I starten av 2014 startet Filmpolitiet, i nært samarbeid med Filmbonanza, arbeidet med å kåre de beste norske tv-seriene siden 2000. En ekspertjury ble valgt ut til å lede det faglige arbeidet, mens Filmpolitiets lesere ble invitert til å si sin mening.
Engasjementet var, og er, enormt. Tusenvis av stemmer og hundrevis av kommentarer har strømmet inn.
Nå er det duket for å avsløre hvilke fem serier som har fått mest oppmerksomhet fra publikum. De tre øverste plasseringene fra fagjuryen blir avduket under Filmbonanzas sending i kveld på NRK2.
LES OGSÅ: Her er juryens topp 3 | Les og diskuter hele jurylista her
Borettslaget
– Borettslag er en egen verden i verden, som er morsom å utforske. Jeg la til et knippe nye figurer som fylte borettslaget i serien, så mange tilfeldigheter oppstod helt spontant.
Serieskaperen Robert Stoltenberg takker alle Norges borettslag for å være befolket av artige skruer også i det virkelige liv. Også i kommentarfeltet peker flere brukere på hvor gjenkjennelige figurene er og at Stoltenberg nå også har påvirket landets borettslag den andre veien.
Kari Gjerstadberget: – Borettslaget – ingen over, ingen ved siden! Hylende morsomt, tatt på kornet, og gir en «klein» følelse av gjenkjennbarhet i de ulike typene. Heia Borettslaget og Robert Stoltenberg! Etter den serien har vel de fleste borettslag i Norge fått sin egen Narvestad – det er blitt et begrep som er gått inn i dagligtalen!
Robert Stoltenberg om serien: – Det ble nesten litt for mye av det gode
Første sesong ble sendt på NRK i 2002 mens de neste sesongene kom med jevne mellomrom i 2006 og 2008. Da seriens første sesong ble sendt knuste Stoltenberg all motstand fra de kommersielle kanalene. Våren 2002 var preget av flopper og nedgang i seertall på flere store satsinger, men Borettslaget vokste raskt til en enorm seersuksess.
Aftenposten meldte om krisetilstander i det norske tv-miljøet 18. mars 2002, men fremhevet et lyspunkt.
– Likevel er det bare Robert Stoltenbergs «Borettslaget» som har opplevd at seertallene bare har økt og økt, fra 738000 seere til ny rekord sist torsdag med nesten 1,2 millioner seere. Og det att på til på en torsdag.
Himmelblå
Da NRK begynte å markedsføre sin storsatsing Himmelblå, manglet det ikke bravur. «Verdens vakreste TV-serie» ble et mantra for dramaserien satt i naturskjønne Ylvingen i Nordland.
Publikum var ikke vanskelige å overtale. Allerede andre episode rundet en million seere, mens siste episode – som ble sendt i mars 2009 – samlet over 1,3 millioner nordmenn. Den mest sette norske dramaserien på 2000-tallet til da.
Stemningsbilder fra innspillingen: Klikk over for å se hvordan serien ble til.
Å styre en tv-produksjon av et kaliber som dette er ikke enkelt. Over 500 mennesker, mange tonn med opptaksutstyr, fem regissører, to produsenter og hele 168 opptaksdager – alt måtte til for å realisere den første Himmelblå-sesongen av totalt tre.
– Når vi skal lage 16 episoder i én omgang blir det litt av et styr, ja. Derfor blir logistikk og orden i sysakene vel så viktig som gode manus når NRK skal gjennomføre et slikt kjempeløft. Men nettopp logistikk har NRK-apparatet stor erfaring med, så jeg har vært rimelig trygg på at vi skulle komme i mål til slutt, fortalte Petter Wallace, daværende prosjektsjef for TV i NRK Drama.
For hovedrolleinnehaver Line Verndal var det likevel ikke den kompliserte produksjonen som begeistret mest før premieren på den første sesongen. Å spille en kvinnelig hovedrolle, ikke er en støtterolle til en mannsfigur, beskrev hun som deilig.
– Her har jeg ingen begrensninger. Jeg kan være søt, snill, slem, jeg kan ha alle trekk! Det gjør at jeg har fått jobbe meg fram til en mer helstøpt karakter, fortalte Line Verndal til NRK under innspillingen i 2008.
Lilyhammer
Flere øyebryn ble hevet da nyheten om at Steven Van Zandt skulle spille hovedrollen i en norsk tv-serie traff dagspressen. Også for Van Zandt ble det litt av en overgang å bo i et halvt år i den norske OL-byen mens opptakene til Lilyhammer pågikk.
– For meg handlet det om å tilpasse seg, eller overleve! fortalte Steven Van Zandt til Filmbonanza etter å ha bodd et halvt år på Lillehammer. – Jeg får jo ikke sove uten bråkete søppelbiler og pistolskudd.
På grunn av en omfattende debatt rundt produktplassering ble seriens premieredato forskjøvet fra 1. januar til 25. januar 2012. Det la ingen demper på interessen til tv-seerne, som fra første stund sørget for seertall rundt millionen for alle de åtte episodene i den første sesongen.
