UTE PÅ NETFLIX NÅ: Den norske manusforfatteren og regissøren Anna Gutto har klart mesterstykket å samle Oscar-vinnerne Juliette Binoche og Morgan Freeman i sin spillefilmdebut.
Det skjer i «Paradise Highway», en thriller som nå er ute på Netflix etter å ha hatt verdenspremiere på filmfestivalen i Locarno i august i fjor og norgespremiere i Haugesund.
ANMELDELSE: «Rain Dogs»: Strålende skittent og tarvelig
Binoche spiller Sally, en vogntogfører som transporterer gods på tvers av delstater i USA. Innledende dialog forklarer hvorfor hun ikke har helamerikansk aksent: Hun er fra fransktalende Canada, mens broren hennes Dennis, spilt av Frank Grillo, har vært i USA fra han var mye yngre.
Vi ser Sally levere noe som ser ut som lyssky varer på et øde sted, og like etter besøker hun broren i fengsel. Han skal straks løslates, men gir henne beskjed om å ta en siste jobb – hvis ikke vil det gå ut over ham.
Menneskehandel
Sally går motvillig med på én siste leveranse, men får et stort sjokk da lasten viser seg å være en ung jente. Derfra begynner semitrailer-snøballen å rulle.
Vi skal ikke avsløre detaljer, men «Paradise Highway» handler om familie og samhørighet og hva som former oss til menneskene vi er. Den handler også mest åpenbart om menneskesmugling og et juridisk system som ikke fungerer.
ANMELDELSE: «Creed III»: Best i bokseringen
Morgan Freeman spiller den pensjonerte etterforskeren Gerick som nå er innleid som konsulent for den unge fremadstormende Sterling (Cameron Monaghan). Han havner i hælene på Sally og jenta vi etter hvert skjønner heter Leila.
Semitrailer i solnedgang
Et interessant element som brukes kanskje for sparsommelig gjennom filmen, er Sallys støttesystem med andre kvinnelige tungtransportsjåfører som holder kontakten via radio.
Selve trailermiljøet er fint skildret, med glimt fra ulike «truck stops» der vi ser liv levd kondensert på noen få kvadratmeter i et førerhus. De byr på alt fra tilsynelatende lykkelig familieliv til køer med slitne sexarbeidere.
Fotograf John Christian Rosenlund har levert vakre bilder siden «Schpaaa» på 90-tallet, og har de senere årene markert seg med blant annet «Bølgen», «Kongens nei» og «Utvandrerne».
Også på «Paradise Highway» tilfører han en drømmende dimensjon til en vond virkelighet. Filmen har mange maleriske landskapsbilder og dronebilder av «semitrailer i solnedgang».
Overbeviser ikke
Det som fungerer dårligere i «Paradise Highway», er at den aldri blir ordentlig spennende. Bil-, eller strengt tatt trailer-, jakten er ikke overbevisende.
Gerick/Sterling-duoen utfyller fullt og helt veteran/nykommer-klisjeen i måten de prøver å komme til bunns i hva som egentlig har skjedd. Freeman gjør ikke mer enn et pliktløp som den desillusjonerte veteranen som mener man må ta snarveier gjennom et system som ikke funker.
Ujevn reise
Og nettopp detaljene rundt menneskehandlingen og det juridiske systemet som ikke får stoppet det serveres med teskje. Til tider føles filmen mer som et politisk essay enn en thriller.
Frank Grillo, en skuespiller jeg verdsatte i kampsportserien «Kingdom» (2014-2017), har lite skjermtid og viser heller ikke de store nyansene i tiden han har.
Binoche er det vanskelig å kalle annet enn veldig god. Du kjøper henne også som sliten semitrailersjåfør der banneordene sitter løst og bagasjen er tung.
ANMELDELSE: «The Whale»: Brendan Fraser er fenomenal
Faktisk er Sallys verden, i den grad den minner vagt om «Nomadland» (2020) i utforskingen av et smalt og ofte ensomt miljø, det mest interessante ved filmen.
Det er transportetapper i «Paradise Highway» som fungerer godt. Men den totale filmopplevelsen er en ujevn reise.
