Navnet Wayward Pines antyder, i likhet med Twin Peaks, en liten og mystisk amerikansk småby. Den sistnevnte kultserien har vært en åpenbar inspirasjon for produsent M. Night Shyamalan og de andre serieskaperne i arbeidet med førstnevnte.
I sentrum for hendelsene i Wayward Pines er Matt Dillon i rollen som NSA-agenten Ethan Burke. Han er sendt ut på hemmelig oppdrag for å lokalisere to savnede agenter. En brutral og plutselig kollisjon på reisen sender ham på sykehus, hvor han våkner alene og forvirret.
En lege insisterer på å utføre en hjerneoperasjon, men Burke kjemper seg fri og finner utenfor døren et samfunn hvor ingenting er slik det først utgir seg for å være; byen Wayward Pines.
Kopierer andre i stedet for å finne sin egenart
Inspirasjonskilden Twin Peaks er også en kjepphest – Wayward Pines er en serie som ikke etablerer en egen troverdig ramme rundt sine figurer og sin fortelling ved å desperat lene seg på etablerte konvensjoner.
Arnold Pope (Terrence Howard) spiser is i «Wayward Pines». (Foto: Fox)
Det mest glorete eksempelet på dette er byen Wayward Pines’ sheriff Arnold Pope, en sterkt karikert politimann spilt av Terrence Howard, som på insisterende vis spiser iskrem og krampeaktig påpeker hvor godt det er. Kaffekoppsammenligningen er åpenbar.
Resten av rollegalleriet føyer seg inn i kjedsommelige og velkjente stereotyper, som i møte med ekstreme omgivelser og situasjoner ikke finner sin plass. Fra den keitete tenåringssønnen og den gamle flammen, til de skremmende aktørene i småbyen.
Dillon spiller akseptabelt i rollen som en nedbrutt mann på fremmed land som må bygge seg opp mot umulige odds og i utrolige situasjoner. Ellers er det kun Carla Gugino i rollen som Kate Hewson, en av de savnede agentene, og Melissa Leo, i rollen som stedets dødelig dedikerte sykepleier, som tilfører serien den mystikken den desperat jakter på.
NRK møtte M. Night Shyamalan: — Jeg elsket den rare mørke humoren
Følg reglene – eller ta konsekvensene
Fra starten er det tydelig, ingen forlater Wayward Pines. Reglene er enkle; ikke snakk om fortiden, ikke still spørsmål, og ta alltid telefonen når den ringer.
Premisset er interessant og utgangspunktet godt, jeg er nysgjerrig på hva som lurer rundt neste sving. Og takket være innholdstett og svært effektiv klipping tar Wayward Pines syvmilssteg i hver episode. Avsløringene kommer som perler på en snor og i løpet av kort tid blir alle spørsmål jeg hadde i etter første episode besvart, men samtidig erstattet med flere nye.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
https://www.youtube.com/watch?v=QmFPf7I0Jlc
Best når den overrasker
Uforutsigbarheten i historien er uten tvil serien sitt sterkeste kort, glimtvis får vi se øyeblikkene som kunne løftet opplevelsen om de bare dukket oftere opp.
Mysteriene som var drivkraften i seriene Wayward Pines sammenligner seg med – som Lost, Top of the Lake, American Horror Story og tidligere nevnte Twin Peaks – får aldri tid til å sette seg før seriens fortelling har endret radikalt på utgangspunktet, noe som også gjør at flere av rollefigurene endrer sin atferd radikalt selv i løpet av en eneste episode.
Etter femte episode henger jeg såvidt med. Ikke fordi serien er knallgod, men fordi jeg lurer på om historien om Ethan Burke vil ta flere himmelfalne vendinger. Det er umulig å si om serien har nådd et toppunkt etter fem episoder – den kan stoppe helt opp, men jeg håper M. Night Shyamalan kjører toget helt av det oppsatte sporet og langt inn i villmarken.
Serien har premiere på FOX kl. 2155 den 14. mai.
Del dine meninger om «Wayward Pines» i kommentarfeltet under.
Les om flere krimserier her:
