PÅ HBO MAX FRA 29. NOVEMBER: «The Many Saints of Newark» (med undertittel «A Sopranos Story») er en stilig mafiafilm med lekker tidskoloritt, engasjerende konflikter, topp lydspor og stor gjensynsglede.

Disse to timene fungerer likevel bedre som en prolog til HBO-klassikeren «The Sopranos», enn som en frittstående helaftens spillefilm.

Filmen er full av saftige scener, glimrende skuespill og knallgode miljøskildringer, men manuset for denne tilblivelseshistorien lener seg tungt på endestasjoner og utfordringer vi vet skal komme. Og for meg fremstår dette som en film som er avhengig av at publikum har sett/skal se fortsettelsen i TV-serien for å fungere optimalt.

Men for fansen er dette en godbit som utvider Tony Soprans bakgrunn og gir flere gode svar på noen av seriens bakenforliggende gnisninger. Og serieskaper David Chase er raus med scener og replikker som kobler seg direkte opp mot pilotepisoden fra 1999.

ANMELDELSE: The Sopranos S01 – ruver fortsatt som en bauta!

MAFIAFILM: Det skildres både kjærlighet, omsorg, måltid, tragedier og brutal vold i «The Many Saints of Newark». Her er det vår hovedperson Dickie Moltisanti (Alessandro Nivola) som lar nevene prate. FOTO: HBO Max
Ikke en Tony Soprano-film

Vi møter Tony Soprano både som gutt (William Ludwig) på 60-tallet og som ungdom (Michael Gandolfini) på 70-tallet, men dette er ikke Tony Soprano-film.

Det er Dickie Moltisanti (Alessandro Nivola), Christopher Moltisantis (Michael Imperioli) far og Tonys mentor, som er hovedpersonen her.

Dickie er på vei opp i familiebedriften og har mange gode sider som både omsorgsperson og dyktig karriereforbryter. Men han har også en dominerende far (Ray Liotta), sjalusiproblemer og et sinne som skaper mye ødeleggelse.

ANMELDELSE: House of Gucci – Saftig og moteriktig såpedrama

Det er klare paralleller mellom Dickies historie og den voksne Tony Sopranos historie. Og manusforfatterne David Chase og Lawrence Konner har på elegant vis skrevet inn hvordan Dickie finner sin egen form for samtaleterapi for sin samvittighet, og hvordan gjennomgående problemer opprettholdes av både arv og miljø.

Det er fascinerende å se hvordan tilfeldigheter, gode intensjoner og hemmeligheter på 60- og 70-tallet forplanter seg til flere av de relasjonene og personlighetene vi møter i «The Sopranos». Spesielt rundt sentrale figurer som onkel Junior (Corey Stoll) og Tonys mor Livia Soprano (Vera Farmiga).

Det blir mye «fanservice» til tider, blant annet når filmen viser oss rikelig med detaljer vi kjenner igjen fra den voksne Tony Sopranos timer i terapistolen. Det er jo hyggelig å nikke anerkjennende fra godstolen, men det gir også filmen et anstrengt drag av å være veldig opptatt av å begeistre TV-fansen.

ANMELDELSE: Dopesick – Avhengighetsskapende krimdrama fra virkeligheten

KUL TIDSKOLORITT: Filmen foregår både på 60- og 70-tallet, og i alt fra biler, restauranter, kostymer og miljøskildringer sitter tidskoloritten godt i dette velkjente mafialandskapet. FOTO: HBO Max
Havner i skyggen av «The Sopranos»

Selv om «The Many Saints of Newark» gjør mye for å koble seg opp mot TV-serien, så klarer den ikke å gjenskape den magien som hovedrolleinnehaver James Gandolfini og gjengen klarte å skape på skjermen.

Den lune roen, den sorte komedien, den tematiske dybden og den kvikke kjeklingen er ikke på samme nivå her. Og der TV-serien hadde en episodisk struktur å henge sine mange handlingstråder på, så flyter både handling og figuroppbygging mer ut i spillefilmformatet. Filmen får ikke et helhetlig narrativt driv, og historien blir litt stykkevis og delt med sine mange konflikter og mindre handlingstråder.

Skyggen fra originalen blir også synlig for noen av de nye skuespillerne som skal gi oss yngre versjoner av gamle kjente.

Spesielt gjelder det for John Magaro som spiller den unge Silvio Dante. Det er en rollefigur som Steven Van Zandt spiller med en del karakteristiske fakter og personlighetstrekk i TV-serien, og i en sentral scene mot slutten av filmen blir det nesten parodisk når Magaro prøver å etterligne disse.

Jeg er heller ikke særlig begeistret for bruken av en velkjent fortellerstemme, som blir mer et «The Sopranos»-klistremerke enn en naturlig ramme for historien.

ANMELDELSE: The Beatles: Get Back – En musikalsk opplevelse av de sjeldne

VELSPILTE FAMILIEKRANGLER: Mor Livia Soprano (Vera Farmiga) og sønnen Tony (Michael Gandolfini ) har et komplisert forhold hvor begge vil nærme seg den andre, men selv de beste intensjoner ender gjerne i stor frustrasjon. FOTO: HBO Max
Michael Gandolfini gir filmen et ekstra lag

Selv om «The Many Saints of Newark» ikke når den eliteklassen som vi husker «The Sopranos» for, så er dette en høyst severdig utvidelse av et høyt elsket, og svært fascinerende fiksjonsunivers.

Rollegalleriet byr på flere minneverdige øyeblikk hvor skuespillere som Ray Liotta, Vera Farmiga, og Corey Stoll virkelig får dratt på i kategorien «du spiller i en mafiafilm».

Leslie Odom Jr. og Alessandro Nivola gir en fin dynamikk til en interessant gjengrivalisering, som filmens manus dessverre ikke helt klarer å finne plass til mellom de tallrike personkonfliktene.

Og så går det en blomsterbukett til Michael Gandolfini, sønn av den nå avdøde James Gandolfini, som spiller den unge Tony på en glimrende måte. Han er lik sin far, han har talent som sin far og han gir filmen flere sterke bånd til originalen.

Til slutt, en liten advarsel. Filmen utløser et anselig behov for et gjensyn med «The Sopranos», så lurt å ha litt ekstra TV-tid på kalenderen når du ser denne.

«The Many Saints of Newark» har premiere på strømmetjenesten HBO Max mandag 29. november. Der ligger også «The Sopranos».

Om FILMEN

The Many Saints of Newark
  • The Many Saints of Newark
  • Slippdato: 29.11.2021
  • Regi: Alan Taylor
  • Utgiver: HBO Max
  • Originaltittel: The Many Saints of Newark: A Sopranos Story
  • Sjanger: Action, Drama, Krim