Tiden er inne for å oppsummere spillåret 2016, og for et år det har vært! Det er mulig vi sier dette hvert år, men i år har det virkelig vært ekstra vanskelig å sette opp topplisten over de beste spillene fra året som har gått.
Det er kun tre spill som ble belønnet med terningkast seks fra Filmpolitiets redaksjon i år – Unravel, Dishonored 2 og Overwatch– toppkarakteren henger høyt, men det har vært en hel rekke spill som har vært gode nok til en femmer på terningen.
Å skvise alle disse inn i en liste på ti er selvfølgelig umulig, så her var det mange boblere som røyk i prosessen. Hitman, Superhot, XCOM 2 og World of Warcraft: Legion er noen av favorittene som smertelig ikke kom med.
Er du uenig i vår toppliste? Sett opp din egen i kommentarfeltet, og fyr løs diskusjonen!
2016: Årets beste TV-serier
Pokémon Go
Ingen spill har vært en like stor snakkis i 2016 som Pokémon Go. Spillet favnet vanvittig bredt, alt fra barn og tenåringer, til småbarnsforeldre og voksne nerder lastet ned spillet på mobilen – «alle» spilte Pokémon Go.
Pokémon Go hadde en fantastisk evne til å motivere folk til å gå rundt og ta omveier for å plukke med seg «rare dyr, som bor inni en ball». Istedenfor å sitte i ro og mak og samle Pokémon i en virtuell verden, må du ut og bevege deg. Spillet er i bunn og grunn en kart-app, men har et lag med augmented reality over seg, som gjør at du kan se monstrene du må fange i dine egne omgivelser.
I sommer var hypen enorm, og spillere i alle aldre var ute og gikk tur dagen lang. Det var for øvrig det beste med spillet – at venner og fremmede møttes, gikk tur og preika om Pokémon. Hva skjedde egentlig? Den voldsomme interessen la seg for mange relativt kjapt. Vi stemmer for at folk kommer seg ut i friluft igjen og sanker flere monstre!
Les resten av anmeldelsen av «Pokémon Go» her!
Kommer til iOS, Android, Apple Watch.
Owlboy
Noen spill er verdt å vente på, og vi hadde ventet lenge på norskutviklede Owlboy før det kom i år. Bergens-baserte D-Pad Studio startet utviklingen av spillet allerede i 2007, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.
Owlboy er en sjarmerende spillperle som umiddelbart fenger og engasjerer. Det herlige plattformspillet har en nydelig retroestetikk som er pikselkunst på sitt beste. Det var ingen tvil om at spillet var verdt ventetiden.
Det var noe smårusk her og der ved lansering, men ingenting som ødela spillopplevelsen. D-Pad Studio hadde sørget for at spillet aldri ble kjedelig, og serverte oss et variert spill som underholdte fra start til slutt – absolutt en fortjent plass på årets toppliste!
Les resten av anmeldelsen av «Owlboy» her!
Kommer til Microsoft Windows.
Titanfall 2
Skytespill har fått litt kjeft de siste årene – mye av det ufortjent, noe fortjent – for å være for likt tidligere versjoner og hverandre. Det var noe av dette det første Titanfall hadde som mål å rokke litt ved.
Da oppfølgeren kom i høst hadde det tatt med seg en overraskende effektiv og veldesignet enspillerkampanje inn i miksen, som tilførte spillet en helt ok historie – men ikke minst mer tiltrengt personlighet.
De som likte Titanfall kunne finne glede i en utvidet spillverden, og flere nye gode tilskudd til flerspilleropplevelsen. De som har sansen for FPS-spill med høy fart og rask reaksjonsevne fikk også det her. Og selv med sterk konkurranse fra andre store FPS-titler som kom i høst, så kan ingen si at Titanfall 2 ikke har sjel.
Les resten av anmeldelsen av «Titanfall 2» her!
Kommer til Microsoft Windows, PS4 og Xbox One.
Inside
Den danske indiespillutvikleren Playdead tok oss med storm da de ga ut det mørke puzzle-plattformspillet Limbo i 2010. Siden da har vi vært spente på deres neste spill, og i år kom den åndelige oppfølgeren til Limbo, Inside.
I en dyster verden av gråtoner spiller du nok en gang en liten gutt som forsøker å overleve livsfarlige hindringer. Du må knekke hjernenøtter og løse problemer med omgivelsene for å komme deg videre i spillet.
Inside setter deg raskt og uhemmet inn i en enigmatisk og mørk verden, som med enkle og effektive metoder skreller av bit for bit i en dystopisk fortelling. Det er mer realistisk enn Limbo, men fremdeles i plattformspillets mekanikker – og etter en fantastisk sluttscene er det en svulstig frihet som senker seg, og letner fra skuldrene.
Kommer til Microsoft Windows, PS4 og Xbox One.
The Last Guardian
Den legendariske spillskaperen Fumito Ueda er kjent for å lage spill som er mer enn underholdning, som gir deg noe på et følelsesmessig plan, en opplevelse som sitter i kroppen lenge etterpå.
Nå som den sagnomsuste oppfølgeren til Ico og Shadow of the Colossus omsider er lansert, har han enorme forventninger å leve opp til. Og The Last Guardian innfrir så absolutt på de viktigste punktene.
Spillet, som handler om en liten gutt og et stort fabeldyr, utfordrer konvensjonene for hvordan handlingen i et spill fortelles, og lar deg knytte sterke emosjonelle bånd til figurene i spillet.
