PÅ KINO 27. OKTOBER 2023: Så er det endelig klart for årets mest omdiskuterte film i USA på norske kinoer, ikke først og fremst på grunn av innholdet, men på grunn av hvem som har trykket den til sine bryst.
Flere på ytre høyre på den politiske skalaen har nemlig tatt den til inntekt for sine verdenssyn og virkelighetsoppfatning, inkludert en tidligere president, samt den konspirasjonsglade QAnon-bevegelsen.
LES: «Sound of Freedom» er årets kinosensasjon i USA
Hvem som elsker en film og hvilke grunner de måtte ha for det, er imidlertid irrelevant for en anmeldelse. En kritiker må forholde seg til andre spørsmål, som hvordan er selve filmen, hva forsøker den å gjøre og hvor godt lykkes den med det?
«Sound of Freedom» viser seg å være et habilt og velment krimdrama med kristenkonservative verdier, men uten spor av QAnon-tankegods. Den fortjener derfor ikke stempelet som enkelte har gitt den som kulturkrigspropaganda, for den har langt enklere ambisjoner enn som så.
Regissør Alejandro Monteverde forteller kanskje historien i overkant rutinemessig, og gjør den litt tung på harelabben i visse sekvenser, men man kan nesten ikke kritisere filmens depressive budskap eller ignorere dens tunge tematikk uten å fremstå som kald og hjerteløs.
Drar på hemmelig oppdrag
Filmen skal være inspirert av de virkelige opplevelsene til Tim Ballard (Jim Caviezel), en Homeland Security-agent som etterforsker pedofile overgripere i USA. Han er imidlertid frustrert over de byråkratiske reglene som han mener er til hinder for å redde unge ofre for menneskehandel, som gjerne befinner seg utenfor USA.
ANMELDELSE: «Praying for Armageddon» er uhyggelig aktuell
Når han hører om kidnappingen av den honduranske 12-åringen Rocío (Cristal Aparicio), avlegger han et løfte til faren Roberto (José Zúñiga) at han skal redde datteren hans. Ballard har ett eneste spor å følge i Colombia, og drar på et hemmelig undercover-oppdrag for å finne jenta.
Her får han assistanse av Vampiro (Bill Camp), en skyggefull og sigarrøykende figur som viser seg å ha hjertet på rett sted, samt den rettvise politimannen Jorge (Javier Godino). De havner i en mørk verden av hensynsløse menneskehandlere, der kjøp og salg av barn er «big business», og risikoen for å bli avslørt er overhengende stor.
Åpenbart hvem filmen snakker til
For 30 år siden ville hovedrollen vært spilt av Stallone, Schwarzenegger, Seagal eller Van Damme, som alle ville ha benyttet anledningen til å meie ned et hundretalls overgripere og menneskehandlere med maskingevær.
Denne filmens skurkegalleri har da også den samme komiske todimensjonaliteten som de vi husker fra 80-tallets actionsjanger.
ANMELDELSE: «Killers of the Flower Moon» er filmkunst på høyt nivå
Nå er det isteden Jim Caviezel som spiller den hvite frelseren med en – stort sett – ikke-voldelig taktikk. Han er allerede en høyt respektert skuespiller blant et kristelig publikum, takket være rollen som selveste Jesus Kristus i Mel Gibsons voldsomme «The Passion of the Christ», som ble en gigantsuksess i 2004.
Det er derfor ikke rart at denne lille indiefilmen, med Gibson som en av produsentene, i stor grad har lyktes med å appellere til det samme publikummet. Caviezel er god som en stoisk og gudfryktig heltefigur med en sterkt samvittighetsdrevet sjeledrift, om enn med enkelte ufrivillig komiske trekk.
Når hovedfiguren blir spurt hvorfor han kjemper denne kampen, musikken stopper opp, han bøyer hodet litt frem og veser «Because God’s children are not for sale», er det så åpenbart hvem filmen snakker til, at undertegnede måtte dra litt på smilebåndet.
ANMELDELSE: «BlackBerry» er en overraskende morsom film om de første smarttelefonene
Det samme gjelder scenen som etablerer filmens tittel, som noen kanskje vil synes ligger farlig nær budskapet i sangen «Freedom Isn’t Free» fra den ironiske dukkekomedien «Team America: World Police».
Flere spennende sekvenser
Hovedfiguren er altså basert på en virkelig person, og det har vært stilt spørsmål om filmen egentlig gir oss en korrekt versjon av Tim Ballard. Mye tyder på at svaret er «nei», men på den annen side: vis meg en biografisk film som ikke dramatiserer, fargelegger og kanskje til og med overdriver sitt subjekt i en eller annen grad.
Denne filmversjonen av Ballard brukes i hvert fall i et genuint forsøk på å rette søkelyset mot en verdensomspennende sexslavehandel av små barn, noe man knapt kan klandre filmskaperne for.
Stemningen rundt «Sound of Freedom» blir likevel preget av at Ballard har blitt sterkt kritisert for sine metoder, og at han har blitt beskyldt for seksuelle overgrep av kvinner som jobbet med ham i «anti-trafficking»-organisasjonen Operation Underground Railroad.
Dette hopper filmen bukk over, men selv om historien ikke nødvendigvis dekker den hele og fulle sannhet, er hovedfiguren et effektivt midtpunkt i flere spennende sekvenser med driv, nerve og hjertebank.
Dessuten er de aller yngste skuespillerne så flinke og bedårende, og utnyttingen av deres figurer så hjerteskjærende (selv om det verste aldri blir vist, kun indikert), at man tar seg i å ønske at Liam Neeson kunne utsette skurkene for sine «very particular set of skills» fra «Taken»-filmene.
ANMELDELSE: «Bosch: Legacy» S2 er kvalitetskrim som fortsetter å imponere
Jim Caviezels fremsnakking av QAnon-konspirasjonsteorier kaster en skygge over hans innsats, og det er synd. Han har nemlig klare kvaliteter som skuespiller, også vist i filmer som «Den tynne røde linjen» og «Farlig frekvens».
Selv om han kan fremstå litt stiv, har han litt av det samme nærværet og den trygge fremtoningen som før nevnte Neeson, samt Clint Eastwoods gjennomborende ståløyne.
Det er mulig at filmens kristenkonservative agenda vil være litt for tydelig for noen, men den som måtte ha et ønske om at «Sound of Freedom» skulle være direkte dårlig fordi «feil» folk liker den, vil kanskje bli skuffet.
