De franske tegneserieheltene Asterix og Obelix inntar kinolerretet med overbevisende fart, tyngde og vittighet i filmen «Asterix: trylledrikkens hemmelighet». (Ja, det er bare en av dem som har navnet sitt i tittelen, men jeg føler det er riktig å også nevne den andre i samme åndedrag.)
Dette er den andre digitalt animerte filmen med disse figurene (den første var «Asterix: Byplanleggeren» i 2014), og det er ingenting ved den som tilsier at dette universet nå er 60 år gammelt.
Deres tilsynelatende evigvarende appell utnyttes fullt ut i denne morsomme filmen, som kanskje ikke har noe revolusjonerende nytt på agendaen, men morer og underholder gjennom hele spilletiden med en sprek og fartsfylt historie.
LES: Dommen over årets påskekrim
Må finne en ung trollmann
Den aldrende trollmannen Miraculix (norsk stemme av Magnus Nielsen) blir utsatt for et uhell som får ham til å innse at det er på tide å finne en yngre trollmann som kan betros den hemmelige oppskriften til den magiske trylledrikken som gjør gallerne supersterke.
Sammen med Asterix (Anders Hatlo), Obelix (Harald Mæle), høvdingen Majestetix (Ivar Nørve) og noen andre, legger han ut på leting etter mulige kandidater.
Samtidig har den mislykkede trollmannen Sulfurix (Erik Hivju) slemme planer for å sikre seg oppskriften fra Miraculix, og dermed ta hevn for et forsmedelig nederlag han mener seg påført i fortiden. Han allierer seg med den unge trollmannen Teleferix (Aslak Maurstad), som er helt uvitende om sin mesters hensikter.
Anmeldelse: Regissør Isabella Eklöf debuterer sterkt og fryktløst med «Holiday»
Samsvarer med uttrykket fra tegneseriene
Dette er en dyktig laget animasjonsfilm, med store, flotte bilder, kjapp og effektiv klipping og et herlig aggressivt og overdrevent lydspor.
Detaljnivået er kanskje ikke er det største og mest imponerende, og kvaliteten ligger noen hakk under de beste produksjonene fra amerikanske konkurrenter, men bildene samsvarer likevel bra med uttrykket fra Asterix-tegneseriene som er blitt utgitt fra 1959 til i dag.
Man kan si at filmen er laget i skapernes René Goscinny og Albert Uderzos ånd, for både i stil og innhold er det som å lese en av deres historier, bare med «levende» figurer i et mye større format. Goscinny døde allerede i 1977, bare 51 år gammel, men den nå 91 år gamle Uderzo er forhåpentligvis stolt over hvordan Asterix lever i beste velgående på film i 2019.
Anmeldelse: Det skjuler seg lite bak fasaden i det romantiske dramaet «After»
Slagkraftig slapstick-slåssing
«Asterix: trylledrikkens hemmelighet» vil både more unge kinogjengere, samtidig som den vil høste anerkjennende nikk fra voksne kjennere, for selv om dette på alle måter fremstår som en moderne animasjonsfilm, ivaretar den likevel disse figurenes tradisjonelle særpreg og karakteristikker.
Man kjenner godt igjen universets stil og strek fra tegneserier og avisstriper, og det er enda morsommere å se den slagkraftige slapstick-slåssingen i det animerte formatet.
Filmen kan kanskje anklages for å holde seg for tett til kildematerialet, men av og til kan det være greit å holde seg til det kjente og kjære.
