Hanks!
Flere fiksjonsfilmer basert på virkelige hendelser har funnet veien til årets liste. Captain Phillips forteller om kapringen av et lasteskip uten for kysten av Somalia, som faktisk fant sted i 2009.
Filmen har fått kritikk for å avvike fra de virkelige hendelsene. Filmpolitiets vurdering er alltid å se hver enkelt film helt på egen hånd. Spenningen i Captain Phillips holdt anmelder Birger Vestmo på kanten av kinosetet og endte i en av året to terningkast seks.
The Act of Killing
Dødsskvadroner kidnappet, torturerte og drepte rundt en million mennesker med Indonesiske myndigheters velsignelse på midten av 60-tallet.
The Act of Killing er en uhyre sterk dokumentarfilm der Joshua Oppenheimer gjør noen modige regigrep som raskt kunne ha slått grusomt feil.
Men ved hjelp av kløktig diplomati og varsomme fremstøt, greier han å dreie mordernes tankegang rundt ugjerningene fra å oppfattes som en herlig drapsfest til den kullsorte tragedien det jo faktisk var.
Dokumentarer er sjelden kost på norske kinoer. Den dels norskproduserte The Act of Killing er en rystende skildring av en, for nordmenn, ukjent del av vår nære fortid.
Ikke bare forteller filmen om grusomhetene, den har også (kanskje) bidratt til en vanskelig erkjennelse for de involverte mange år senere.
En film som ikke bare setter dype spor i publikum, men også i filmhistorien.