PÅ HBO MAX, TVNORGE OG DISCOVERY+ FRA 15. SEPTEMBER: «Hvite gutter»-skaperne lener seg mot det lugubre i gambling-odysseen «Knekt». Spørsmålet er om de lener seg langt nok.
Det er noe Winding Refnsk over de glorete lysene, synthsporet, undergrunnsmiljøet og de grilldresskledde menneskene i krise i «Knekt».
Men her befinner vi oss ikke i noe hardkokt miljø – i hvert fall ikke i starten – vi møter i stedet tre unge voksne venner fra Sarpsborg. To av dem er klare «tapere»: naver Jeppe bor hjemme hos moren som også går på NAV, og Stian sliter med sinnemestring samt å takle jobben i kassa på den lokale «bensærn». Men den tredje, Besim, bare kalt B, studerer medisin og kommer fra et såkalt møblert hjem.
Kasinodrømmen
Deres eneste fellesnevner ser ut til å være utenforskap. Men der finner de sammen, drikker, spiller om penger og vekselvis mobber og støtter hverandre.
ANMELDELSE: «The Nun 2»: Gotisk godbit
Etter en sånn kveld i Særp, snubler gjeldstyngede Jeppe over en illegal pokerklubb der vennene vinner penger, men huset vinner mer. Og én idé er født: Han vil starte Nord-Europas største illegale kasino – i Oslo.
Stian er umiddelbart med, mens B trenger betenkningstid. De prøver også å verve den travspillglade Mad Dog, spilt av Henrik Mestad, og dealeren Thi, spilt av Nokokure Dahl.
Karikert
Hvordan det går, kan man jo tenke seg. Det er ingen store overraskelser i de syv halvtimelange episodene anmelderne har fått se, men det er tidvis spennende å se hvordan spiralen slynger seg på vei nedover.
ANMELDELSE: «The Flatshare»: Serie-sukkerspinn
Serieskaperne Eirik Hvattum Bjørnstad, Johannes Roaldsen Fürst, Simon Ström, Emil Gurvin og Raymond Hansen tegner et tydelig miljø med klare rollefigurer. Figurer som grenser til overtydelig karikert i sin udugelighet.
Stian, spilt av Mikkel Bratt Silset («Hodejegerne», «Vikingane», «Beforeigners»), kommer aldri forbi sjablongen «boler med lojalt hjerte, enkel hjerne og kort lunte». Han drømmer om å bli spesialjeger i Forsvarets spesialkommando, men klikker om du kaller ham «kort». Silset kan spille den type rolle i søvne.
Deniz Kaya («Pørni», «Julestjerna», «Verdens verste menneske») vokser på deg som B, men har også den mest sympatiske rollefiguren å spille: Besim er en «good guy» som prøver å gjøre alle til lags.
Roaldsen Fürst («Hvite gutter») som Jeppe viser at han har flere kort å spille på. Jeppe får forsøksvis flere nyanser mellom utglidningene i full klisjé.
Svært god Jansen
Det er noen hopp i handlingen jeg ikke helt henger med på, og klippene som går i svart over fem sekunder stjeler mye oppmerksomhet. Også i seriens interne logikk er det ting som lugger: Som hvorfor B må sitte på lesesalen når han skal kreve inn penger per telefon.
ANMELDELSE: «Return to Seoul»: Nødt til å gjøre stort inntrykk
Derimot er Ine Jansen fortreffelig som Jeppes forfyllede mor Anki. Hun tilfører en ekthet og sårhet til en serie som har en parodisk tilnærming til mye.
Selve spillegalskap-elementene skildres ikke ulikt slik det er gjort i den ferske filmen «Perleporten». Det er vondt å se hvordan kompassnåla spinner i ond sirkel mot tilsynelatende sikker undergang.
Fra guttastemning til grøft
«Knekt» starter med topp guttastemning, men glir over mot det triste og tarvelige. Samtidig sitter jeg etter syv episoder igjen med inntrykket av at det ikke blir tarvelig nok: Litt som om «Knekt» ønsker å være «Kids in Crime». Bare uten kids. Med bare litt dop.
Jeg koste meg like fullt med store deler av «Knekt»: Den banale humoren, spill-spenning og fantasielementer brukt sparsommelig. Serien berører den også det viktige temaet «menn som faller utenfor».
«Knekt» hadde kledd å gå mer «all in», men lander med en anstendig pott.
Anmeldelsen er basert på syv av åtte episoder. To episoder kommer på HBO Max/Discovery+ fredag 15., deretter kommer de siste seks ukentlig.