The Last Guardian har noen tekniske utfordringer som forstyrrer spillopplevelsen noe. Men Fumito Ueda har likevel nok en gang laget et spill som griper tak i selve sjela di.
Les resten av anmeldelsen av «The Last Guardian» her!
Kommer til PS4.
Dark Souls III
FromSoftwares Souls-serie er kjent for å være nådeløs. Dark Souls er blitt synonymt med dritvanskelig, og spillene har en stor stjerne i boka til spillere som er på jakt etter virkelige utfordringer.
Dark Souls III er en spillopplevelse som maner frem banning, kontrollknuging og småtramping i gulvet – og til slutt en enorm mestringsfølelse. Spillet gjør ikke veldig mye nytt, men føles mer som en sammensmelting av de foregående titlene, og du kjenner deg umiddelbart igjen i den visuelle stilen og gangen i spillet.
Det føles litt som de gamle favorittstøvlene som er skikkelig inngått, men som fortsatt er fine, bare at disse støvlene har fått et realt lag med skopuss i tillegg.
Med Dark Souls III avslutter spillskaper Hidetaka Miyazaki serien som begynte med Demon’s Souls i 2010 (2009 i Japan), og dette er absolutt et verdig punktum.
Les resten av anmeldelsen av «Dark Souls III» her!
Kommer til Microsoft Windows, PS4 og Xbox One.
Unravel
Da Martin Sahlin fra det svenske spillstudioet Coldwood Interactive presenterte spillet Unravel på spillmessen E3 i 2015, var det lett å se at Sahlin virkelig elsket spillet han hadde laget. At Unravel er laget med kjærlighet er også tydelig når du spiller puzzle-plattformspillet selv.
Unravel er en reise i minner. Spillet begynner hjemme i stua hos en gammel dame, en stue som er full av krimskrams og gamle bilder. Når bestemoren går opp for kvelden detter et garnnøste ut av strikkekurven hennes – Yarny blir født. Som den lille, røde figuren laget av garn, legger du ut på eventyr.
Gjennom spillet samler du på fotografier fra den gamle damens liv. Og fotografiene forteller ikke bare hennes historie, det føles ut som de forteller noe om deg selv også. At man lett kan bli emosjonell av dette spillet, er en underdrivelse. Unravel er en spillopplevelse av de sjeldne.
Les hele anmeldelsen av «Unravel» her!
Kommer til Microsoft Windows, PS4 og Xbox One.
Uncharted 4: A Thief’s End
Det fjerde spillet i Uncharted-serien åpner heidundrende i fullt jag i båt mot en stormfull stillehavsøy, og derfra går det slag i slag.
Spillet er nesten som en film. Ikke bare står det cinematiske i høysetet – grafikken, animasjonen, og følelsen av Nathan Drake har aldri vært bedre – dette er også blant de strammes regisserte storspillseriene vi har. Når spillet er på sitt beste er det glimrende, og spenningen er like stor som i de første spillene i serien.
Uncharted 4: A Thief’s End slutter med et glimt bakover. Spillet er det siste kapittelet i fortellingen om Nathan Drake. Uncharted er vanskelig å forestille seg uten Nathan, men nå skal noen andre ta over stafettpinnen.
Les hele anmeldelsen av «Uncharted 4: A Thief’s End» her!
Kommer til PS4.
Dishonored 2
Dishonored 2 er en triumferende reise inn i et fengslende univers proppfullt av detaljer, valg og ekstrem spillbarhet.
Det første spillet i serien imponerte. Den estetisk sterke, dystre steampunk-verdenen, det gjennomarbeidede spilluniverset og de intrikate oppdragene gjorde at man spilte seg gjennom det flere ganger, for å søke nye måter å løse ting på og for å nøste opp i sideoppdrag.
Alt dette er sterkt til stede også i Dishonored 2, som satser for fullt på å forsterke spillbarheten og mangfoldigheten, selv om det er vanskelig å føle så mye for hovedhistorien denne gang.
Men alle mulighetene for variasjon, påbygg og resultat gjør Dishonored 2 til et spill man har lyst til å begynne på flere ganger, og det sinnrike miljøet, den knallharde estetikken og dystopien gir det en appell og egenart som plasserer det helt i toppen av utgivelser i år.
Dishonored 2 er en usedvanlig oppslukende spillopplevelse der åndeløs spenning, ekstrem brutalitet og vakre puslespill utfoldes i mange titalls timer glede.
Les hele anmeldelsen av «Dishonored 2» her!
Kommer til Microsoft Windows, PS4 og Xbox One.
Overwatch
Overwatch kom som et friskt pust til FPS-sjangeren i 2016. Hovedvekten i spillet er på raske kamper i ulike moduser, seks mot seks spillere – med mål om å utføre et enkelt oppdrag.
Og det er kjempegøy.
Heltene er mangfoldige, og flere av de kunne ha løftet et eget spill på skuldrene uten særlig endring – såpass mye karakter og skaperglede kommer frem. Det vilt brede spekteret av evner og egenskaper fører til en nesten overveldende masse i starten.
I motsetning til de fleste FPS-spill er det ikke hvor mange du tar knekken på som er fokuset etter hver kamp. Det er forfriskende med en sluttskjerm som i tillegg trekker frem spillere som har gjort gode ting for oppdraget – ikke bare hvem som drepte flest, og døde færrest ganger.
Overwatch er et blankpolert kaos, som til tross for et rendyrket fokus på skyting og action er overraskende sjelfullt.
Les hele anmeldelsen av «Overwatch» her!
Kommer til Microsoft Windows, PS4 og Xbox One.