PÅ NETFLIX FRA 6. DESEMBER: Det blir både klamt og ukomfortabelt når kulturkollisjonene står i kø i «Så var det jul igjen».
Vi starter i Los Angeles 1. desember, der norske Thea (Ida Ursin-Holm) bor med kjæresten Jashan (Kanan Gill) fra India. Kjærligheten ser ut til å gå på skinner – i hvert fall til Thea inviterer Jash til å bli med hjem til Norge for å feire jul.
Filmen innleder med å informere om at den er inspirert av virkelige hendelser, en historie jeg håper har mer hjertevarme enn denne forutsigbare fiksjonsversjonen.
ANMELDELSE: «Reservation Dogs» S3: Et skranglete mesterverk
For med én gang Jash ankommer Telemark, begynner absolutt alle klisjeene du kan komme på å manifestere seg. Her kan man få underholdningsverdi ut av norsk/indisk kulturkrasjbingo om man fører opp for eksempel: Inder lager for sterk indisk mat til nordmenn. Nordmenn drar med inder på ski. Inder er for høylytt. Nordmenn klarer ikke å uttale indisk navn. Sitarklimpring høres på lydsporet.
Kultur-kjedekollisjon
Og slik går no dagan. Eller minuttene, da. «Så var det jul igjen» er tross alt velsignet med kort spilletid på under 90 minutter.
Men på den tiden rekker filmen å være både masete og veldig ukomfortabel. Flere av Theas familiemedlemmer reagerer på at Jash er … spennende. Theas mor Anne-Lise (Marit Andreassen) tror den blonde taxisjåføren er Theas kjæreste, og kaller Jashan konsekvent Shazam. Theas bror Simen (Erik Follestad) er på morens side mot tradisjonsavvik, og svigerinnen Hildegunn (Veslemøy Mørkrid) tror tatoveringen hun tok i India betyr «indre fred».
ANMELDELSE: «Verdens beste jul»: Langt fra verdens beste julefilm
Jeg mener på ingen måte å antyde at hverdagsrasime eller fordommer ikke eksisterer, men når samtlige komiske situasjoner baseres på forventede kulturkrasj, blir filmen én eneste lang kultur-kjedekollisjon du ser komme.
Mange av oss har også godt av å stå i litt ubehag og kjenne på hvor klein en slik kollisjon kan være, men det som kunne vært et lettbeint skråblikk, tipper ofte over i ren eksotisme.
Troverdig snø
«Så var det jul igjen» kan minne svakt om «What’s Love Got to do with It?», som handler om britisk/pakistansk kulturkollisjon, men uten den filmens relative sjarme.
Denne nye Netflix-filmen er skrevet og regissert av Petter Holmsen som var regissør på nyinnspillingen av «Fjols til fjells» og noen episoder av «Krypto Kings», i tillegg til å være blant manusforfatterne og regissørene på «Post Mortem: Ingen dør på Skarnes».
På plussiden ser «Så var det jul igjen» koselig ut, henger sammen i klipping og har mye snø som ser ut som snø. Et varmt gyllent lys inne i varmen står i kledelig kontrast til det kalde blå lyset ute. Et par kontinuitetsbrudd i solnedgangslys spiller liten rolle.
For tynt og for tykksmurt
Og skuespillerne skjemmer seg på ingen måte bort. Også Follestad, som ganske nylig har kastet seg ut i skuespill, overbeviser som tidvis trangsynt bror. Men skuespillerne kan gjøre lite med rammene de jobber innenfor.
Filmens ukomfortable stemning blokkerer også julestemningen altfor lenge, men seere som holder ut, får en versjon av postkortjulelykke og nikk til «Love Actually» etter hvert.
Selv for en julestrømmefilmelsker blir «Så var det jul igjen» en for tynn suppe som smører for tykt på.
