PÅ NETFLIX: Benedict Cumberbatch leverer en fengslende hovedrolle som fortvilt og skyldtynget far på leting etter sin sønn i den sjangerspreke og ambisiøse miniserien «Eric».
ANMELDELSE: Hit Man – Lett å falle for
Dette er en serie som både griper som psykologisk thriller med monstermotiv, og som et stilsikkert krimdrama som graver etter konspirasjoner og maktmisbruk i 1980-tallets New York.
På ulike kanter er «Eric» ofte glimrende TV. Men etter hvert som de seks timelange episodene fylles med fantasimonster, rusmisbruk, jakten på flere savnede barn og skildringer av et gjennomkorrupt og rasistisk New York, så spriker det vel mye i seriens mange toneleier og handlingstråder.
En nysgjerrig monsterfortelling
Vincent (Benedict Cumberbatch) er skaper av og hovedrolleinnehaver i et populært dukkebasert TV-show i «Sesam Stasjon»-sjangeren. Han er hele tiden på kant med sjefer og kollegaer som vil at han skal gjøre programmet mer kommersielt. Han drikker altfor mye sprit, og han krangler daglig med kona Cassie (Gaby Hoffmann).
ANMELDELSE: Furiosa: A Mad Max Saga – Vanvittig voldsom
Så rammer tragedien. Sønnen Edgar (Ivan Morris Howe) forsvinner på vei til skolen. Og samtidig som mor og nabolag leter, styrter Vincent ned i en spiral av skyld og fortvilelse. Han blir overbevist om at han må lage en dukkevariant av sønnens fantasivenn Eric til TV-showet, for da vil Edgar skjønne at det er trygt å komme hjem. Dette pelskledde fantasimonsteret blir også Vincents brutalt ærlige «sidekick» i det rusmarinert sammenbrudd og sannhetsjakt planter hver sin hånd på rattet.
Samtidig som dette skjer, ser politietterforsker Michael Ledroit (McKinley Belcher III) saken fra en annen vinkel. Han setter Edgars forsvinning i sammenheng med en annen savnet gutt, og borer i et sakskompleks med forbindelser til griske eiendomsutviklere, korrupte politikere og mistanker om mulige seksualforbrytere.
Skiller seg virkelig ut i Netflix-katalogen
Selv om krimdramaet rundt New Yorks mørke hemmeligheter er sårt, dystert og sosialrealistisk engasjerende, så er det som leken psykologisk thriller at «Eric» virkelig skiller seg ut i et tettpakket strømmelandskap.
Portrettet av dukkemakerens desperasjon, og hans monsterfilosofiske erkjennelser – forankret i Vincents eget kreative håndverk – er seriens største attraksjon. Det gir også serien noen visuelle fargekarameller som benyttes til fiffige møter mellom det indre og den ytre handlingen.
«Eric» pleier også kunstneriske bånd til sine inspirasjonskilder. Vincent har utseendemessig et drag av dukkemakerlegenden Jim Henson («The Muppet Show», «The Dark Crystal») over seg når han er på jobb. Og «Eric» har et fengende metalag når den tar oss med bak kulissene til dukkeprogrammet «Good Day Sunshine» – som er serien inne i serien.
Det gjør at «Eric» oppleves som en hommage til dukkekunstens TV-røtter, men også en leken og ambisiøs utvidelse av hvordan kosedyrlignende dukker kan brukes kunstnerisk i utforskning av mørke og vanskelige sider av relasjoner mellom barn og voksne.
Byr på noen av TV-årets merkeligste høydepunkt
Jeg blir ikke overrasket om Benedict Cumberbatch får en Emmy-nominasjon for rollen som dukkemakeren Vincent.
Den replikksterke stjernen er i sitt ess når han spiller ut kontrastene og konfliktene som herjer i det Vincents indre tumulter krasjer med sorg, rusmisbruk og forsøk på å holde fasaden.
Her trekker også Cumberbatch en del på det imponerende og minneverdige arbeidet han la ned i sin versjon av Sherlock Holmes. Den aggressive og arrogante insisteringen på å ha rett i kamp mot indre demoner og fornuftige medmennesker er ikke lett å få til med troverdighet, men «Sherlock»-stjernen gjør det på en måte som både griper og underholder med vittige nyanser og sofistikert mimikk.
ANMELDELSE: En del av deg – Gripende godt
Selv om jeg ikke synes summen av «Eric» blir større enn de velspilte delene den er satt sammen av, så er dette en serie som likevel anbefales for sin nysgjerrighet og sin kompromissløse vilje til å blande sjangeruttrykk fra blant annet storbykrim, barne-TV og psykologisk thriller.
Resultatet er en rar, ujevn og litt langdryg monsterhistorie, som byr på noen av TV-årets merkeligste høydepunkt.
«Eric» hadde premiere på Netflix 30. mai. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
