PÅ NETFLIX FRA FREDAG 29. APRIL: De sju siste episodene av «Ozark» runder av den populære krimserien på en solid måte, som klarer å holde på en god porsjon spenning helt til siste slutt.
Julia Garner sørger for flere sterke episoder med sin minneverdige tolkning av Ruth Langmore. Og dramaet i Byrde-familien eskalerer med gamle sår og nye trusler.
Men dette er også en avslutning hvor «Ozark» viser hvorfor serien ikke helt har det som trengs for å steget opp til sine forbilder i prestisjekrimserienes elitedivisjon.
Denne overflatevakre Netflix-serien er fremdeles svært fengende som stilig underholdningskrim, men «Ozark» har ikke den dybden, originaliteten, nysgjerrigheten og de endestasjonene som kunne løftet dette til en amerikansk krimklassiker
ANMELDELSE: We Own This City – Engasjerende politiskandale
Julia Garner er glimrende som Ruth Langmore
Den siste delen starter med den samme friske energien som sesong 4 hadde i sine første del – med høyt tempo, sterke følelser og plottvrier som virkelig overrasker.
Men etter at den innledende kruttrøyken har lagt seg, så faller «Ozark» tilbake i vante mønster. Her er det gamle kjente og gamle konflikter. Og det sniker seg inn en følelse av slitasje i det Byrde-paret nok en gang må sette i gang med sine sedvanlige manipulerende metoder.
ANMELDELSE: Gaslit – Et ujevnt Watergate-drama
Det er Ruth Langmore, glimrende spilt av Julia Garner, som er sesongens store stjerne.
Ruths opplevelser har vært en fascinerende reise gjennom dette avsidesliggende krimlandskapet – et gjennomgående korrupt område hvor nye penger og storkapitalens brutaliteter har krasjet med gamle maktsentrum og dype familierøtter. Og gjennom låter, minner og refleksjoner, blir vi tatt med inn i hennes håp og fortvilelser på gripende vis.
Også Wendy Byrde leverer flere opprivende scener i det hun skvises fra alle kanter. Laura Linney balanserer det provoserende og iskalde med det forståelige og desperate, og hun lar det koke over på måter som gjør at vi skjønner mer av hva som driver Wendy.
Rundt disse to er det ikke like engasjerende å følge kartellsjefer, FBI-agenter og politikere. Men «Ozark» lar det aldri bli kjedelig i sine stadig skiftende allianser – hvor alle alltid kan ødelegge for hverandre.
ANMELDELSE: The Dropout – En glitrende spilt svindelhistorie fra virkeligheten
Mer avkobling enn tilkobling
Samtidig som «Ozark» runder av, er nå også «Better Call Saul» i gang med å runde av sine 6 sesonger, og smelte sammen med moderserien «Breaking Bad».
Det er flere likheter mellom disse to serieuniversene. De handler om meksikanske narkotikakartell og hvite middelaldrende menn som, av ulike årsaker, forlater trygge jobber og havner dypt inne i USAs ressurssterke krimfauna.
Men det er også forskjeller. «Better Call Saul» er seig, intenst spennende, nysgjerrig på lovens utilstrekkeligheter, opptatt av at publikum skal forstå og glad i å overraske oss med komplekse karakterportrett som stadig viser oss nye sider.
«Ozark» er kjappere og glattere, og ofte tilfreds med enkle forklaringer, ytre spenningsløsninger og stereotypiske biroller. Det har vært mer avkobling enn tilkobling å følge Byrde-familien.
Serieskaperne Bill Dubuque og Mark Williams har laget en underholdningsversjon av «middelklassen blir kriminell»-historien. De vil servere et bredt publikum en krimserie som gir en smak av analyse, innsikt, moral kompleksitet og dybde, men uten å kreve for store investeringer fra sofaen.
Og de har lyktes veldig godt med underholdningen. Med Ruth Langmore spesielt, og Wendy Byrde og Darlene Snell på delt andreplass, så har dette vært en serie med noen veldig kule rollefigurer, lekker estetikk og mange magekriblende krimfinter.
De siste 7 episodene av Ozark sesong 4 har premiere på Netflix den 29. april. Anmeldelsen er basert på hele sesong 4 del 2.
