PÅ DISNEY+: Et drap på en jediridder, og spor i retning gamle mørke krefter, setter i gang handlingen i Star Wars-serien «The Acolyte».
I likhet med både «House of the Dragon» og «Ringenes herre: Maktens ringer» så er dette en forløperserie. Handlingen foregår omtrent hundre år før vi blir kjent med våre venner i Skywalker-sagaen.
ANMELDELSE: Hit Man – Et åpenbart publikumsfrieri
Det gir serien en frisk følelse av upløyd planet, samtidig som det lugger litt i etableringen av nye rollefigurer, kantete toneskifter, stiv dialog og et krimmysterium som ikke helt finner sjangerbalansen i de første episodene.
Men som alltid i Star Wars-universet er det håp. I «The Acolyte» hviler det etter fire episoder på at en ny hjelmkledd skurk og en mulig mørk jedihemmelighet kan lyse opp skjermen med eventyrkraft.
For enda lenger siden, i en galakse langt borte
Handlingen foregår i High Republic-æraen – en tilsynelatende fredstid hvor jediordenen er på høyden av sin innflytelse i galaksen.
ANMELDELSE: Andor – en forfriskende seriøs tone
Men freden trues da en jediridder blir drept av en maskert kvinne med kjennskap til kraften. Jedimesteren Sol (Lee Jung-jae) blir bedt om å etterforske raskt og stille. Hvis det kommer frem at det finnes ukjente mordere som kan bruke kraften, så vil det sette jediene i et svært dårlig lys – noe som også kan få politiske følger.
Sporene leder mot en tidligere elev i jeditempelet, men etter hvert som flere jediriddere blir angrepet, så avsløres omrisset av en større trussel – en slik som jediene trodde de hadde beseiret for lenge siden.
ANMELDELSE: Furiosa: A Mad Max Saga – Vanvittig voldsom
Uten å avsløre for mye, så er det også flere nye stjerner som her gjør kule entreer i Star Wars-universet. Carrie-Anne Moss tar med seg litt «The Matrix»-karisma inn i galaksen. Jodie Turner-Smith er fengende som hekselederen Mother Aniseya. Og «Squid Game»-stjernen Lee Jung-jae svinger meget godt som egenrådig jediridder.
Jeg hadde håpet på større originalitet
Det er gøy å kaste seg ut i en live-action-serie som ikke er direkte knyttet opp til allerede kjente rollefigurer. Og det er kult å se jedikulturen i sine velkledde og elegante velmaktsdager.
Her er det også lovende takter når det gjelder nyanseringer i hvordan kraften kan brukes av ulike kulturer, og hva det gjør med fremmedfrykt og behov for kontroll – noe som inkluderer jediordenens svakheter og politikkens farer.
Men «The Acolyte» faller likevel raskt inn i kjente, kjære og ganske forutsigbare Star Wars-mønster vi har sett før i både trilogier og serier.
Coruscant og jeditempelet er igjen sentrale arenaer, og hvis du spiller Star Wars-bingo får du kjapt krysset av for søt ny droidevenn, ung helt som bor på romskip, lærling og mester, en ny dyster hjelm, kjente sitat, og en drøss med sweeps.
Mye av dette er til glede for fansen, og det ligger kjærlighet fra serieskaper Leslye Headland i det hun lar visuelle signaturtrekk og fantasirikdom vokse ut av det originale filmuniverset og inn i nye frodige skogsplaneter, tøffe barslagsmål og minneverdige dukkeskapninger.
Men jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde håpet på mer originalitet, særpreg og friskere narrative takter når det endelig skulle brukes masse penger langt borte fra Skywalker-sagaen. De lange skyggene fra nevnte saga legger også en liten spenningsdemper for denne, så langt ganske ordinære, Star Wars-historien – all den tid vi vet hvor jediene er på vei, og hvor feil de tar når det gjelder en del sentrale antagelser.
Sjangerblanding i ubalanse
Den kruttsterke «Andor»-serien beviste hvor suverent god Star Wars kan være når en tar tydelige tonevalg bort fra eventyrstilen, og fullstendig omfavner andre sjangeruttrykk. Med 70-tallets spionfilmer som ledestjerne og undertrykkelse som tema, viste serieskaper Tony Gilroy hvordan nye stil- og sjangeruttrykk kunne brukes til å fortelle helt særegne historier fra dette universet.
«The Acolyte» prøver også på et vis å dyrke en egen sjanger ved å plassere et krimmysterium i senter for handlingen, men dette blir raskt en sjangerblanding i ubalanse.
Som krimserie er dette en etterforskning med lite driv og kløkt over detektivarbeidet, og det blir mange toneskifter underveis. Serieskaper Leslye Headland vil ha med litt av alt fansen liker med Star Wars, og fyller ut sine episoder med lettbent komedie, opprivende familiedrama, politisk spill, velkoreografert kampsport og til og med et musikalsk nummer.
Hver for seg er det mye bra, men det blir mange forstyrrelser i seriekraften.
Klassiske Star Wars-sitater om dårlige følelser og feller serveres flatt og kunstig tett, og sammen med stivt fremført barishumor, noen veldig plutselige overganger og klønete etterforskning sørger det for at jeg til tider blir litt tatt ut av opplevelsen.
«The Acolyte» begeistrer med nye horisonter, stilig verdensbygging, flotte kostymer og glimt av den unike Star Wars-nostalgien. Og jeg er hektet godt nok på det overhengende mysteriet til å se frem til neste episode. Men dette var en ujevn start på et, så langt, middels engasjerende romeventyr.
«The Acolyte» har premiere på Disney+ 5. juni med to episoder. Denne anmeldelsen er basert på 4 av 8 episoder.
