PÅ KINO FRA 25. AUGUST: Fra Sony kommer en oktanfylt og spennende reklamefilm for Sony, Playstation og «Gran Turismo», forkledd som et underdog-eventyr.
Men filmen er faktisk basert på en historie fra virkeligheten: Walisiske Jann Mardenborough som i 2011 konkurrerte online mot rundt 90.000 deltakere om en plass på Nissans GT Academy, der gamere fra hele verden fikk prøve å bli virkelige racerbilførere.
Reklamepreg
Du nærmest lukter asfalten i store deler av filmen «Gran Turismo». Men innpakningen er umiskjennelig «gamer på gutterommet» der du aner helt andre eimer. Og du må først forbi inngangen som er en ren hyllest til spillet «Gran Turismo» og dets skaper Kazunori Yamauchi.
For så vidt en ærlig sak. I likhet med «Barbie», går ikke «Gran Turismo» av veien for å fetisjere og fremme egen vare. Du får 2 timer og 14 minutter med simulasjonsstimulering.
FØRSTEINNTRYKK: «Ahsoka»: Rettferdiggjør store forventninger
For det blir understreket gang på gang i filmen: «Gran Turismo» er ikke egentlig et spill, det er en kjøresimulator (selv om det også omtales som spill på Playstations egen nettside). Og en utsøkt sådan.
Rumpeldunk-flyt
Regissør Neill Blomkamp, kjent fra samfunnskritiske filmer som «District 9» og «Elysium», og teknologikritiske «Chappie», prøver her noe tilsynelatende nytt med manus fra Jason Hall («American Sniper») og Zach Baylin («Creed III»).
Det er ingen enkel jobb, tatt i betraktning at TV-serien «Drive to Survive» har fortsatt jobben «Flåklypa Grand Prix» startet på i Norge i 1975: Å gjøre seere flest bortskjemt med fart, spenning og bilrace, der du både lukter og ser svidd gummi.
ANMELDELSE: «Hør her’a!»: Småfrekk, fornøyelig og fargerik
Blomkamp og fotograf Jacques Jouffret løser dette omtrent som de filmer en rumpeldunk (quidditch)-kamp fra «Harry Potter»: Kameraet er som en berg-og-dalbane – svinger opp på tribunen, svever ovenfra, legger seg helt ned i asfalten, hopper inn i bilen, inn i motoren, opp i rumpa på bilen foran og så høyt svevende igjen, brått mot kjøreretningen.
Spilleffekter
Det brukes også spilleffekter som å fryse bilder og markere posisjonene i racet med grafiske markører. I filmen «Gran Turismo» glir spill og virkelighet i hverandre. Virtuelle biler dukker opp rundt Jann når han sitter på gutterommet – og omvendt: Han henter fokus fra å tenke seg tilbake på gutterommet mens han er midt i et race.
Med unntak av et par tidlige race, spiller disse elementene veldig godt på lag, og sammen med det dundrende lydsporet pumper de tent oktan i alle sanser.
Sterkt skuespill
Også skuespillet kommer på pallen i denne filmen. Archie Madekwe, kjent fra «Midsommar», «See» og «Heart of Stone», trakterer hovedrollen som Jann med fine doser intensitet, usikkerhet og selvsikkerhet. Han takler at kameraet i lange partier hviler kun på hans ansikt og i ekstreme nærbilder av øyne.
«Stranger Things»-voksenstjernen David Harbour gjør også filmen verd å se. Selv i en stereotyp rolle som den tidligere underdogen som motvillig lærer opp de unge lovende, skinner han som en rufsete diamant.
ANMELDELSE: «Blue Beetle»: Unike kvaliteter
I biroller dukker også navn som Orlando Bloom, Djimon Hounsou og Geri Horner opp. «Never Have I Ever»-stjerne Darren Barnet og «Wheel of Time»-underdog Josha Stradowski er blant Janns rivaler på racerbanen.
Simulert film
Men de svulstige og forutsigbare sidehistoriene er «Gran Turismo»s svakeste punkt. Et sidespor med tenåringsforelskelse er virkelig en tvungen ingrediens.
Filmen er tidvis veldig meta, Blooms rollefigur, Nissan-markedssjefen Danny Moore, har jevnlig replikker som speiler det som må være tankene bak filmen, som «Her kan vi treffe et uutnyttet marked» og «Hele greia er en markedsførings-ekstravaganse». Sånn blir «Gran Turismo» nærmest en simulert film i seg selv.
Samtidig går reklamefilmen så det suser i svingene.
