Hvite gutter starter med bildet av noen uregjerlige grønne buskvekster som stikker ut av et hvitt eiendomsbeskyttende gjerde.

Det er kanskje ment å være et symbol på våre elleville hovedpersoners rolle på Oslos vestkant, men dessverre er dette en helt middels humorserie om ungdomstid på overtid som hverken krysser grenser eller rufser til fasaden noe nevneverdig.

Topp 10: Seriene vi gleder oss til i 2018

I hvert fall ut fra første episode å dømme. Vi i pressen fikk kun tilgang til pilotepisoden for anmeldelse, så her tar jeg forbehold om at kvaliteten kan gå både opp og ned utover i sesongen.

Humoren er trygt plassert innenfor tradisjonell vitsing om den rike vestkanten. Og både dialogen og situasjonskomikken har et drag av tam Judd Apatow (Knocked Up, The 40-Year-Old Virgin) over seg.

Det serveres noen lysglimt som gjør at jeg kommer til å henge med videre. Henrik Mestad er god som karikert midtlivskrise, og vennegjengen vi følger har potensial til å bli lunt og godt selskap. Serien er også frisk i den visuelle stilen. Handlingen får en avslappet realisme gjennom å filmes ute i den ekte verden. Det gir en kledelig gjenkjennelighet til de kleine situasjonene.

ANMELDELSE: Jul i Blodfjell – Akkurat den julekalenderen jeg vil ha på TV i år

Dagfylla er hovedutfordringen for vennegjengen i pilotepisoden. Og med hjelp fra den yngre garde, så finnes det håp.
(Foto: TVNorge)
Langt fra Montebello

Vennene Leo (Johannes Roaldsen Fürst), Jens (Eirik Hvattum), Herman (Torjus Tveiten) og Mathias (Jørgen Evensen) er i andre halvdel av 20-årene. De studerer fortsatt på Blindern og bor i kollektiv sammen.

For meg er det lite som stikker seg ut ved akkurat den settingen, men på beste vestkant er dette, ut fra traileren og seriebeskrivelsen, noe som skurrer hos både foreldre og venner.

Vi blir kjent med gjengen i det de ankommer den årlige “Dagsfylla”-festen, bare for å oppdage at de ikke er invitert. Gamle klassekamerater, nå med jobb og høy stettglassføring, har byttet ut studietidens utskeielser med nettverking i hagen – og der er ikke hoiende studenter som gulper i seg sprudlevann fra jumboflasker særlig velkommen.

Men våre gutter gir ikke opp dagsfylla uten kamp, og vi blir med disse vestkantens underdoger på leting etter nye festmarker.

Hvite gutter er milevis fra Heisann Montebello-prosjektet til Karpe Diem som gikk løs på vestkanten med poengtert humor, kreativitet og brodd. Dette er mer uskyldig russerevymoro som ikke sparker særlig hardere fra seg enn å gjøre narr av kostbare drikkeleker og drite ut en bøllete soss med “fake” skjorte.

Serien pirker såvidt borti den sårheten som kan treffe unge voksne outsidere, og det er tilløp til treffende komiske betraktninger på øvre hvit middelklasses bekostning, men det smeller aldri ordentlig i pilotepisoden.

ANMELDELSE: Grenseland – Endelig en serie med Tobias Santelmann i hovedrollen!

Eirik Hvattum, Jørgen Evensen, Torjus Tveiten og Johannes Fürst har skrevet og spiller hovedrollene i Hvite gutter. (Foto: TVNorge)
Avhengig av at vennegjengen setter seg

Etter første strøk ser det ut til at Hvite gutter maler vennegjengen sin etter amerikansk feelgoodoppskrift à la Hangover, med veldig velkjente typer. Dette firkløveret har nerden, den rølpete partygutten og to ganske normale karer hvor den ene er litt pertentlig og den andre er litt blåøyd.

De fire hovedrolleinnehaverne er også seriens manusforfattere, og det er absolutt tegn som tyder på at de har skrevet seg selv et godt rollegalleri. Her er det glimt av god kjemi og sympatisk kjekling som gjør at dette kan bli en fin gjeng å henge med utover i serien.

Spesielt Torjus Tveitens figur Herman får litt dybde i pilotepisodens siste del – en finstemt avslutning lydlagt av den flotte Take Me Home, Country Roads. Her viser serien at den har mer å spille på enn etablert pappagutthumor. Og hvis det kommer mer av den typen figurutvikling, så kan dette bli stemningsfullt og akkurat passe vondt å le av.

Drøye 20 minutter er som sagt alt for kort tid til å gi en tilstrekkelig dom over Hvite gutter. Sesongpremieren spenner opp et lovende premiss, men innenfor vestkantens hvite stakittgjerder forsyner ikke serien seg av mer enn de lavthengende humorfruktene.

Pilotepisoden er full av fengende popmusikk og fuktige festmontasjer, men er nesten fri for konflikter. Det blir fort kjedelig i lengden. Men ut fra trailere, og seriens tilstedeværelse på sosiale medier, ser det ut til at det kommer trefninger med både bekymrede foreldre, økonomiske problemer og oppgitt omgangskrets. Og det trengs hvis Hvite gutter skal bli noe mer enn bare lettbeint og lett glemt.

Hvite gutter har premiere på Dplay den 7. januar. Den vil også komme på TVNorge til våren.

Om SERIEN

Hvite gutter
  • Hvite gutter
  • Slippdato: 07.01.2018
  • Sesong: 1
  • Regi: Julian Hagemann og Caroline Johansen
  • Utgiver: Dplay, TVNorge
  • Serieskaper: Eirik Hvattum, Jørgen Evensen, Torjus Tveiten og Johannes Fürst
  • Sjanger: Komedie, TV-Serie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.