Løst basert på den sjarmerende kortfilmen «Pigeon: Impossible» fra 2009, er «Spion i aksjon» historien om en agent som blir tvunget til å bruke alternative metoder for å nå målene sine.
Lance Sterling (John Carew) er den feteste, mest berømte spionen i verden. Alle kjenner hans navn.
Walter Beckett (Herman Tømmeraas) er en idealistisk, ung oppfinner som jobber som våpenutvikler fra et kott i samme spionorganisasjon. Alle avfeier han som en raring.
Når Walter ved et uhell gjør Lance om til en due, blir de tvunget til å jobbe sammen for å redde verden.
ANMELDELSE: Dolittle – Ikke Downey Jr. på sitt beste
Å leve og la leve
«Spion i aksjon» er en hyllest til spion-sjangeren. Den strør rundt seg med popkulturelle referanser og nikk til blant annet «James Bond» og «Mission Impossible».
Den leker seg med spiontroper og har til og med en stilisert «Bond»-vignett av silhuetter i bevegelse, som en kjærlig hommage til sjangeren.
Disse nikkene er svært gjennomførte og lattermilde, men de er der ikke bare for humoristisk effekt. Filmen tar også opp en god del tematikk og problematikk typisk for sjangeren.
Den leker seg med begrepet om det gode og det onde, og utforsker gråsonene imellom. «Spion i aksjon» er kanskje akkurat den typen barnefilm vi trenger i dagens polariserte verden.
Den blir muligens i overkant idealistisk og er litt for åpenbar i budskapet, men så er det også en barnefilm. Det funker.
ANMELDELSE: Elleville Elfrid – En fantasirik, effektiv og morsom barnefilm
Spionen som glitret meg
«Spion i aksjon» har meget oppfinnsomme actionscener, som holder et knall tempo.
Filmen utnytter animasjonens potensial med alt fra eksotiske settinger til glitterskyer som våpen. Filmen ser dritkul ut.
For de av oss som vokste opp med spionserier som «Totally Spies», «Kim Possible» og «Kodenavn: nabobarna», og for ikke å snakke om barndomsfavoritten «Småspioner», er det mye å fryde seg over i «Spion i aksjon». Artige duppedingser og fantasiteknologi kiler i barnehjertet.
Humoren er gøyal, barnslig og oppfinnsom. Også her bruker filmen mediet godt med visuell humor på linje med mye som kommer fra Disney og Pixar.
Men selv om den gir aninger til filmer som «Vaiana» og «Istid», så mangler den noe for å oppnå den samme magien. Den holder seg i overflaten og når aldri de emosjonelle dybdene som de beste innen sjangeren gjør.
Til tross for at jeg liker tempoet i actionsekvensene, går det også litt for raskt i svingene ellers i historiebyggingen, som bidrar til å dempe den følelsesmessige gevinsten.
ANMELDELSE: Ragnarok – Korny dialog, interessant fantasy
Mannen med den rosa slimpistolen
I originalversjonen er det Will Smith og Tom Holland som spiller spion og oppfinner. Jeg tenderer til å ville se animasjonsfilmer på originalspråket, men her må jeg slå et slag for den norske dubben.
Det er nemlig John Carew som har fått jobben som stemmen til superspionen, og han utfører den glimrende. Han er snerten og kul i beste Will Smith-ånd, samtidig som han håndterer den komiske tonen filmen prøver å sette.
Også Herman Tømmeraas gjør en svært god stemme som den følsomme og engasjerte Walter. Han har en energi som virkelig gir rollefiguren liv.
Sammen er de akkurat karikerte nok til at det blir skikkelig fengende.
I tillegg har filmen et megakult soundtrack, med artister som Mark Ronson og Anderson .Paak, som er med på å spille opp under den tøffe stemninga, samtidig som den også flettes godt inn i humoren.
Filmen er fjollete, tullete og barnslig, men også smart og gjennomført. Det er en underholdende barnefilm som også kan anbefales til voksne.
Er du glad i animasjonsfilm, er denne absolutt verdt å få med seg. Til tross for at den ikke kommer til å bli stående igjen som en klassiker.
