PÅ NETFLIX FRA 27. MAI: Den norske Netflix-serien «Ragnarok» har mange elementer som kunne gitt et meget underholdende spenningsdrama.
Gudene fra Norrøn mytologi, en miljøfiendtlig hjørnesteinsbedrift drevet av kyniske jetter, en sårbar fjordbygd full av småbydramatikk, mistenkelige dødsfall og et stjernelag av norske skuespillere.
Et fengende utgangspunkt, men dessverre får heller ikke sesong 2 hentet seriegull ut av denne rike åren av folketro, superkrefter og aktuelle problemstillinger.
Manuskriptet er seigt, de tematisk interessante sideplottene får ikke nok næring, replikkene er stive og mytologien kommer ikke ut av andre gir.
*Herfra og ut kommer det noen spoilere fra handlingen i sesong 1*
ANMELDELSE: Ragnarok S01 – Anstrengt dialog i vakker natur
Krefter til besvær
Handlingen starter der sesong 1 sluttet. Hovedpersonen Magne (David Stakston) og industrimagnaten Vidar Jøtul (Gísli Örn Garðarsson) braket sammen i et smell av et slagsmål.
I sesong 2 må jettene i Jøtul-familien finne ut hvordan de skal håndtere at en av de gamle gudene har blitt gjenfødt, og prøver å hindre dem i å nyte livet som Norges femte rikeste familie.
Og Magne må hanskes med alt det store ansvaret som kommer med store krefter.
ANMELDELSE: Pørni S01 – bobler over av livsglede og håp
Det tematiske bakteppet er fremdeles Jøtul Industries miljøkriminalitet. En konflikt som har splittet den mektige familien og som bringer både politi, departement og protesterende ungdommer på banen. Men selv om naturvern er både aktuelt og sentralt for handlingen, så blir miljøkampen en parentes etter hvert som såpete intriger og indre konflikter spiser skjermtiden.
Og der ligger mye av problemet til «Ragnarok» som ungdomsserie med tematiske ambisjoner.
Serien holder seg på overflaten og får ikke ordentlig tak i samfunnsproblemene den prøver å aktualisere. Klimakrise, forgiftet drikkevann, livet rundt fattigdomsgrensen og korrupsjon blir bare durende som konfliktstoff i bakgrunnen.
Det blir aldri handlingstråder som virkelig griper og begeistrer med energi, kraft og ektefølt kampvilje. Det blir for tamt rett og slett.
ANMELDELSE: Army of the Dead – Alle kjennetegnene er på plass
Svakt manus, gode skuespillere
De fleste av mine innvendinger mot Ragnarok sesong 2, er mot manuset til Adam Price og Emilie Lebech Kaae. Det er repeterende, omstendelig, fult av klisjeer og tynne rollefigurer.
Det slår kun glimtvis gnister av mytologien og den storslåtte kampen mellom jetter og æsenes etterkommere. Og det lugger stadig i toneskifter, manglende reaksjoner og haltende fiksjonslogikk.
Som i første sesong, så er det flere ganger at det kommer replikker som punkterer scenene.
Det blir mange kunstige, korte og langt fra subtile replikker. «Jeg må snakke med deg.» «Jeg har drept noen.» «Spiser du nå?» Serien får en stakkato rytme av det opplagte fra disse enkle handlingskonstateringene.
«Du pleier ikke spise her», sier han nye i kassen på gatekjøkkenet til en av hovedpersonene. En replikk som forsterker inntrykket av at «Ragnarok» er en serie som ofte forteller i stedet for å vise frem.
ANMELDELSE: The Father – Anthony Hopkins briljerer
Det beste med «Ragnarok» er et variert og sterkt skuespillergalleri, og noen rollefigurer som tilfører spenning til denne andresesongen.
Jonas Strand Gravli, som spiller Magnes bror Laurits, finner frem til en saftig intrigemakerstil i det han lærer mer om seg selv. Her trekker også serien smart og lekent på noen kule detaljer fra Den eldre Edda.
Danu Suntharasigamany spiller tøft i rollen som Iman. Hun gir en fin kontrast til Magnes ofte litt trauste slit med ansvar, skyld og oppdrag.
Sammen med Benjamin Helstad i rollen som den fyrrige mekanikeren Harry, og Bjørn Sundquists morsomme rolle som orakelet på sykehjemmet, viser Suntharasigamany hvor frisk denne serien kunne vært hvis den ga mer plass til humor, særheter og skråblikk.
Det er ofte noe selvhøytidelig og grått over «Ragnarok». Men serien er definitivt best når komedien får skinne gjennom skydekket.
«Ragnarok» S02 har premiere på Netflix torsdag 27. mai. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
