Den japanske regissøren Hirokazu Kore-eda er kjent for å utforske familierelasjoner i sine filmer, som i “Still Walking”, “Som far så sønn”, “Søstre” og “Etter stormen”. I “Shoplifters” diskuterer han selve betydningen av familiebånd og hva som egentlig skaper dem.

Filmen vant Gullpalmen under fjorårets Cannes-festival, og det er ikke uten grunn at den vekker stor begeistring. Dette er et nydelig regissert drama der figurenes tydelig innarbeidede relasjoner forsterker den underliggende dramatikken som gradvis kryper frem.

Kore-eda bruker kanskje litt for lang tid til å lande historien etter det lavmælte klimakset, noe som fjerner litt av brodden, men “Shoplifters” er like fullt en bevegende film med et lunt hjertelag og varm medmenneskelighet.

Aki (Mayu Matsuoka) og bestemor Hatsue (Kirin Kiki) i “Shoplifters”. (Foto: Another World Entertainment)
Finner forlatt jente

Tre generasjoner bor sammen i et provisorisk lite hjem i Tokyo. Vi møter Osamu (Lily Franky), hans kone Nobuyo (Sakura Andô), hennes søster Aki (Mayu Matsuoka) og bestemor Hatsue (Kirin Kiki).

De livnærer seg ved hjelp av Hatsues pensjon, ulike strøjobber, samt at Osamu utfører daglige butikktyverier, der også sønnen Shota (Jyo Kairi) er med. Dette er naturligvis ikke et moralsk positivt trekk, men de tar i det minste bare ting de trenger, uten å være for grådige.

På hjemveien etter sitt siste tokt finner de den lille jenta Yuri (Miyu Sasaki), åpenbart forsømt og forlatt, og tar henne til seg som sin egen. Når hun til slutt blir meldt savnet, og media melder sin interesse, avdekkes det ting som setter flere spørsmålstegn rundt de faktiske familieforholdene.

Emosjonelt engasjement

Kore-eda bruker god tid på å gi oss en følelse av hvordan de mellommenneskelige relasjonene fungerer i den lille familien. Godt kameraarbeid i de gjennomførte kulissene viser oss et innlevd hus med spartansk innredning og vekslende komfort.

Det solide skuespillet viser hvordan figurene likevel virker å ha det bra sammen. Ingen klager nevneverdig over den trange tilværelsen eller den konstant pressede økonomien. Det ligger ingen klare konflikter under overflata, men Kore-eda gir små hint og vink til at ting kanskje forholder seg litt annerledes enn man først tror.

Når figurene til slutt kastes ut i en krise, har man rukket å opprette et stort emosjonelt engasjement for dem.

Nobuyo (Sakura Andô), Yuri (Miyu Sasaki) og Osamu (Lily Franky) i “Shoplifters”. (Foto: Another World Entertainment)
Troverdige problemstillinger

“Shoplifters” er et oppløftende drama der Hirokazu Kore-eda vender tilbake til en tematikk som ligner flere av hans tidligere filmer, uten at det ligger noe negativt i det. Det blir aldri gammelt å skildre universelle familierelasjoner, selv når de har sine unike særegenheter.

Filmene hans følger sitt eget bedagelige tempo, der dramatikken ligger i det nære og hverdagslige. Også “Shoplifters” er gledelig tilbakelent, med et nydelig persongalleri kastet ut i troverdige problemstillinger. Om et norsk publikum ikke nødvendigvis kan identifisere seg med disse figurenes spesifikke situasjon, kan man enkelt forholde seg til hvordan de forholder seg til hverandre.

Den eneste store innvendingen er at Kore-eda kunne ha effektivisert historiefortellingen i de siste 20 minuttene, men ellers er “Shoplifters” en fortreffelig film fra en av Japans virkelig store og markante regissører.

Om FILMEN

Shoplifters
  • Shoplifters
  • Slippdato: 18.11.2019
  • Regi: Hirokazu Kore-eda
  • Utgiver: Another World Entertainment
  • Originaltittel: Shoplifters
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.