PÅ KINO 12. JANUAR 2024: Emma Stone har vært en av Hollywoods mest spennende skuespillere helt siden hun filmdebuterte i «Superbad» i 2007.
Greske Yorgos Lanthimos har på sin side fremstått som en av Europas mest særegne regissører etter «Dogtooth», «The Lobster», «The Killing of a Sacred Deer» og «The Favourite».
LES: Seriene vi gleder oss til i 2024
Stone spilte også i sistnevnte, og deres nyeste samarbeid er et festlig fyrverkeri av en film som er noe av det råeste jeg har sett på lenge. «Poor Things» er en helt ellevill fabel, der Stone og Lanthimos tøyer strikken til det ytterste, uten at den ryker.
Lanthimos har videreutviklet sitt spesielle uttrykk i en nesten Terry Gilliamsk retning, og leker seg med spenstige fortellergrep som gjør historien vilt morsom og totalt uforutsigbar.
Emma Stone, som også er en av filmens produsenter, gjør en av sine modigste roller, der hun ofte balanserer på kanten av det som kanskje er forsvarlig, men takler det på en så jublende god måte at det lukter Oscar av hennes prestasjon.
Gjenopplivet på mystisk vis
Manuset er skrevet av Tony McNamara (Oscar-nominert for «The Favourite»), basert på en science fiction-roman av Alasdair Gray fra 1992, og finner sted i en surrealistisk versjon av den viktorianske perioden i London rundt forrige århundreskifte.
ANMELDELSE: «Fritt fall» er et gnistrende godt krimdrama
Her har Bella Baxter (Emma Stone) blitt gjenopplivet på mystisk vis av vitenskapsmannen Dr. Godwin Baxter (Willem Dafoe), som også er hennes verge (og som har det med å gjenopplive andre livsformer).
Han søker hjelp fra en av sine studenter, Max McCandles (Ramy Youssef), for å veilede den naive Bella, som er som et blankt lerret, uten kunnskap om sosiale normer og regler.
Når den sleipe advokaten Duncan Wedderburn (Mark Ruffalo) fatter interesse for henne, rømmer hun med ham ut på en reise over det europeiske kontinentet. Der møter hun alle utfordringer helt uten filter, og begynner gradvis å lære om livet og alle dets gleder, sorger og fallgruver.
Spreke sex-skildringer
«Poor Things» går prisverdig langt i flere av sine beskrivelser, der spesielt Bellas utforsking av sin nyoppdagede seksualitet byr på mange spreke og brennhete skildringer, der latteren aldri ligger langt unna.
ANMELDELSE: «Next Goal Wins» er en tilbakelent fotballkomedie
Det er også forfriskende å se en figur brøyte seg gjennom alle fordommer, fordi hun rett og slett ikke kjenner til dem (og så skal jeg overlate til filmen å forklare hvorfor). Bella er som en nyutsprunget blomst i ugresset som krever sin plass og ber aldri om unnskyldning for sin egen eksistens.
Emma Stone gjør en formidabel jobb med å formidle Bellas livslyst og sult etter nye erfaringer, både på det kroppslige og åndelige plan. Hun er omringet av imponerende medskuespillere, der spesielt Willem Dafoes farsfigur og Mark Ruffalos advokat er minneverdige karikaturer som man kan både elske og hate om hverandre.
En av årets beste filmer
Med «Poor Things» kan det virke som om Yorgos Lanthimos er på en kreativ formtopp, fordi filmen formelig bobler over av oppfinnsomme stilgrep og frekke fortellerteknikker.
ANMELDELSE: «The Curse» er en fullkommen flauhetsfest
De rike og saftige miljøskildringene plasserer filmen ettertrykkelig i en slags retro-sci-fi-kategori, der man kan få steampunk-assosiasjoner til for eksempel «BioShock»-spillene, kombinert med sci-fi-surrealismen fra Terry Gilliams «Brazil».
Fotograf Robbie Ryan veksler mellom stilig sort-hvitt og nydelige farger, og han bruker av og til en fisheye-linse som muligens er enda mer aggressiv enn de ekstreme vidvinkel-scenene han filmet for «The Favourite».
«Poor Things» har i det hele tatt så mange unike kvaliteter at den uten videre blander seg inn i diskusjonen om å være en av årets beste filmer!
(«Poor Things» ble anmeldt på filmfestivalen i Venezia i september 2023, der den vant Gulløven for beste film.)
