PÅ KINO 20. NOVEMBER 2020: Regissør Jan Vardøens fjerde spillefilm ligner et lite kammerspill, der han setter fire figurer i en kinkig situasjon på et sted med begrensede muligheter til å komme seg unna, nemlig danskebåten.
«Oslo – København» handler om kriser som oppstår i to parforhold med sviktende verdigrunnlag. De er bokstavelig talt i limbo mellom avgang- og ankomststed.
Manuset, skrevet av Vardøen og Benjamin Noble i samarbeid med de fire hovedrolleinnehaverne, stiller noen interessante spørsmål som nærmest tvinger publikum til å vurdere egne valg og meninger.
Det tar litt tid før filmens egentlige dilemma presenteres, og hvis man skal pirke, kunne man ha ønsket seg et enda dypere dykk ned i materien. «Oslo København» er likevel et godt drama som utvider Vardøens interessante filmografi i en positiv retning.
ANMELDELSE: «Brillebjørn feirer jul» er hjertevarm julestemning for de aller yngste
Hyggelig tur tar brå vending
Linn (Rudy Claes) driver et inkassobyrå i Oslo og inviterer sin betrodde regnskapsfører Ingeborg (Kathrine Thorborg Johansen) på tur med danskebåten.
Den hyggelige reisen tar en brå vending når Linn plutselig spør Ingeborg om hun vil være surrogatmor til hennes barn i bytte mot forfremmelse.
Dette skaper bølger i begges parforhold, der både Ingar (Hallvard Holmen) og Tom (Lars Berge) har klare innvendinger.
De er imidlertid «stuck» på en båt, med få muligheter til å unnslippe situasjonen, og blir nødt til å forholde seg til hverandre og det store spørsmålet som er stilt.
Filmens premiss er godt, og legger opp til interessante etiske diskusjoner omkring surrogati og hva man kan være villig til å ofre under visse omstendigheter. Ingeborg sier nemlig ikke blankt nei med det samme, og filmen gir noen uklare indikasjoner på hvorfor.
Man får forståelsen av at hun og Tom har en sønn med visse behov, som surrogat-jobben eventuelt kan sikre. Det kunne kanskje vært en fordel å forklare denne delen av historien litt bedre, for å gi publikum et klarere bilde på hva som ligger bak Ingeborgs motivasjon til å ikke avfeie Linns spørsmål momentant.
Samtidig er det interessant å se hvordan deres svært ulike menn reagerer. Ingar blir nemlig portrettert som en litt sleip og konservativ økonom med vekslende forhold til lover og regler, mens Tom er en tekstilkunstner med politisk ståsted ute på venstresida, men de kan vise seg å ha moralske kompass der nåla peker i samme retning.
ANMELDELSE: Eventyrfølelsen gnistrer i TV-ruta av «His Dark Materials» S02
Mørke, varme og stemningsfulle bilder
Jan Vardøen og fotograf John Christian Rosenlund gjør mye ut av omgivelsene på en ekte danskebåt, der handlingen utspilles i lugarer, i trapper, i korridorer, på bar, på dansegulv, i restauranten og på dekk.
Alle scener er filmet med mørke, varme og stemningsfulle bilder i bredformat, smakfullt akkompagnert av Vardøens egenkomponerte filmmusikk.
Et gjennomgående trekk er at det er mistenkelig få medpassasjerer rundt hovedpersonene, noe som kanskje senker realismen for alle som har reist med en danskebåt, men samtidig øker det fokuset på figurene og deres dilemma.
Man får også mistanke om at danskebåtens utrolige restaurantmeny er ren ønsketenkning fra restauratør Vardøens side, og jeg registrerer at han igjen fremmer den fortreffelige drinken Negroni, akkurat som han gjorde i «Høst» (2015).
ANMELDELSE: «Jingle Jangle: Juleoppfinnelsen» er en smellvakker og sprudlende julemusikal
Skuespillet holder høy kvalitet, og det er spesielt morsomt å se Rudy Claes, mest kjent fra rollen som Eva Rosenkrantz i «Hotel Cæsar», få vise mer av sitt talent. Hun har også spilt mye teater, men når man ser henne i denne fine rollen, kan man undre på hvorfor hun ikke har gjort mer film.
Hennes tolkning gjør at man oppfatter Linn som en målbevisst og skruppelløs forretningskvinne, samtidig som hennes uinnfridde morsinstinkt skinner kraftig gjennom.
Hun har en god sparringspartner i Kathrine Thorborg Johansen, som gir Ingeborg både sjarm, sympati og troverdighet i den spesielle situasjonen hun plutselig havner i. Hennes samspill med Lars Berge er særlig godt i et krangleklimaks som viser hvor farlig langt fra hverandre Ingeborg og Tom kanskje står.
«Oslo – København» har altså flere kvaliteter som gjør det verdt å ta denne beklemte heisaturen til Køben. Filmen varer imidlertid bare i 76 minutter, og det er vanskelig å avgjøre om man bør applaudere den økonomiske historiefortellingen, eller ønske at diskusjonen hadde vart litt lenger. Jeg heller mot det siste.
NORGESPREMIERE PÅ KINO: 20. NOVEMBER 2020
