PÅ KINO 29. SEPTEMBER 2023: Man kan bare håpe at den unge målgruppa finner frem til «Lars er LOL».
Denne gode filmen omhandler nemlig viktige og tidløse temaer som mobbing, gruppepress, utenforskap og aksept for den man er.
Riktignok får man av og til følelsen av at den pedagogiske korrektheten er litt for påtrengende, at handlingsforløpet hadde trengt flere rampestreker og at problemstillingene mates inn med en litt for stor teskje.
De unge skuespillerne er imidlertid kjempefine, og formidler rollefigurenes personligheter og utfordringer på en overbevisende måte.
Samtidig trekker regidebutant Eirik Sæter Stordahl åpenlyst i våre hjertetråder med det effektive manuset han selv har skrevet sammen med Iben Akerlie, basert på hennes egen kritikerroste og prisbelønnede barnebok fra 2016.
ANMELDELSE: «The Creator» er skikkelig science fiction i storformat
Om ikke resultatet kan kalles direkte nyskapende, har «Lars er LOL» så absolutt den rette miksen av dypt alvor og avvæpnende humor til at det viktige budskapet bør nå inn til de det er ment å treffe.
Fadder til ny gutt i klassen
Amanda (Lilly Winger Schmidt) kommer tilbake til barneskolen etter sommerferien og gleder seg til å bli fadder for en førsteklassing.
Isteden spør den velmenende læreren Janne (Marianne Mørk Larsen) om hun kan tenke seg å være fadder for den nye gutten i klassen, noe hun motvillig går med på.
Lars (Adrian Øverjordet Vestnes) har nemlig Downs syndrom, noe som setter Amanda i en skvis.
Hun frykter at dette kan være en sosial katastrofe, både i klassen og i skolegården, og spesielt i forhold til Adam (Ilias Bouyambib), som hun er hemmelig forelsket i.
Det oppstår imidlertid et uventet nært vennskap mellom Amanda og Lars, som oppdager at de har noe til felles, nemlig fascinasjonen for J.K. Rowlings fantastiske Harry Potter-univers.
ANMELDELSE: «Gen V» er satirisk spenning med blodsprut
Amanda insiterer på at dette må holdes hemmelig for resten av skolen, men når hun «avsløres» og blir utsatt for gruppepress av de kule klassevenninnene Anna (Agnes Grønneberg Hagen), Christina (Carmen Grimseth) og Victoria (Mikeline Loe Eid), begår hun et svik som gjør at hun blir frosset ut, både av Lars, klassen og bestevenninna Sari (Norah Lulu Ali-Amoafo).
Fanget i en umulig situasjon
Filmen skildrer kinkige situasjoner og klare problemstillinger som mange kan relatere seg til, både i nåtid og fortid.
Det relativt nye aspektet er mobilkameraer og sosiale medier, men det er bare nye verktøy for mobberne, mens bakgrunnen for baksnakkingen og utfrysingen mer eller mindre bygger på de samme mekanismene.
Hovedfiguren tråkker selvsagt helt feil i denne historien, men man ser gjennom Lilly Winger Schmidts fine spill at Amanda vet det selv, selv når hun svikter.
Historiefortellingen gir også en forståelse for hvorfor hun gjør som hun gjør, fanget som hun er i en umulig situasjon som hun rett og slett mangler modenheten og livserfaringen til å komme seg ut av.
ANMELDELSE: «Expendables 4» er et stort, dumt og hardtslående blodbad
Det gode samspillet hun har med Adrian Øverjordet Vestnes i de innledende scenene skaper kontraster til sinnet og smerten som Lars senere føler etter å ha blitt sveket av sin beste venn.
Som publikummer opparbeider man seg et naturlig ønske om at Amanda på en eller annen måte skal lykkes med å rette opp det hun har gjort galt, noe som bevarer engasjementet også i filmens siste halvdel.
Lykkes der det teller mest
«Lars er LOL» er forholdsvis tradisjonelt fortalt, uten store filmatiske fakter, noe den kanskje heller ikke trenger.
Den har likevel enkelte seige strekk der den med fordel kunne hatt litt større energi, klarere fremdrift og høyere temperatur, som for eksempel Amandas første forsøk på oppklaring etter det store sviket og de umiddelbare følgene det får.
Her kunne filmen kanskje ha blitt enda bedre om større deler av følelsesspekteret ble utnyttet for å understreke både glede, sorg og fortvilelse.
«Lars er LOL» lykkes heldigvis med det som teller mest, nemlig å skildre verdien av vennskap, aksept av andres annerledeshet og den tankeløse mobbingens konsekvenser.
Den er mer enn god nok til å kunne skape både debatt og engasjement blant unge kinogjengere som trolig vil kjenne igjen flere konflikter og utfordringer fra sin egen skolehverdag.
Det er filmens kanskje største styrke.