– Vi tenkte at kontrasten ville bli større og mer interessant dersom en sånn type kom til sosialdemokratiske Norge. I en annen sammenheng fanget vi opp at tv-sendingene fra Lillehammer-OL fortsatt er på listene over de mest sette i USA, på grunn av konflikten mellom kunstløperne Tonya Harding og Nancy Kerringan.
Anne Bjørnstad om Netflix: – Internasjonale samproduksjoner kan gro organisk ut fra innholdet
Anne Bjørnstad forteller til NRK at det å sette det norske OL-eventyret i en sammenheng med amerikanske gangsterfilmer som Get Shorty, der en gangster slår seg frem i filmindustrien i USA, var den utløsende faktoren til en av nyere norsk tv-histories største suksesser.
– Når vi koblet dette sammen – at en amerikansk gangster har sett dette på tv og tenkt at det ville være en bra å uventa sted å stikke seg vekk – da hadde vi ideen til Lilyhammer.
Samarbeidet med Netflix har gitt NRK mersmak. Da andre sesong var ferdig sendt i slutten av 2013 var det klart at både NRK og den amerikanske strømmeleverandøren ønsker Van Zandt tilbake til Lillehammer for en tredje sesong.
Uti Vår Hage
Da de første seks episodene av Uti vår hage ble sendt i september og oktober 2003, var ingen helt forberedt på den enorme responsen og det popkulturelle avtrykket serien ville påføre det norske samfunnet.
Men veien frem til de mange absurde situasjonene og sketsjene var ikke en dans på roser. I TVNorge-programmet Typisk deg spør programleder Petter Schjerven to av de tre komikerne om humorteori fungerer i praksis.
De første forsøkene og opptakene til en av de mest berømte sketsjene Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen gjorde fungerte ikke.
– Da vi klipte den sammen var den ikke morsom, forteller Eia om «danskesketsjen».
Tilbakemeldingene som kom under arbeidet var at den var for lang. Selv da den ble klipt ned til bare to minutters lengde, kom ikke latterresponsen. Først da innklippene hvor de danske figurene blir intervjuet på engelsk løsnet alt.
– Vi gjorde ekstraopptak et halvt år etterpå. Figurene i sketsjen sier det de føler. Da fungerte plutselig alt og det har [i ettertid] blitt en av de mest populære sketsjene vi har laget, avslutter Eia til Schjerven.
Se den berømte sketsjen fra «Uti vår hage» under – eller klikk her for å få full tilgang til begge sesongene i NRK TV.
Dag
– Opphavet til serien var egentlig en bifigur i en annen serie vi skrev for et produksjonsselskap, og de som skulle lage denne serien mente denne fyren ikke var troverdig i det hele tatt, forteller manusforfatter Øystein Karlsen til Filmbonanzas Vegard Larsen.
Karlsen, som skrev serien sammen med Kristopher Schau, godtok ikke beskjeden og gikk rett hjem for å skrive en ny serie om «han som ikke var troverdig». Hele tiden med hovedrolleinnehaver Atle Antonsen i tankene.
– Jeg var usikker på om jeg kunne klare det, fortsetter Antonsen til NRK. – Da jeg leste manuset for første gang tenkte jeg ikke over at denne figuren kunne ha utspring i meg.
Ideen fra starten var å være ærlige. Om det gjorde litt vondt – og tenkte «kan jeg skrive dette?» – så var det noe i det, forklarer Karlsen.
– Det har vært viktig å ikke definere hvilke scener vi selv har opplevd, forteller Antonsen til Vegard Larsen.
– For det er en del ting som er hentet fra våre egne liv.
Med suveren margin var Dag som fanget Filmpolitiets lesere sin oppmerksomhet. I både stemmetall og rosende omtale i kommentarfeltet stikker TV2-serien Dag av med topplasseringen i publikumskåringen over 2000-tallets beste norske tv-serier.
Vi lar lesernes innlegg fra de innledende rundene tale for seg selv:
frankfri: Mye bra fra NRK her, men denne tar nok TV2. Dag er en suveren vinner. Beklager NRK.
Glenn Olsen: Dag, TV2 – No contest.. 🙂
Einar Torkelsen: Dag er definitivt min favoritt. Jeg føler det er en jævlig mørk fortelling sett fra et jævlig lyst perspektiv. Jeg så kanskje denne serien 25–30 ganger i løpet av 2013. Dag Refsnes er kanskje den eneste karakteren i noen som helst fortelling som jeg kan relatere med 100%. Hans tanker, hans meninger, hans indre kamper mot seg selv og andre. Dag gir meg en følelse jeg aldri før har kjent, og aldri siden har kjent. Jeg vet ikke hva den er, eller hvorfor den er der, men hver gang jeg ser på dette lille kunststykke er den der.
Andreas Haukenes: Jeg vil nok gå for Dag, av de serier jeg faktisk har sett en del av.